– Vårt mål er å få til et norsk satellitteventyr som vil løfte romindustrien, sier Eirik Lie, administrerende direktør ved Kongsberg Defence & Aerospace.
Sommeren 2022 ble det kjent at Kongsberg vil bygge sin egen helkommersielle satellittkonstellasjon for maritim overvåking (NX3). Like etter kunngjorde selskapet at de kjøper opp Nano Avionics, en satellittprodusent i Litauen.
Kongsberg har satset stort på romvirksomhet de siste årene. De er involvert i alle de tre norske satellittkonstellasjonene som skal skytes opp fram mot 2027 (se oversikt side 7).
NX3 satellittene skal bygges i Vilnuis. Nyttelasten – instrumentene og sensorene i satellitten – bygges i Norge. Som et ledd i satsingen er et nytt 6.000 kvadratmeter stort bygg med renrom og produksjonslokaler under oppføring på Kongsberg. Her skal Kongsberg utvikle og produsere produkter som skal skytes ut i verdensrommet.
– Vi ønsker nasjonal kontroll. Finmontering av satellitter, med sensitive programmer, nyttelast og kryptering skjer på graderte fasiliteter. Dette er samme steder vi produserer missiler og deler til F-35, forteller Harald Aarø, sjef for romvirksomhet og overvåking i Kongsberg Defence & Aerospoace AS.
Gjør ny teknologi operativ
Investeringen i nytt bygg og de tre satellittene har en totalramme på om lag 300 millioner kroner. Forsvaret er tenkt som hovedkunde, men Kongsberg ser også et marked for data fra NX3 satellittene internasjonalt.
– Vi er i dialog med en rekke land, og ser blant andre Storbritannia, Austraila, New Zealand, Chile, Bermuda og Indionesia som potensielle kunder, sier Aarø.
Konstellasjonen skal opereres av Kongsberg Satellite Services (KSAT). De er en verdensledende leverandør for mottak av satellittdata og har bakkestasjoner 26 ulike steder i verden.
– NX3 er en videreutvikling av instrumentene som sitter i testsatellitten NorSat-3. Det nye er å implementere teknologien i operativ bruk. Her ligger mye av investeringen, forklarer Aarø.
For jobben er ikke ferdig når satellitten er i lufta. Utfordringen er å håndtere datastrømmen og få opplysningene tidsriktig opp på de relevante skjermene hos Forsvaret.
– Vi må utvikle algoritmer og maskinlæring for å tolke bildene og skille ut det som er verdt å se nærmere på. Vi må utvikle systemer for å styre og operere satellittene. Forskningsaktig software må strømlinjeformes og tilpasses kundene. Og vi må sørge for at sensitive data ikke kommer på avveie. Det er arbeidskrevende å operasjonalisere og industrialisere et slikt system, sier Aarø.
– Når konstellasjonen er i omløp vil en satellitt passere over nordishavet en gang i halvtimen. Da vil vi få operasjonalisert NorSat-3-teknologien til å bli noe mer enn en test og en demo.
