Boligbehovskartleggingen i bydelene i Oslo er ferdig, tallene er kvalitetssikret av Velferdsetaten, og Temaplan for Oslo kommunes behov for kommunale boliger er ute på høring med frist 23. juni. Temaplanen tar utgangspunkt i boligbehovskartleggingen.
Det tydeligste som kommer fram i boligbehovskartleggingen er at det er behov for mange flere kommunale boliger, og da særlig samlokaliserte boliger med base, med ulik grad av bemanning. Dette er boliger som ikke finnes i særlig grad på markedet, og som kommunen må bygge i egen regi. En bydel melder om at «Boligmangelen oppleves som prekær, samtidig som presset på å hente hjem personer fra institusjon er stort».
Vi i Leieboerforeningen gjentar til det kjedsommelige det samme: Vi trenger mange flere kommunale boliger, og vi trenger dem nå!
Konsekvensene av boligmangelen kjennes i bomiljøene i flere av de heleide kommunale gårdene med uro og utrykninger til alle døgnets tider. Når det ikke finnes et tilstrekkelig antall tilpassede boliger blir det nærmest en umulig oppgave å tildele rett bolig til rett person. Det er et politisk og strukturelt problem, som det i første omgang er beboerne, men også saksbehandlerne i bydelene, som tar konsekvensene av. Utleier, som er Boligbygg, har et ansvar for å sørge for vanlig ro og orden i sine eiendommer, men de makter ikke å opprettholde denne forpliktelsen i alle sine gårder. Det ville vært interessant å få prøvet noen saker knyttet til denne bestemmelsen i HTU, angående bomiljøet i en del heleide kommunale gårder. Kanskje kunne det øke presset på å løse problemet med den kommunale boligmangelen. Ikke bare for å bedre bomiljøet i de kommunale gårdene, men også for å sørge for at de beboerne som har behov for mer oppfølging og tjenester i sine boliger, får den hjelpen de trenger.
Oslostandard for bomiljøarbeid i kommunale boliger er et arbeidsverktøy for bydelene, og skal bidra til at det blir likeverdige tjenester i Oslo. Punkt 4.3 i Oslostandarden handler om å oppnå riktig beboersammensetning i de kommunale gårdene. Og at bydelen skal ha kunnskap om hvem som bor i bomiljøene for at de skal kunne tildele rett bolig til rett person. Det hjelper imidlertid ikke dersom rett bolig ikke finnes. Da kan man ha så mange retningslinjer man bare vil, et sted må folk bo. Og det må nødvendigvis være i en bolig som faktisk eksisterer.
Les mer:
