Rikets tilstand på asylfeltet 2023

Stengte grenser i Europa var en viktig årsak til at svært få søkte beskyttelse i Norge i årene 2016 til 2021. Koronapandemien og nasjonale og globale reiserestriksjoner bidro til ekstra lave ankomsttall i 2020 og 2021. Flyktninger fra krigen i Ukraina har i 2022 og 2023 ført til en stor økning i antall asylsøkere sammenlignet med årene før. Innen utgangen av mars 2023, kom over 40 000 flyktninger fra Ukraina til Norge, og mange er kvinner og barn.

Hele 99 prosent av asylsøkerne som fikk saken behandlet i 2022 fikk oppholdstillatelse i Norge, de langt fleste av beskyttelsesgrunner. Flyktninger fra Ukraina som får kollektiv beskyttelse har bidratt til den høye innvilgelsesprosenten. Innvilgelsesprosenten er også høy for andre grupper. Land som Syria, Eritrea, Afghanistan, Kina, Tyrkia, Somalia og Etiopia hadde alle innvilgelsesprosent på 95 prosent elle høyere i 2022.

Ukrainske flyktninger preget offentlig debatt og politikk i 2022. Det er positivt at norske myndigheter besluttet å gi kollektiv beskyttelse til denne gruppen, som gir grunnlag for rask saksbehandling. Overføring av ukrainske flyktninger fra asylmottak til en kommune gikk i starten for sent. Myndighetene tok imidlertid grep, og ventetiden fra innvilgelse av oppholdstillatelse til bosetting i en kommune har gått kraftig ned. Kommunene har vist en stor innsatsvilje i møte med de ukrainske flyktningene, og rekordmange ble bosatt over hele landet i 2022.

Mange ukrainere har bodd i akuttmottak, der en voksen fikk under 15 kroner dagen, som skulle dekke klær, transport, telefon, hygieneartikler og andre nødvendigheter. Det er derfor en svært god nyhet at stønadene i mottak økes med 50 prosent i 2023.

Situasjonen i Afghanistan har også preget asylfeltet det siste året. Etter Talibans maktovertakelse i august 2021, har menneskerettighetssituasjonen blitt verre for mange afghanere – særlig jenter og kvinner.

I rettshjelpsarbeidet ser NOAS vedtak som innebærer retur til Afghanistan. Vi ser positive vedtak i saker til kvinner og barn, men mange negative vedtak i saker til menn. Talibans brutalitet og uforutsigbarhet, utviklingen i menneskerettighetssituasjonen og fraværet av rettssikkerhet, tilsier at det på nåværende tidspunkt ikke bør fattes vedtak som innebærer retur til Afghanistan. Det er i tråd med anbefaling fra FNs høykommissær for flyktninger fra februar 2023.

Streng behandling av asylsøkere og flyktninger i politikk og praksis fortsetter å utfordre Norges internasjonale forpliktelser. Hensynet til barnets beste skal ifølge FNs barnekonvensjon være et grunnleggende hensyn ved alle handlinger som berører barn, men ivaretas ikke godt nok i saker der en av foreldrene vurderes utvist. Norge har lagt så mange hindringer i veien for at flyktningfamilier skal kunne få familiegjenforening, at det bryter med menneskerettighetene. Statsløse uten opphold i Norge og uten en stat å returnere til, behandles i strid med FN-konvensjoner om statsløse som Norge er forpliktet av.

Barn og voksne som har flyktet til Norge er ikke sikret en tilstrekkelig rettssikker behandling. Utlendingsnemnda (UNE), klageinstansen i utlendingssaker, gjør for mange feil. I 2022 tapte UNE 24 av 53 saker der det forelå en rettskraftig avgjørelse, som utgjør tap i 45 prosent av sakene. Det gis heller ikke nok rettshjelp i utlendingssaker.

I tillegg lever mange i Norge med usikker oppholdsstatus, med begrensede rettigheter og i risiko for å miste oppholdsgrunnlaget her.