Nå i 2024 kommer både den nye langtidsplanen for Forsvaret og en ny utgave av Forsvarsanalysen, FFIs egen oppsummering. Hvordan bidrar instituttets analytikere? Dagfinn Vatne er en av forskerne bak.
– Vi kan ikke si mer om framtiden enn andre. Men vi har en metodikk som kan hjelpe Forsvaret å stå bedre rustet enn det ellers ville ha gjort.
Det sier sjefsforsker Dagfinn Furnes Vatne. Han er operasjonsanalytiker ved FFI, der han tilhører avdeling Strategiske analyser og fellessystemer.
Et tiår med analyser
Den ugraderte versjonen av Forsvarsanalysen får mye oppmerksomhet når den legges fram, i år for tredje gang. Analysen oppsummerer en rekke av de rapportene som Vatne og kollegene hans hele tiden arbeider med.
Operasjonsanalyse er et viktig grunnlag. Vatne har nesten utelukkende beskjeftiget seg med dette det siste tiåret.
– Jobben vår handler særlig om å se på hvilke evner Forsvaret trenger å ha i framtiden. I vår verden kaller vi disse evnene for kapabiliteter. Jeg gjør blant annet kapabilitetsanalyser av de nye scenarioene våre. Et scenario er en tenkt situasjon som under gitte omstendigheter kan bli virkelighet, forklarer han.
For et par år siden reviderte FFI-forskerne scenarioporteføljen sin grundig.
– Vi har nå analysert den for å finne ut hvilke kapabiliteter og hvilken kapasitet Forsvaret bør ha. Vi er inne i dokumentasjonsfasen nå, og skriver en FFI-rapport om det. Her beskriver vi scenarioene og forklarer kapabilitetskravene.
Litt om alt
Vatne samarbeider med en håndfull andre operasjonsanalytikere. Alle jobber med langtidsplanlegging.
– Rollen vår er å kunne «litt om alt». Vi må være gode på å forstå operative behov og ambisjoner, og på å sette det hele inn i en sammenheng. Vi er i tett kontakt med andre på avdelingen vår, og ved instituttet, etter behov. Vi snakker med offiserer og andre analytikere som jobber med militære operasjoner, sikkerhetspolitikk og forsvarsøkonomi. Ofte trenger vi innsikt og informasjon om spesifikke teknologiområder eller taktiske problemstillinger. Da oppsøker vi de relevante fagmiljøene, som vi vet kan hjelpe oss med det.
Kart og krigsspill
Forskerne studerer situasjoner som kan uttrykkes på kart, og diskuterer hvilke muligheter som kan foreligge her.
– Noen ganger gjennomfører vi krigsspill. Iblant lager vi kvantitative modeller for beregninger av kapabilitetskrav, men som regel finnes det andre miljøer på instituttet som gjør det bedre enn oss. Da jobber vi med å finne ut hvordan vi kan innpasse resultatene deres i de overordnede analysene våre.
Inviterer Forsvaret
Presise formuleringer og gode framstillinger er viktig for Vatne og kollegene hans: Mye tid går med til skriving og kommunikasjon.
– Det er fordi vi er helt avhengig av samarbeid med Forsvaret og Forsvarsdepartementet. Det gjelder i både utviklingen og analysen av scenarioene. På avdelingen har vi faste offiserer fra Hæren, Sjøforsvaret og Luftforsvaret. Vi inviterer mange fra Forsvaret på gjennomganger av scenarioer hos oss. Det går også den andre veien: Vi oppsøker dem for å få hjelp til å forstå hvordan avdelinger i Forsvaret opererer. Ofte får de kommentere de skriftlige produktene våre, slik at vi får luket ut misforståelser. Iblant er vi også med i arbeidsgrupper i Forsvaret eller departementet, for eksempel i forbindelse med fagmilitære råd.
En anvendelig jobb
Hvordan får en denne typen jobb? For Dagfinn Vatnes del handlet det om han ville gjøre noe annet og litt mer anvendt da han var ferdig med doktorgraden sin i matematikk ved NTNU.
– Dette var den første jobben jeg søkte på, i 2009. Jeg hadde ikke veldig klart for meg hva jeg gikk til. At jeg har blitt her så lenge er jo et tegn på at det var et lykkelig valg.
Dette er ikke den delen av forsvarsforskningen som krever mest feltarbeid.
– I hovedsak er det en kontor- og møteromsjobb. Likevel blir det litt reising, mest for å besøke ulike avdelinger i Forsvaret. Vi har alltid behov for å lære mer om hvordan de opererer, og å utveksle ideer med dem. Vi samarbeider også med tilsvarende miljøer i partnerland. Slik blir det noe internasjonal aktivitet også.
To viktige bruksområder
Resultatene fra forskningen brukes hovedsakelig på to måter.
– For det første inngår de i FFIs vurdering av hvordan Forsvaret bør utvikle seg. Det er dette som presenteres i Forsvarsanalysen. For det andre blir resultatene herfra del av grunnlaget som Forsvarets militære og politiske ledelse har tilgjengelig når de skal utforme framtidens forsvar. Langtidsplanprosessene er ikke nødvendigvis så synlige utad, men vi har interne kanaler der vi kan spille inn resultatene våre.
Best mulig underlag
Forskerne i Vatnes avdeling får jobbe med mange interessante problemstillinger.
– Oppgavene ligger i skjæringspunktet mellom militære operasjoner, teknologiutvikling, strategi og politikk. Slik får vi samarbeide med flinke mennesker fra mange forskjellige fagområder. Det er veldig lærerikt. Det er fint å kunne bidra til at beslutningstakerne har et så godt underlag som mulig når vanskelige avgjørelser skal tas. Som alle de andre forskerne her er jeg opptatt av at Forsvarets ressurser skal brukes på best mulig måte.
