Hvordan kan vi beskytte samfunnet bedre, samtidig som det ikke koster skjorta? FFI-forsker Jo Hagness Kiran presenterer en flertrinnsmetode som kan gi mer igjen for hver krone som brukes. Han bruker en løk for å forklare tankegangen bak.
I den nye FFI-rapporten «Helhetlig beskyttelse – metode for balansering av beskyttelsestiltak» har Kiran tatt med et bilde fra en militær flyplass. Vi ser to tilsynelatende identiske F-16 kampfly. Ved nærmere ettersyn er de langt fra like. Det ene er en oppblåsbar replika.
– Flyet er et narremål. Det finnes mange slag av slike, for eksempel narrekanoner. Sånne mål er ett av mange eksempler på beskyttelse av eget materiell. Samtidig er de bare effektive når de ikke er kjent av fienden. Av samme grunn er mobile narremål generelt mer nyttige enn faste. Det er et «for» og «mot» ved de fleste beskyttelsestiltak. Et viktig mål er å finne balansen mellom kostnad og nytte, sier forskeren.
Helhetlig beskyttelse – metode for å balansere beskyttelsestiltak
Tenk funksjon
Kiran sier at det er viktig å tenke funksjon når en skal beskytte noe.
– Det er ofte lett å tenke at en skal beskytte det fysiske objektet, det være seg en dings eller et bygg. Men det som skal beskyttes er i realiteten den funksjonen som dette objektet representerer. For eksempel er det i prinsippet ikke kampflyskroget som må beskyttes, selv om det vil være et stort økonomisk tap dersom det blir skadet. Det handler i bunn og grunn om å beskytte den funksjonen skroget representerer, ut fra hva det betyr for suverenitetshevdelse og maktprojisering.
Kiran beskriver seks trinn som kan gjøre det billigere å beskytte ulike objekter (se faktaboksen).
Seks trinn for beskyttelse
Kartlegging. En analyse av objektet eller funksjonen for å avdekke avhengigheter og verdier.
Trusselvurdering: Utarbeidelse av konkrete scenario(er) eller vignett(er) som muliggjør vurdering av sårbarhet og effekt av tiltak.
Sårbarhetsanalyse: Analyse for å avdekke sårbare funksjoner eller punkter ved objektet som har behov for tiltak.
Vurdering av beskyttelsestiltak: Identifisering og vurdering av effekten og kostnaden av mulige beskyttelsestiltak.
Vurdering av kombinasjoner av beskyttelsestiltak: Vurdering av effekten av alle mulige kombinasjoner av identifiserte tiltak identifisert.
Løk med motstandskraft
Kirans rapport viser flere eksempler på synlig beskyttelse.
På det teoretiske planet bruker han en velkjent metafor. Den er ganske lett å forstå: Det handler om lagene i en løk.
– I rapporten presenterer jeg denne beskyttelsesløken. Den viser hvordan trusler kan møtes: En angriper må skrelle av flere lag av beskyttelse. I hver omgang innebærer det en kostnad å bli kvitt neste lag.
Kiran utdyper:
– Løken viser hvordan en fiende må bryte ned beskyttelsen. Ulike tiltak kan kombineres for å øke motstandskraften. For eksempel kan kamuflasje og narretiltak hindre en trussel i å oppdage det som må beskyttes, mens fysisk vern som pansring kan minske skaden hvis motparten lykkes med å angripe selve objektet.
De fem lagene
Kiran beskriver de fem lagene i løken slik:
- Ikke vær der: Taktisk vurdering og beslutning, inkludert lokalisering, plassering og spredning.
- Hvis du må være der, ikke bli sett: Signaturkontroll, optisk, akustisk og elektromagnetisk.
- Hvis du blir sett, ikke bli truffet: Narretiltak, evne til hurtig forflytting, distribuert ledelsesfunksjon, aktive beskyttelsestiltak.
- Hvis du blir truffet, ikke bli penetrert: Passive beskyttelsestiltak.
- Hvis du blir penetrert, ikke bli drept: Redundans, førstehjelp og reparasjonskapasitet
Forskeren understreker at ikke alle tiltak er relevante for enhver situasjon.
– Noen tiltak, som at objektet er flyttbart, er ikke aktuelt for en bygning. Beskyttelsesløken er ikke fullstendig. Den er en måte å tilnærme seg problemet på. Et viktig poeng er at for at en motpart skal lykkes, må han trenge gjennom flere og flere lag av beskyttelse. Mottiltak som virker på forskjellige deler av trusselen øker sannsynligheten for at angrepet ikke lykkes. Hvordan disse lagene av tiltak skal bygges opp kan likevel være en komplisert prosess. I rapporten er jeg opptatt av å beskrive balansering av beskyttelsestiltak.
Frigjøre midler
– Målet med metoden jeg beskriver er både å ta hensyn til effekten av tiltakene og kostnadene ved å sette dem ut i livet. Det gjør det mulig å finne den beste løsningen for en gitt sum penger, og dermed frigjøre midler som kan brukes til å beskytte andre objekter, sier Kiran.
Rapporten peker på hvordan kombinasjoner av tiltak kan gi bedre beskyttelse for en gitt investering. Kiran anbefaler at metoden han beskriver sammenstilles med risiko- og sårbarhetsanalyser.
Sikkerhetsloven
– Sikkerhetsloven danner bakgrunnen for dette arbeidet. Den som eier et objekt – det være seg et kampfly eller en viktig sivil bygning – kan her få et verktøy for å se hvordan ulike tiltak virker. Hva er risikoen før tiltaket, og hva er restrisikoen etterpå? Det er viktige spørsmål å finne svar på, sier Kiran.
– Hvem kan ha nytte av å tenke mer på helhetlig beskyttelse?
– Langt flere enn Forsvaret. Enhver eier av et viktig objekt ønsker jo å unngå unødvendig kostbare sikkerhetsløsninger. Men hvordan? Det er noe rapporten inviterer til å reflektere over, kanskje allerede i anskaffelsesprosessen. Enhver som har ansvar for å beskytte samfunnsfunksjoner vil forhåpentlig ha nytte av å se nærmere på dette, fra militær ledelse til bedrifter som tilbyr beskyttelsesprodukter og tjenester.
Av Lars Aarønæs
