Vi står midt i en klima- og naturkrise. Hva har dette å si for menneskene i produsentland og internasjonal handel?
Klimaendringer byr ikke bare på varmere, våtere og villere dager i Norge. For mange nordmenn er kanskje den største konsekvensen med hetebølger utholdelig temperaturer på sydenferie i Europa. For arbeiderne som lever i det hver dag er det noe helt annet.
Klimaendringer byr på flere risikoer og hendelser over hele verden. Konsekvenser er ekstremvær, mat- og vannusikkerhet, folkehelse og humanitære kriser, havnivåstigning og økonomiske tap, forstyrrelser i handel og forsyningskjede og byer som er for varme til å leve i.
Biologisk mangfold refererer til mangfoldet av liv på jorden. Dette mangfoldet er grunnleggende for å opprettholde økosystemer. Når biologisk mangfold reduseres, påvirkes økosystemenes funksjon og stabilitet, noe som kan ha alvorlige sosiale, økonomiske og helsemessige konsekvenser for mennesker. I produsentland kan det blant annet føre til tap av avlinger, konflikter om ressurser og helseproblematikk.
Klima og natur går hånd i hand. FNs klimapanel anslår at 20 til 30 prosent av artene på jorda står i fare for å dø ut på grunn av menneskeskapte klimaendringer.
Ett av Etisk handel Norges 13 prinsipper for bærekraftig forretningspraksis er Miljø.
Dette omfatter:
11.1. Negativ miljøpåvirkning skal reduseres i hele verdikjeden. I tråd med føre var-prinsippet skal det gjennomføres tiltak for kontinuerlig å minimere utslipp av klimagasser og lokal forurensing, bruk av skadelige kjemikalier, sprøytemidler og for å sikre bærekraftig ressursuttak og forvaltning av vann, hav, skog og land, og bevaring av biologisk mangfold.
11.2. Nasjonal og internasjonal miljølovgivning og -reguleringer skal overholdes og relevante utslippstillatelser skal innhentes.
Europa er uforberedt på raskt økende klimarisiko
I følge EEA er ikke Europa forberedt på en raskt voksende klimarisiko, og CICERO forteller at Spania og Hellas, hvor vi importerer mye frukt og grønt fra, vil være spesielt utsatt for flere lengre og mer ekstreme hetebølger. Ekstremvær får store konsekvenser for bøndene i Spania som opplever tørkeperioder og dårlige avlinger, og umulige forhold for å gjøre sin jobb.
I 2023 gjorde Spania det blant annet ulovlig å jobbe utendørs under ekstrem hete for å skåne arbeidere i jordbruket.
Tørke kan som eksempel påvirke tomatproduksjonen i flere land, noe som kan gjøre det krevende på kort tid å finne andre produsenter i verden som kan levere ferske tomater. Dette vil naturlig påvirke internasjonal handel og tilgangen til råvarer i Norge.
Jobber innendørs i 50 grader uten aircondition
Bangladesh er Norges andre største eksportør av tekstil til det norske markedet, med en bransje som sysselsetter om lag 4,5 millioner arbeidere. Bangladesh er også det landet som er mest utsatt for klimaendringer. Det har blitt varmere og antallet hetebølger har økt kraftig, også i monsuntiden.
Bangladesh opplever havstigning, ekstremt høye temperaturer og redusert biologisk mangfold. Dette preger menneskene som jobber i fabrikkene sterkt, mange jobber innendørs med 50 grader uten aircondition. De har tilgang til lite vann og pauser.
Flom og jordskred tvinger mange innbyggere til å flytte på, ofte resulterer dette i tap av inntekt, som kan medføre utnyttelse eller annen form for tvangsarbeid. I ytterste konsekvens må produksjon må flyttes til andre land. Dette vil da føre til tap av inntekt og endringer i livssituasjon for millioner arbeidere.
Viktig å få med arbeidere i tiltaksarbeidet
Arbeideres medvirkning og inkludering i miljøtiltak er viktig. Dessverre er det ofte lav forståelse for konsekvenser av klimaendringer. Dette kom tydelig frem i en undersøkelse gjennomført av Etisk handel Norges søsterorganisasjon Ethical Trading Initiative Bangladesh (ETI-B) på 10 ulike fabrikker i Bangladesh med totalt 450 arbeidere. Denne viste et stort gap i informasjonsdeling og kompetanseheving rundt klimaendringer.
Etisk handel Norges prosjekt «Grønn sosial dialog», sammen med ETI-B, har som mål om å gjøre fabrikkledelse, arbeidere og arbeiderrepresentanter i stand til å identifisere utfordringer relatert til klimaendringene på arbeidsplassen og prioritere disse for handling gjennom sosial dialog mellom arbeiderne og fabrikkledelsen.
Bransjene har et ansvar
De overnevnte utfordringene i Spania og Bangladesh kan overføres til andre land som opplever ekstreme klimaforandringer og hvor det er mye produksjon av varer.
Dersom tiltakene og reglene for klima og miljø varierer mye mellom land, kan det føre til at produksjonen flyttes dit reglene er mindre strenge. Hvis klimautslippene reduseres ett sted, men øker et annet sted fordi produksjonen flyttes til land med svake eller ingen reguleringer, kalles det karbonlekkasje. For klimaet og miljøet er man da like langt (regjeringen.no).
Bransjene har et ansvar til å gjøre noe med sitt negative avtrykk på både klima og på risiko for menneskerettighetsbrudd i produksjonen. En risiko som vil ha både «ikke økonomiske» og økonomiske kostnader.
Hva kan din virksomhet gjøre?
Det viktigste er å sette i gang med arbeidet for å redusere klima- og miljøpåvirkning nå.
- Sikre forankring i selskapet på prioritering av klima og miljøarbeid på ledelse og styrenivå, og deleger tid og ressurser
- Lag en plan for ditt arbeid med klima og miljø, som inkluderer ambisjoner og mål.
- Gjør en dobbel vesentlighetsanalyse – dette er også CSRD-krav – og frivillig for SMB-er
- For mindre virksomheter anbefales å sette ambisjon og mål, og prioritere gjerne gjennom interessentdialog og vurdere mot samfunnskrav og mål. Bruk aktsomhetsvurderingsmetoden for å vurdere risiko og påvirkning.
- Bidra til klimatilpasning. Forstå dagens situasjon og behov. Ikke bare forstå overordnet risiko knyttet til bransjen og landet du opererer i. Forstå også arbeidernes kunnskapsnivå, praksis, rutiner og behov. Forstå mulige innganger som opplæringsrutiner, informasjonsflyt, samarbeidsklima og prioriteringer.
- Få informasjon om ditt klimaavtrykk: Beregne klimaavtrykk gjennom GHG klimaregnskap.
- I generell sammenheng er internasjonalt samarbeid viktig for å redusere de negative virkningene på klima og miljø som en økende verdenshandel er med på å bidra til. Mange av verdens miljøproblemer – som klimaendringene, tap av naturmangfold og marin plastforsøpling – er globale eller regionale. Det kreves derfor internasjonalt samarbeid for å løse dem.
Internasjonale avtaler og rammeverk
I dag har vi flere internasjonale klima- og miljøavtaler som omfatter tiltak for å forebygge og løse klima- og miljøproblemer. Parisavtalen om klima er kanskje den mest kjente. Gøteborgprotokollen bidrar til å redusere problemene med sur nedbør og fiskedød i Europa. Montrealprotokollen bidrar til globale forbud mot mange ozon-ødeleggende kjemikalier.
Nylig fikk vi også Det globale Kunming-Montreal-rammeverket for naturmangfold også kalt «Naturavtalen».
Regler for verdenshandelen som støtter opp om klima- og miljøhensyn
For Norge er det viktig at også de internasjonale reglene for handel i Verdens handelsorganisasjon (WTO) og våre frihandels- og investeringsavtaler med andre land fremmer grønn vekst og støtter opp om klima- og miljøhensyn, og dermed bidrar til bærekraftig utvikling.
Klima- og miljødepartementet deltar i arbeidet for å sikre dette, som Utenriksdepartementet og Nærings- og fiskeridepartementet leder.
Internasjonale handels- og investeringsavtaler skal sikre like og rettferdige spilleregler for en åpen og global økonomi. Handels- og investeringsavtalene har også betydning for klima og miljø. Slike avtaler kan og bør brukes til å støtte opp om en effektiv klima- og miljøpolitikk.
Handels- og investeringsavtaler stiller imidlertid generelle krav til klima- og miljøtiltak. Slike tiltak må ikke begrense handelen mer enn nødvendig, og de må ikke unødig forskjellsbehandle like varer, tjenester og investeringer fra forskjellige land.
Hva er effektive virkemidler?
Regler for miljøskadelige utslipp og tiltak for å sette en prislapp på utslipp gjennom avgifter eller kvoter, er effektive virkemidler. Det samme er støtteordninger og krav i offentlige innkjøp som bidrar til utvikling av ny teknologi.
Av Silje Marie Rosenlund, Seniorrådgiver
Kilder:
FN og FNS klimapanel
Det europeiske miljøbyrå (EEA)
Klimaendringer truer naturen (sabima.no)
globalclimaterisks.org
oe-rapport-60-2023-med-vedlegg.pdf (regjeringen.no)
Handel påvirker klima og miljø – regjeringen.no
Det globale Kunming-Montreal-rammeverket for naturmangfold (Naturavtalen) – regjeringen.no
Spain to ban some outdoor working during extreme heat conditions | Reuters
Forside – Etisk Handel
https://etiskhandel.no/artikel/call-for-factory-nominations-green-social-dialogue-in-bangladesh/
