Krever kraftfull styrking av bostøtteordningen

Bostøtteallianen ble etablert i mars 2019 og består av 20 organisasjoner som sammen arbeider for en bedre bostøtte for de som trenger den. Dette er partnerne i alliansen: Huseiernes Landsforbund, BYBO (Kirkens Bymisjon), Retretten, Kommunale boligadministrasjoners Landsråd, Trasoppklinikken, RIO – en landsdekkende brukerorganisasjon i rusfeltet, Velferdsalliansen, Alarm, Norsk forening for utviklingshemmede, Fattignettverket i Norge, CP-foreningen, Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon, Actis – Rusfeltets hovedorganisasjon, Leieboerforeningen, Norges Handikapforbund, Foreningen Human Narkotikapolitikk, FO, Norske Boligbyggelags Landsforening, Pårørendealliansen og Pensjonistforbundet.

Formålet med bostøtten er å hjelpe husstander med lav inntekt som sliter med å betjene boutgiftene sine. I en tid preget av stigende levekostnader, økende leiepriser og utstøting fra bostøtteordningen. Nå må regjeringen vise handlekraft. det er på tide for regjeringen å handle.

Leieboerforeningen er med i Bostøttealliansen som består av 20 organisasjoner som arbeider for en bedre bostøtte.

Den nåværende bostøtteordningen har vist seg utilstrekkelig, og behovet for endringer er akutt. Færre får bostøtte og verdien av bostøtten til den enkelte har i snitt sunket drastisk siden 2010.

Bostøttealliansen forventer derfor at den varslede boligmeldingen våren 2024 viser vei ut av det store etterslepet bostøtten har hatt, og at det vil bli tatt kraftfulle grep for dette i revidert budsjett.

Mangel på midler

Bostøttealliansen peker på en kraftig svekkelse av bostøtten det siste tiåret.

Midt i en alvorlig dyrtidsperiode har regjeringen videre bestemt at den de siste års ekstraordinære strømstøtte knyttet til bostøtten skal fjernes fra april 2024.

Avslag og lave inntektsgrenser

Avslag på bostøtte har derfor økt fra 29 prosent til 41 prosent de siste sju årene på grunn av for lave inntektsgrenser. Det betyr at 40.000 flere blir valgt bort fra ordningen – til tross for at støttebehovet i dagens dyrtid er økende.

Gjennomsnittlig antall mottakere i 2023 var 106 000 husstander i måneden. Kommunal- og distriktsdepartementet regner med at når den ekstraordinære strømstøtten blir kuttet fra april 2024, vil i snitt kun 85 500 husstander få bostøtte. Det betyr at mer enn 20 000 færre husstander vil få støtte.

Stadig mindre av boutgiftene tas med i beregningen: Taket for bostøtte har krympet i relasjon til bokostnadene. I 2010 ble støtten til rundt 50 prosent av alle søknadene beregnet på bakgrunn av alle de faktiske boutgiftene, men i dag er det bare ca. 23 prosent som får medregnet alle boutgiftene. Dette er resultatet av en alarmerende trend hvor boutgiftstaket ikke holder tritt med den faktiske utviklingen i bokostnadene.

Nedgang i bostøtteandel

Andelen av mottakerens boutgifter dekket av bostøtte har sunket fra 37 prosent i 2010 til 29 prosent i 2023.

Stigende levekostnader

Behovet for bostøtte øker sterkt i en tid preget av stigende levekostnader, høy leieprisøkning og økte strømutgifter.

 Våre krav

  • For å møte de prekære utfordringene for de vanskeligstilte på boligmarkedet foreslår Bostøttealliansen en økning på minimum 1,1 milliard kroner i den ordinære rammen for bostøtte. Dette må til bare for å ta igjen etterslepet fra lønnsutviklingen siden 2010.
  • Videre må den midlertidige strømordningen i første omgang opprettholdes, og så inkluderes i den ordinære støtteberegningen.
  • Satsene til den enkelte må så indekseres i tråd med økningen i reelle boutgifter, for å bedre sikkerhetsnettet og forutsigbarheten for personer i en vanskelig økonomisk bosituasjon.
  • Staten må fortsatt ha forvaltningsansvaret gjennom Husbanken, og bostøtten må virke sammen med andre boligsosiale ordninger, som tilpasningstilskudd eller tilskudd til etablering og startlån.
  • Bostøttealliansen understreker behovet for en helhetlig og prinsipiell gjennomgang av bostøtteordningen.

Denne nettsiden benytter cookies. Ved å fortsette, godtar du vår bruk av cookies.  Les mer