Hvordan kan du finne en god balanse i livet du skal leve nå, etter at du fikk brystkreft? Hold deg innenfor toleransevinduet ditt og vær oppmerksom på varsellampene, sier kreftsykepleier og coach.
Mange pasienter kjenner ikke seg selv igjen etter brystkreftdiagnosen og behandlingen. Noen føler seg urolig og nedstemt. Andre kjenner på angst, uro, irritabilitet, tomhet, isolasjon og/eller tankekjør. De har beveget seg utenfor toleransevinduet, og uroen og tankekjøret er varsellamper som forteller at de bør stoppe opp.
– Når du er innenfor toleransevinduet ditt, har du det godt og er i vater. Men
toleransevinduet er ikke like bredt hele tiden. Hvis du skal på sykehuskontroll, har kranglet med kjæresten eller sovet dårlig, skrumper vinduet. Da kan du fylle det fra innsiden. Få kontakt med deg selv, før du skal på en kontroll. Kom i ett sekunds vater, oppfordrer Elisabeth Nybø (bildet).
Hun er kreftsykepleier med psykoterapiutdannelse, og har blant annet jobbet med kreftomsorg på Radiumhospitalet, Hospice Lovisenberg og Catosenteret.
Lev i nuet
Livet etter en kreftdiagnose preges ofte av uavklart sorg. Du lever i det usikre, og står i spennet mellom sorg, tap og håp.
– Hvordan kan du leve best mulig med uavklart sorg? Prøv å leve i nuet. Det kan du gjøre gjennom for eksempel gode samtaler, naturopplevelser eller mindfulness, forteller kreftsykepleieren.
Grønt er å sette seg ned med en god tekopp, puste litt, og så fortsette igjen.
Hun understreker at dette er noe du må trene på.
– Det er mange som sier at de ikke får til å leve i nuet. Men du skal ikke være flink til dette også, du skal bare være i det som er. Kjenn varmen fra katten som sitter i fanget ditt, eller bøy deg ned og lukt på rosene i bedet. Noen kan komme til meg og fortelle at de føler seg som en jojo. Enten er det full guffe, eller så blir de liggende på sofaen i noen dager. Dette er varsellamper som forteller at du må tilbake i balanse.
Tren på å leve i nuet
- Sett av en fast tid hver dag med oppmerksomhetstrening i en åtte ukers periode.
- Du trenger åtte uker for å etablere en ny vane.
- Det holder å trene i fem til ti minutter.
- Oppmerksomhetstreningen vil hjelpe deg neste gang du står oppe i en krise.
Gul varsellampe
Når du er innenfor toleransevinduet ditt og er i vater, er du på grønt. Beveger du deg over på gult, har du et valg. Skal du begynne å lytte og komme tilbake til det grønne?
– Signaler fra gul varsellampe kan være mentalt, kognitivt eller fysisk. At du begynner å gjespe litt, mister konsentrasjonen, husker dårligere eller har smerter i kroppen. Andre signaler kan være at nevropatien blir verre, eller at øresus forsterkes.
Gul varsellampe kan også være ulyst.
– Jeg har ikke lyst på noe. Før pisket jeg meg selv når jeg hadde ulyst på noe, og sa at dette går bra. Men det har jeg ikke kapasitet til nå, sa en pasient. Et annet gult lys kan være at du sier eller tenker «skal bare». Det er et signal på at det egentlig begynner å holde nå. Hvis alt var greit, hadde du ikke kjent «skal bare».
Les også: Elisabeth fikk nevropati etter cellegift
Kjenn etter
- Prøv å dra i håndbrekket og kjenn etter: Hvor er jeg nå? Hva er det som fyller toleransevinduet mitt?
- Fyll på med gode opplevelser.
- Vær oppmerksom på varsellampene. Legg merke til «skal bare» og ulyst, slik at du kan vippe deg inn i toleransevinduet igjen.
Unngå å havne på rødt
Kjenn etter. Ta på alvor det kroppen din prøver å si. For når du ignorerer det, så havner du på det røde.
– Når du havner der, er ikke det noe hvile. Da kan du ligge på sofaen mens hjernen hopper og spretter med dårlig samvittighet. Kanskje har du mer øresus, mer nevropati eller en følelse av motløshet over at dette ikke fungerer. Men hvis du drar i håndbrekket når du ligger på gult, kan du klare å krabbe deg tilbake til gulgrønt og hente deg inn, understreker Nybø.
Les også: Når hjernen svikter
Grønt er å sette seg ned med en god tekopp, puste litt, og så fortsette igjen.
– Ta deg tid og kjenn hva du kjenner. For det er ikke noe du innbiller deg. Hvis du tør å stoppe opp og gå litt mer på lag med kroppen din og «holde den i hånda», så får du det bedre. Det handler om aksept. Det nydelige er at det er ingenting som er varig. Ingenting er for alltid. Men hvis du stritter imot og slåss mot det som er, så kan det være at det blir en varig tilstand, sier Nybø.
Boktips
Boken Balansenøkler handler om å finne balanse i kroppen og livet og hvert kapittel avsluttes med enkle øvelser du kan gjøre, som f.eks. en krabbeøvelse eller visualisering. Den er skrevet av Merete Sparre, som er fysioterapeut og kommunikolog.
Tekst: Solveig Brekke Weltzien
Kontaktperson:
Solveig Brekke Weltzien, Kommunikasjonsansvarlig
M: +47 990 23 037
