Regjeringen har lagt fram en ny boligmelding, 11 år etter den forrige. I den nye meldingen er leiesektoren viet stor plass, og selv om det absolutt finnes lyspunkter, skorter det på tiltak for leiesektoren.
I mars 2024 la regjeringen fram boligmeldingen Ein heilskapleg og aktiv bustadpolitikk for heile landet. Dette var den første stortingsmeldingen om bolig siden 2013 og Regjeringen Stoltenbergs boligmelding Byggje – bu – leve. Den forrige stortingsmeldingen viste ambisjoner om gode boliger for alle – også i leiesektoren – og om boforhold som skulle fremme velferd og deltakelse. Blant annet skulle regjeringen legge fram forslag til endringer i husleieloven for å utvide minstetiden for leiekontrakter fra tre til fem år, om utviding av Husleietvistutvalgets virkeområde, styrking av leieboerorganiseringen og
tiltak for å skaffe flere offentlige og private leieboliger. Ti år senere er kun ett av disse målene nådd – HTUs virkeområde er utvidet. Leiesektoren er i krise, tilbudet av leieboliger er synkende, leieboere har lav botrygghet og leieboerorganiseringen er på mindre enn 1 prosent – selv om Leieboerforeningen nå ser en økning på hele 22 % i nyinnmeldinger grunnet den vanskelige situasjonen på leiemarkedet.
Endelig en ny boligmelding
Nå har regjeringen lagt fram en ny boligmelding, der leiesektoren har fått en sentral plass. Leieboerforeningen har lest meldingen med stor interesse, og ser at regjeringen har truffet godt med sin problembeskrivelse av leiesektoren. Noen av tiltakene regjeringen foreslår, er også gode og vil kunne bidra til å snu den negative utviklingen i leiesektoren. Flere av tiltakene som nevnes er riktignok allerede gjennomført, som lovutvalg for ny husleielov og utvidelse av HTUs virkeområde. Boligmeldingen er omfattende, og vi har plukket ut noen av tiltakene som vi mener er viktigst å sette søkelys på.
De gode nyhetene
Husbanken, som lenge var statens viktigste boligpolitiske verktøy, har de siste årene krympet inn og fått sitt mandat betydelig innskrenket. Nå skal Husbanken styrkes, i tråd med Hurdalsplattformen. Blant annet skal Husbanken få en nasjonal fagrolle for leiemarkedet. Dette er et viktig tiltak som vil bidra til å sikre god og riktig kunnskap i kommunene og i forvaltningen. Regjeringen vil også sende på høring et forslag om endring i Plan- og bygningsloven slik at kommuner kan regulere disposisjonsform – altså at kommunen kan kreve en viss andel leieboliger, leie-til-eie m.v. i et byggeprosjekt. Leieboerforeningen mener at det også må åpnes for å kunne regulere til kommunale boliger og ikke-kommersielle boliger, og dette er noe av det vi spiller inn til Stortinget.
Det nasjonale forskningssenteret BOVEL skal videreføres. Senteret har blitt en svært viktig ressurs for å forstå de boligsosiale utfordringene vi står overfor. BOVEL samler kompetanse fra ulike fagfelt og har levert viktig forskning på blant annet kommunal boligsektor i Norge. Leieboerforeningen har lenge pekt på kunnskapshullene i norsk boligpolitikk. De senere årene har vi fått mer kunnskap om hvordan boligpolitikken fungerer, men det er fremdeles et stort behov for kunnskap – ikke minst om den private leiesektoren, og vi er derfor glade for at BOVEL skal finansieres videre. Leieboerforeningen har samarbeidet mye med BOVEL de siste årene, og ser fram i mot ny forskning herfra.
Medvirkning i leiesektoren og Leieboerforeningens innsats på dette feltet har også blitt avsett med betraktelig plass i meldingen. Leieboerforeningen er glade for at foreningens arbeid med leieboermedvirkning på individ- kollektiv og systemnivå nå blir løftet fram av regjeringen, i tråd med den nasjonale boligsosiale strategien Alle trenger et trygt hjem.
Men noe mangler
Boligmeldingen er svak når det kommer til hvordan man skal skaffe til veie flere utleieboliger som følge av økt etterspørsel. Regjeringa sier at den skal øke Husbankens rammer til utlån til kommersielle utleieaktører som samarbeider med kommunen og hvor kommunen får tildelingsrett til en andel av boligene (tilvisningsmodellen). Samtidig har regjeringen fjernet tilskuddet til å bygge nye kommunale utleieboliger og dermed kommer kommunen i en dårligere posisjon.
Regjeringen drøfter heller ikke hvordan den vi skal møte en situasjon hvor det blir færre utleieboliger. Det har det siste året kommet fram tall som viser at det er færre som leier ut sekundærboliger, trolig som følge av endrede skatteregler. De siste månedene har også flere større, profesjonelle utleiere varslet at de selger ut deler av virksomheten. Heimstaden alene skal selge nesten 2200 utleieboliger i Oslo.
Et svar på denne utfordringen er å satse på langsiktige ikke-kommersielle og allmenne utleieboliger, men her er boligmeldinga veldig svak og utydelig. Det kommer ingen konkrete forslag til tiltak for hvordan man kan stimulere en nonprofit utleiesektoren.
Kommersielle utleiere blir altså pekt ut som løsningen for å dekke behovet for boliger for vanskeligstilte, i tillegg til kommunale boliger. En slik løsning fører til en forskjellsbehandling mellom kommersielle og ikke-kommersielle. En ikke-kommersiell utleiesektor vil kunne levere leieboliger med langsiktige leiekontrakter, overkommelige husleier og et sterkt beboerdemokrati. Det er på tide at Husbanken utvikler en finansieringsordning som skal stimulere ikke-kommersielle aktører. Tiltakene som skal sikre en bærekraftig kommunal leiesektor, er mangelfulle. Det eneste håndfaste tiltaket er det kommunale saksbehandlingssystemet Kobo, mens det viktigste tiltaket – Husbankens tilskudd til utleieboliger, ikke videreføres. Norske kommuner er tydelige på at de har et stort behov for kommunale boliger. Vi stiller oss tvilende til at et mer effektivt saksbehandlingssystem vil korte ned køene på kommunale boliger. Det er boliger kommunene trenger mest av alt, og i et saksbehandlingssystem er det ingen som kan bo.
De boligsosiale utfordringene er nå så store at vi trenger en fullstendig gjennomgang av de boligsosiale virkemidlene, og vi trenger en boligsosial reform som setter leieboeren i fokus, heller enn kommunen.
Bostøtta – igjen…
Bostøtte er et viktig statlig virkemiddel for de mest vanskeligstilte husholdningene på
leiemarkedet. Bostøtten har flere svakheter og ble i mange år ikke oppjustert i takt med
prisstigningen. Reglene for beregning av egenandel og taket for boutgifter som tas med i
beregningene slår hardt ut, og både regjeringens egen ekspertgruppe og uavhengige forskere
har pekt på at det enkelt kan tas grep for at bostøtten skal bli mer treffsikker og
hensiktsmessig. I boligmeldingen sier regjeringen gjentatt ganger at den skal fortsette å
vurdere mulige endringer i bostøtten, men uten å forplikte seg.
En forbedring av bostøtten som ble innført i desember 2021 som følge av korona, høye
strømutgifter og dyrtid ble fjernet i april 2024. Anslagsvis 20 000 husstander falt ut av
bostøtteordningen fordi inntektsgrensene ble lavere og egenandelen høyere.
Stortinget må videreføre den midlertidige ordningen som ble fjernet 1. april inntil bostøtten er gjennomgått på nytt og forsterket.
Vil du lese mer?
Her finner du boligmeldinga
