Ny forskning viser at eksplosive rester fra krig er langt mer sensitive for støt enn tidligere antatt.
Det finnes millioner tonn med udetonerte bomber, granater og eksplosiver i naturen. Enorme dumpingplasser finnes både i Norge og andre steder i verden. Eksplosivene er en kjent trussel mot miljø og samfunnssikkerhet. Etter hvert som granatene brytes ned i naturen, vil skadelige stoffer til slutt lekke ut i miljøet. Nå viser det seg at risikoen for eksplosjoner også øker etter hvert som tiden går.
Testet med fallhammer
FFI-forsker oberstløytnant Geir Petter Novik har hentet ut det høyeksplosive stoffet Amatol fra gamle tyske bomber og granater dumpet i Finnmark, og sammen med FFI-kollega Dennis Christensen har han testet hvor følsomt stoffet er for støt etter at det har ligger i naturen i nærmere 80 år.
– Eksplosivene vi testet var generelt mye mer sensitive for støt enn tidligere tester med liknende sprengstoff har vist, sier Novik.
Resultatene ble presentert i en artikkel i Royal Society Open Science nylig, og har fått bred internasjonal omtalte, blant annet Newsweek
Slik ble testene gjennomført
- Testene ble gjenomført i et såkalt fallhammerapparat.
- Forskerne tar en liten mengde sprengstoff (i dette tilfellet 40 mm³) og utsetter det for støt fra fallende vekter.
- Stoffets følsomhet beregnes ut fra hvilken energimende (høyde og vekt) som fører til eksplosjon. Jo større høyde og og tyngre vekt, desto mer energi i støtet.
- I Noviks tester eksploderte stoffet ved lavere energimengder enn tidligere forskning og eksisterende sikkerhetsrutiner skulle tilsi.
Må behandles varsomt
Sensitiviteten til et sprengstoff sier noe om hvor stor risiko det er for eksplosjon når et stoff håndteres eller flyttes. Informasjonen brukes av eksplosivryddere og andre fagfolk som på ulike måter håndterer sprengstoff.
– Våre funn tilsier at eksisterende rutiner og regler for frakt og håndtering av disse eksplosivene må endres, sier Novik.
– Dette gjelder all ammunisjon som kan inneholde amatol.
Stoffet som ble testet, amatoler, er en blanding av ammoniumnitrat og TNT. Blandingen ble funnet opp under første verdenskig av forskere i Storbritannia, for å få TNT-forsyningene til å vare lenger. Blandingen viste seg å være enkle å produsere og hadde flere gunstige egenskaper. Stoffet ble hyppig brukt i bomber og granater frem til slutten av andre verdenskrig.
Det finnes millioner av tonn amatoler i naturen som ueksplodert ammunisjon og ammunisjon deponert på dumpeplasser på land, i innsjøer og til havs.
Ammunisjonen ble åpnet ved å sprenge seg gjennom stålet med såkalt «rettede ladninger», før de gamle eksplosivene ble hentet ut. Foto: Geir Petter Novik / FFI
Analysis of samples of high explosives extracted from explosive remnants of war
Improving the decision-making basis by strengthening the risk assessments of unexploded ordnance and explosive remnants of war
Geir Petter Novik, Eirik Bjorheim Abrahamsen, Morten Sommer
