De høye leieprisene bør skremme politikere, utleiere, leieboere og alle aktører i boligmarkedet. Etter å ha lest gjennom denne første setningen vil jeg korrigere meg selv: de høye leieprisene bør skremme alle.
De faktiske forholdene er at det er meldt inn oversikter som viser at leieprisene i Oslo steg 5,3% i perioden 1. januar til 31. mars 2023, og leieprisene i Oslo steg 11,9% i perioden 1. april 2022 til 31. mars 2023. Det er nok slik at Oslo fører an, men leiemarkedet i andre deler av landet har også merket leieøkningene.
I fjor viste Kommunal- og distriktsminister Gjelsvik til at husleieloven ikke tillater urimelig høy leiepris. Husleieloven hjelper likevel ikke, fordi det er dette som er markedspris. Husleielovens regel er at det markedet til enhver tid er villig til å betale i leie er ikke rettslig sett urimelig etter det alminnelige leieprisvernet. Det er likevel ikke slik at Kommunal- og distriktsminister Gjelsvik er uten virkemidler i redskapskassa. Dette er faktisk tatt opp i grunnlaget for husleieloven (NOU 1993:4). Blir leieprisene urimelig høye, så kan regjeringen gripe inn med forskrift om leieprisregulering og leieprisstopp. Adgangen til dette er i husleielovens § 4-6.
Det er ikke vanskelig å se at leieprisene helt konkret på bestemte steder har økt langt over det som kan bli begrunnet med Norges Banks økning av styringsrenta. Styringsrenta økte fra 0,75 5. mai 2022 til 3,25 4. mai 2023. I samme periode (april 2022 til april 2023) steg konsumprisindeksen med 6,44 %. Det er heller ikke vanskelig å se at leieprisene – typisk i Oslo – kan være økt slik at leieboeren ikke har råd til å betale den økte leien. Dette vil da skje når leieboeren får tilbud om ny leiekontrakt til vesentlig høyere leie etter utløpet av en tidsbestemt leiekontrakt.
Det er opplagt at det er penger å tjene på utleie, særlig i områder med stor tilflytting og gjennomstrømming med innflyttere. Dette vil jo ikke bare omfatte Oslo. Det vil også gjelde alle steder med undervisningsinstitusjoner. Disse høye leieprisene vil bli særlig merkbare ved oppstart i sensommer med nye skoleelever og studenter på leiemarkedet. Høy boligleie og den dokumenterte økningen i husleie vil da bli et problem for som kan berøre enda større deler av befolkningen. Privatøkonomien til skoleelever og studenter vil i enda større grad avhenge av foreldreøkonomi.
Urimelig høy markedsleie er ikke et uløselig problem, og er virkemidler å bruke, selv i en gammeldags husleielov med markedsleieregler. Husleieloven sier selv at regjeringen kan sette både leiestopp, maksimalpriser, og fastsette hva som er gjengs leie. Dette kan den gjøre både på bestemte steder, og/eller innenfor bestemte tidsperioder, og for bestemte typer leieforhold. Dette er ikke å gjeninnføre husleieregulering, men å bremse en helt urimelig økning i husleiene.
Det er på tide å adressere urimelige husleier og innse at også markedsleie kan være urimelig høy.
Av Tom Risa
advokat Leieboerforeningen
