På Andøya er det nå hektisk byggeaktivitet rett utenfor fiskeværet Nordmela. Her bygger Andøya Spaceport en romhavn – en base for oppskyting av små satellitter som skal ut til polare og solsynkrone baner rundt jorden.
– Dette er startskuddet for en ny æra både for norsk og europeisk romindustri, mener Stein Linaker Dybvik, kommersiell direktør for Andøya Spaceport, som bygger romhavnen.
Andøya har vært base for oppskyting av forskningsraketter i 61 år. Stedet ble valgt på grunn av nærheten til Norskehavet, ubebodde områder, og lite fly- og skipstrafikk.
Når det nå lages en romhavn for oppskytning av små satellitter så er vurderingene fra 60-tallet fremdeles gjeldende. Beliggenheten til Andøya gjør at bærerakettene kan sendes ut i bane uten å krysse over bebodde områder, og uten å måtte ta dyre omveier.
– Å få satellitter ut i bane er det neste, naturlige steget for Andøya Space, sier Dybvik.
Søknaden om støtte fra regjeringen ble endelig godkjent i oktober 2021 og i mars 2022 ble det aller første spadetaket tatt på Andøya.
– Hvis vi tenker på romhavnen som en flyplass, så kan vi si at Andøya Spaceport tar samme rolle som Avinor.
Småsatellitter med stor nytteverdi
Småsatellitter er en samlebetegnelse på satellitter som veier under 1 200 kilo. Den teknologiske utviklingen gjør satellitter billigere å produsere og da er de blitt interessante også for bedrifter og organisasjoner. Det har ført til at det har vokst fram et nytt uttrykk i rombransjen, NewSpace – som brukes om privat og kommersiell bruk av verdensrommet.
Det finnes nå rundt 8 000 aktive satellitter i bane rundt jorden, fra over 100 land. Tilgang på verdensrommet er noe alle land både ønsker seg og trenger. Satellitter gir oss blant annet kommunikasjon, navigasjon og værmeldinger. Data fra jordobservasjonssatellitter kan brukes til å holde rede på flora og fauna, åkrer, vannmengder, snømengder, alger, forurensning og mye annet.
– Det grønne skiftet trenger satellitter, sier Dybvik.
– Mesteparten av miljøovervåkningen som gjøres i dag kan bare gjøres fra rommet. Verden har behov for nye, smarte løsninger og det er samtidig også en forretningsmulighet.
Satellitter er også viktige med tanke på nasjonal sikkerhet og forvaltning av naturressurser.
– Det å ha muligheten til å få satellitter opp i bane uavhengig av stormaktspolitikk, overbookede romhavner og eventuelle tekniske problemer med de få store bærerakettene som finnes er en kjempestor fordel. Da er vi sikret at de viktige satellittdataene kan fortsette å strømme ned, sier Dybvik.
En nasjonal ressurs
Målet med den norske romhavnen er at den skal være det foretrukne oppskytningsstedet i Europa for bæreraketter med småsatellitter om bord som skal ut til polare baner.
– Romhavnen skal gi ringvirkninger både lokalt og nasjonalt, og den skal fungere som et lokomotiv for videreutviklingen av norsk og europeisk romindustri, sier Dybvik.
Et planlagt nasjonalt innovasjonssenter, Newspace North, skal sette søkelys på forretningsdrevet innovasjon i tilknytning til romhavnen. Sammen med industri og næringsliv skal senteret jobbe for å øke innovasjonstakten innenfor romsektoren og skape muligheter for nyetableringer og vekst i romindustrien. Senteret er et samarbeid mellom flere norske statlige aktører.
Andøya Space AS
Har skutt opp forskningsraketter og ballonger på Andøya siden 1960-tallet. Blant kundene er Nasa, ESA og nasjonale og internasjonale universiteter og forskningsinstitusjoner.
Andøya Space eier og opererer atmosfæreobservatoriet ALOMAR på Andøya og er tilholdssted for European Space Camp og andre utdanningsprosjekter.
Nå bygger de Andøya Spaceport, en helt ny, kommersiell oppskytningsbase for småsatellitter. Anlegget blir helt ferdig i 2025, men skal være klart til første satellittoppskyting i løpet av 2023.
Andøya Space AS er eid 90 prosent av staten ved Nærings- og fiskeridepartementet og 10 prosent av Kongsberg Defence & Aerospace.
Les mer på Andøya Space sine egne nettsider. 
Internasjonale kunder
Andøya Spaceport henvender seg primært til bærerakettprodusenter som også vil være oppskytingsleverandører. Den første langtidskontrakten er med tyske Isar Aerospace.
– Vi ønsker å tilby oppskytningsramper til flere, sier Dybvik.
– Hvis vi tenker på romhavnen som en flyplass, så kan vi si at Andøya Spaceport tar samme rolle som Avinor, og oppskytningsleverandørene blir som flyselskap å regne.
Sekundært henvender romhavnen seg til sine kunders kunder, eiere av satellitter, som venter på oppskytning, for å fortelle om fordelene med å velge Andøya Spaceport som oppskytningssted.
– Vi deltar på en god del bransjemesser, symposier og møter rundt omkring i verden for å presentere den nye romhavnen til internasjonal industri, og for å fortelle at den nye europeiske veien mot rommet går via Andøya og Norge, sier Dybvik.
