Mannen med det gylne teleskop

Sjefsforsker Magnus Haakestad tester hvordan vi kan spore satellitter og laste ned data fra verdensrommet med laser.

I nær framtid regner vi med at det blir vanlig at satellitter kommuniserer seg imellom med laser. Det åpner også for muligheten til å laste ned data fra satellitter med laser.

Dette vil revolusjonere hvordan vi bruker satellitter til kommunikasjon og overvåking. Nedlastingen kan gå mye raskere. Dessuten er kommunikasjon med laser mer jammesikkert.

Men først er det en del praktiske problemer som må løses: For å laste ned data med laser fra satellitt, må du klare å følge satellitten veldig presist med teleskopet du skal bruke. Det holder ikke å vite hvilken bane satellitten har. Du må ha optisk finsporing.

Å laste ned data via laser krever også mye av optikken du har i mottakeren. Dessuten er du avhengig av fri sikt, så du må i praksis ha et nettverk av bakkemottakere for å sikre at du klarer å laste ned data når du trenger det.

77D142ED-EDA0-43BC-A543-801ED6E3C145.jpg

Magnus Haakestad jobber egentlig med luftvern, men han har et sideprosjekt der han skal teste satellittsporing og datanedlasting.

For å teste ut teknologien har Magnus kjøpt inn et splitter nytt teleskop og en egen kuppel der teleskopet skal bo. I april ble test­satellitten NorSat-TD skutt opp. Satellitten er et samarbeid mellom Norge, Italia, Frankrike og Nederland. Det er blant annet denne Magnus skal følge med sitt teleskop.

Hvorfor er det gull i teleskopet? Det et rett og slett et slags speil med et tynt lag gull. Gull er godt egnet til å reflektere infrarødt lys, og brukes som en del av mekanismen for å samle laserstrålen i teleskopet.

OR4A3619.jpg
Magnus har kjøpt en motorisert glassfiberkuppel der teleskopet skal bo.

Denne nettsiden benytter cookies. Ved å fortsette, godtar du vår bruk av cookies.  Les mer