Den 14. desember 2023 ble det enighet om EUs Corporate Sustainability Due Diligence Directive (CSDDD). Nå gjenstår bare formell godkjenning tidlig i 2024. Direktivet innebærer krav om at store selskaper skal identifisere, håndtere og rapportere risiko knyttet til menneskerettigheter og miljø i egen virksomhet og i leverandørkjedene sine.
– Det er en stor historisk milepæl at EU nå for første gang lovpålegger virksomheter over en viss størrelse å utføre aktsomhetsvurderinger på menneskerettigheter og miljø. Hittil har det bare vært noen enkelt land som har hatt aktsomhetsvurderingslover slik som åpenhetsloven i Norge, Modern Slavery Act i Storbritannia, Devoir de Vigilance i Frankrike og due diligence loven i Nederland. Medlemmer i Etisk handel Norge rapporterer allerede på miljø og menneskerettigheter og vil trolig ha fordel av at de ligger i forkant av CSDDD, sier daglig leder i Etisk handel Norge Heidi Furustøl.
– Det er et skår i gleden at finanssektoren er unntatt CSDDD, men heldigvis er det skrevet inn en mulighet for å ta finans inn i direktivet ved en fremtidig revisjon.
– Siden CSDDD og bærekraftsrapporteringsdirektivet fra EU krever både miljø og menneskerettigheter, tror jeg dette også får fortgang på å få inn miljø i en revidert åpenhetslov. Vi vet ikke når lovrevisjonen av åpenhetsloven kommer, men trolig kjappere enn mange tror, sier Furustøl.
Nedenfor følger en oppsummering av det endelige forslaget, som vår søsterorganisasjon ETI Sweden har skrevet på sine nettsider.
Plikt til å utføre due diligence
Kjernen i direktivet er at selskaper skal gjennomføre due diligence (tilbørlig aktsomhet) for å identifisere, forhindre, begrense og rapportere faktisk og potensiell negativ påvirkning på menneskerettigheter og miljø.
Kravene omfatter selskapets virksomhet, datterselskaper og forretningsforbindelser i hele leverandørkjeden. Verdikjeden «nedstrøms» inkluderer kun transport, lagring og avfall (ikke bruk av produkter/tjenester).
Risikobaserte aktsomhetsvurderinger
Aktsomhetsvurderingsarbeidet skal være risikobasert, noe som betyr at selskaper skal identifisere de alvorligste risikoene og om nødvendig prioritere hvilke som skal håndteres basert på alvorlighetsgrad og sannsynlighet.
Selskaper som omfattes
Direktivet vil gjelde for selskaper med over 500 ansatte og med en global nettoomsetning på €150 millioner. Det inkluderer også selskaper med over 250 ansatte og global nettoomsetning på €40 millioner, der minst €20 millioner er generert innenfor følgende høyrisikobransjer: tekstil, klær og sko, landbruk, skogbruk, fiske, mat, landbruksråvarer, mineraler og bygg. Selskaper utenfor EU med over €300 millioner i nettoomsetning innenfor
EU omfattes også. Det betyr at en god del selskaper i Norge må levere på direktivet. (går det an å finne ut hvor mange mon tro?)
Finanssektoren og offentlig sektor
Finanssektoren vil midlertidig bli unntatt fra direktivet, men en gjennomgangsklausul gir mulighet for å inkludere sektoren på et senere tidspunkt. Finansselskaper omfattes imidlertid av kravene knyttet til klima (se nedenfor).
Offentlig sektor omfattes ikke av direktivet, men overholdelse av direktivet kan brukes som et kriterium i offentlige anskaffelser.
Interessentenes rolle
Gjennom due diligence-prosessen skal selskaper sikre meningsfylt engasjement med interessenter, inkludert dialog og konsultasjon med berørte parter.
Klimatilpasningsplan
Selskaper skal vedta en klimatilpasningsplan i tråd med Parisavtalen, som sikrer at forretningsmodeller er i samsvar med målet om å begrense global oppvarming til 1,5°C. Selskaper med over 1 000 ansatte kan innføre økonomiske insentiver for ledelsen hvis de gjennomfører planen.
Definisjoner
For å tydeliggjøre hva menneskerettigheter og miljøspørsmål innebærer, lister direktivet opp flere internasjonalt anerkjente konvensjoner, inkludert FNs konvensjon om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter, barnekonvensjonen og konvensjonen om sivile og politiske rettigheter.
Ytterligere konvensjoner og standarder kan legges til i delegerte handlinger når direktivet er ratifisert.
Sanksjoner og tilsyn
EUs medlemsland vil utnevne et tilsynsorgan som overvåker om selskapene overholder loven. Selskaper som bryter loven risikerer bøter på opptil 5% av den globale nettoomsetningen.
Sivilrettslig ansvar
Personer som er berørt, vil kunne saksøke selskaper innenfor en femårsperiode. Dette gjelder tilfeller der selskapet har forårsaket negativ påvirkning gjennom forsett eller uaktsomhet. Berørte parter vil kunne representere av sivilsamfunnsorganisasjoner og fagforeninger.
Neste steg
Direktivet skal nå godkjennes og formelt vedtas av Det europeiske rådet og EU-parlamentet. I forbindelse med dette vil også loven bli publisert. Dette forventes å skje tidlig i 2024.
Deretter har medlemslandene to år på seg til å inkorporere direktivet i nasjonal lovgivning. Implementeringen av loven vil skje trinnvis: etter 3 år for selskaper med over 1 000 ansatte (2027), etter 4 år for selskaper med over 500 ansatte (2028) og etter 5 år for selskaper med over 250 ansatte innenfor høyrisikobransjer (2029).
Ønsker du å vite mer?
Har du spørsmål om direktivet eller hvordan ditt selskap kan forberede seg, kontakt oss gjerne på [email protected]
Etisk handel Norge følger lovutviklingen i EU nøye, og skal blant annet ha kurs i CSRD-direktivet 23. januar.
