I en sak først publisert på NRK Nyheter 16.04.2024, UDI henlegger tusen asyljuks-saker – NRK Norge – Oversikt over nyheter fra ulike deler av landet, framstår det som at UDI lar tusen personer få bli til tross for juks. Det er ikke tilfellet.
NOAS har i vår rapport om tilbakekall gått nærmere inn i tilbakekallstematikken, hvor vi bla belyser følgende:
Tilbakekallssaker har siden 2017 vært en prioritert portefølje. UDI skal prioritere både opprettelse av nye saker og pågående tilbakekallssaker. Hvert år opprettes flere hundre tilbakekallssaker.
Samtidig ender få tilbakekallssaker med utreiseplikt. Under halvparten av opprettede tilbakekallsaker ender med et vedtak om tilbakekall, blant annet som følge av at tilbakekallssaker kan være åpnet på for tynt grunnlag eller at mistanke ikke blir bevist. I over halvparten av sakene som får vedtak om tilbakekall, får personen en ny oppholdstillatelse.
Vi dokumenterer også at det at det åpnes tilbakekallsvurdering har store konsekvenser for personen det gjelder. Det er svært lang saksbehandlingstid i tilbakekallssakene, i en betydelig andel av sakene er saksbehandlingstiden over fem år. Med en pågående tilbakekallssak legges andre tilknyttede saker i bero. Det betyr at oppholdstillatelse og reisebevis ikke fornyes, man ikke kan reise til utlandet og blir uten gyldig legitimasjon i Norge. Livet settes på vent, noe som påvirker psykisk helse negativt. Nær familie får heller ikke komme på familieinnvandring fordi slike saker stilles i bero. Sivilombudet har stilt seg kritisk til UDIs praksis, blant annet av hensyn til retten til familieliv, som er en viktig menneskerettighet.
Tilbakekallsprosessen mangler viktige rettssikkerhetsgarantier. I undersøkelsesperioden gis personen som har fått en sak mot seg lite eller ingen informasjon, ikke gratis rettshjelp, og retten til innsyn i egne saksdokumenter utsettes. Personen mangler derfor viktige rettssikkerhetsgarantier i en avgjørende fase av saken. NOAS erfarer at politiet har utilstrekkelig kompetanse blant annet når det gjelder hva som gir grunnlag for tilbakekall og på å tilrettelegge samtalene for den aktuelle gruppen. Samtidig ser vi altså eksempler på at tilbakekallssaker er åpnet på for tynt grunnlag. Vi ser også vilkårlige eksempler på at politiet åpner straffesak og foretar avhør i stedet for forvaltningsintervju, lenge før utlendingssaken er avgjort og det er slått fast at personen har brutt utlendingsloven.
Sagt på enkelt norsk; blant disse tusen sakene, er det mange hvor man rett og slett ikke har grunnlag for å si eller ikke kan bevise at vedkommende har oppgitt feil informasjon til norske myndigheter. Dette kommer ikke tilstrekkelig fram i artikkelen til NRK. Henvisningen til «asyljuks» i tittel og ingress fremstår direkte villedende.
Av Mads H. Almaas
Generalsekretær
NOAS, Norsk Organisasjon for Asylsøkere
