Over 1000 mennesker har druknet i forsøk på å komme i trygghet i europeiske havner så langt i år. Nå er Hellas dømt i Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMK) for å ikke ha gjort nok for å redde liv.

For første gang dømmes Hellas i Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMK) for sin ulovlige og livstruende praksis med å skyve båter med asylsøkere tilbake til Tyrkisk farvann.

11 kvinner og barn, inkludert spedbarn, druknet utenfor den greske øya Farmakonisi i 2014, i det overlevende beskriver som en pushback-operasjon.

Blant de døde var Eshanullah Safis kone og fire barn. Sammen flyktet familien fra Afghanistan i 2014 for å søke asyl i Europa. Men bare Safi kom i land og overlevde flukten over Egeerhavet.

Han forteller at den greske kystvakten var aggressive og skjøt imot dem.

– Istedenfor å hjelpe oss mot Hellas, sendte de oss tilbake mot Tyrkia. Hadde de latt oss være i ti minutter, hadde vi kommet i land selv, sier han.

Eshanullah Safi forteller til TV2 at hans kone og fire barn kunne ha vært i live om den greske kystvakten hadde hjulpet dem framfor å hindre dem i å svømme til land.


Hellas gjorde ikke nok for å redde dem som omkom

For første gang har Hellas nå blitt dømt for denne praksisen i EMK. Det skjer etter at Safi og de andre overlevende gikk til sak mot Hellas.

I dommen slås det fast at den greske kystvakten ikke gjorde nok for å redde dem som omkom.

– Denne dommen er svært viktig fordi den slår fast at greske myndigheter har et ansvar for å redde liv fremfor å sette liv i fare, sier vår seniorrådgiver Jon Ole Martinsen.

Menneskerettighetsdomstolen dømmer også greske myndigheter for å «ikke ha gjennomført en grundig og effektiv etterforskning som kaster lys over omstendighetene som fikk båten til å synke». I tillegg slår de fast at myndighetene utsatte overlevende for nedverdigende behandling da de kom frem.

Ifølge de overlevende kantret båten da kystvakten i stor fart forsøkte å tvinge dem tilbake til tyrkisk farvann. Ifølge greske myndigheter var kystvakten i ferd med å redde flyktningene og taue båten til land da det brøt ut panikk om bord, noe som fikk båten til å kantre og synke.

Forklaringen til greske myndigheter blir det stilt spørsmålstegn ved fra EMD som påpeker:

«Det var imidlertid ingen forklaring på hvordan myndighetene hadde tenkt å transportere asylsøkerne i sikkerhet ved hjelp av fartøyet, PLS 136, som var en hurtigbåt og manglet nødvendig redningsutstyr»

Hjelpeorganisasjoner har gjentatte ganger påstått at den greske kystvakten tvinger båter med flyktninger og migranter tilbake til tyrkisk farvann. Dette avviser myndighetene i Aten, som anklager Tyrkia for ikke å gjøre nok for å stanse mennesker som forsøker å ta seg til Hellas og EU i småbåter.

Vår seniorrådgiver Jon Ole Martinsen har bistått Safi i forbindelse med saken siden han kom til Norge.


Flytte fokuset over til hvordan Europa kan bistå Hellas med å redde liv

Over 1000 mennesker har druknet i forsøk på å komme i trygghet i europeiske havner så langt i år. Stadig kan vi lese om tragedier som Mohammed som mistet kone og sine to barn.

– Norske og europeiske ledere må legge press på Hellas til å umiddelbart stanse disse krenkelsene ved sine grenser, av den mest grunnleggende retten i den europeiske menneskerettighetskonvensjonen – artikkel 2 retten til liv, sier seniorrådgiver Jon Ole Martinsen i NOAS.

Han håper at dommen vil være starten på slutten for pushbacks, og at fokuset flyttes over til hvordan Europa kan bistå Hellas med å hjelpe til å redde liv.

– Europa bør etablere en uavhengig og effektiv grenseovervåkingsmekanisme, og få redningsskipene tilbake. Vi kan ikke la liv gå tapt for at vi skal hindre mennesker på flukt å få beskyttelse i Europa, sier seniorrådgiveren.