Barn og unge med begrenset oppholdstillatelse utestenges fra samfunnsdeltakelse.
Den siste tiden har vi i media kunnet lese om Torpal (18), som er født på Sørlandet sykehus og alltid har bodd i Norge. Allikevel har han levd i utenforskap med livet på vent, fordi han har hatt begrenset oppholdstillatelse.
NOAS, Redd Barna og Norsk Folkehjelp har i tre rapporter dokumentert de store utfordringene med slike tillatelser. Begrensede tillatelser på grunn av mangel på ID-dokument hindrer samfunnsdeltakelse, og fører til usikkerhet, frykt og svekket psykisk helse.
Hindrer samfunnsdeltakelse og svekker psykisk helse
Uten gyldig legitimasjon ekskluderes barn og voksne fra full samfunnsdeltakelse. Mangel på legitimasjon gjør det vanskelig å opprette bankkonto og umulig å anskaffe førerkort, og gjør det vanskeligere å kunne ta lønnet arbeid. Uten Bank-ID forsvinner tilgangen til viktige rettigheter og plikter.
Mangel på legitimasjon gjør det vanskelig for barna å delta i fritidsaktiviteter eller være med på skoleturer til utlandet, og hindrer dem i å leve et liv på samme måte som norske barn.
De unge med begrenset opphold er usikre på om de får fornyet tillatelsen, og sliter med frykt for å bli sendt ut av landet. Mange har søvnproblemer, sliter med konsentrasjon på skolen, og har vanskelig for å planlegge fremtiden. Psykisk helse svekkes av at tillatelsen er kortvarig og av manglende veiledning, i tillegg til opplevelsen av et annerledes-liv i Norge.
Barnets beste ivaretas ikke godt nok
Ifølge FNs barnekonvensjon, skal barnets beste være et grunnleggende hensyn i alle saker som berører barn. Det enkelte barnets situasjon må undersøkes og vurderes. NOAS’ erfaring fra rettshjelpsarbeidet er at få av vedtakene der det gis begrenset opphold har en individuell begrunnelse for hvorfor tillatelsen er begrenset. Mangelfull begrunnelse utgjør et rettssikkerhetsproblem, fordi det gjør det vanskelig å imøtegå forvaltningens vurdering.
Vi erfarer at barn og unge ikke forstår vedtakene de har fått. De forstår ikke hvorfor de har fått begrensningene, vilkårene for fornyelse, eller hva som skal til for å få opphevet begrensningene. Det er vanskelig språk i vedtakene, og familiene har ikke krav på gratis rettshjelp.
Begrenset oppholdstillatelse
Begrenset oppholdstillatelse er en type humanitær oppholdstillatelse, som gis både enslige barn og barn i familier som ikke har dokumentert egen identitet med godkjente ID-papirer. Mange av barna som får slike tillatelser har sannsynliggjort identiteten sin, men har vanskelig for å få dokumentert den, blant annet fordi de kommer fra land der fødselsregistreringer ikke er vanlig.
Begrenset tillatelse gis etter utlendingsloven § 38 femte ledd. Den må fornyes regelmessig, og gir ikke rett til permanent oppholdstillatelse eller familiegjenforening.
For at begrensningene skal bli opphevet og de skal få en ordinær oppholdstillatelse, krever norske myndigheter gyldig pass fra hjemlandet. Det gjelder både voksne og barn, og personer fra eksempelvis Afghanistan hvor det for tiden er umulig å framskaffe pass.
Det gjelder også i tilfeller der norske myndigheter ikke stoler på opplysningene i passet – fordi passet er utstedt i et land uten tilfredsstillende systemer for identitetsdokumenter.
NOAS anbefaler
NOAS har en rekke konkrete anbefalinger om hvordan norske myndigheter kan ivareta barn og unge. Vi mener det er spesielt viktig at Utlendingsdirektoratet (UDI) og Utlendingsnemnda (UNE), som behandler utlendingssaker, sikrer hensynet til barnets beste gjennom individuelle vurderinger når det vurderes om det skal gi begrenset oppholdstillatelse. Vi mener også det bør gis gratis rettshjelp til tidligere enslige mindreårige og barnefamilier når de skal søke om å oppheve begrensningene i tillatelsen. Så lenge afghanske pass er umulig å skaffe, bør det ikke kreves.
