Hva er det vondest å bli tråkket på foten av: en elefant eller noen med stiletthæl? Cecilie Sendstad har aldri glemt spørsmålet fra fysikklæreren sin. Sjefsforskeren er fortsatt en nysgjerrigper. Det kommer godt med når hun syr sammen FFIs forsvarsanalyse.
Hamarsingen Cecilie (42) bor i Lørenskog og arbeider ved FFIs avdeling Strategiske analyser og fellessystemer. Hun jobber mye med slike analyser, og med spørsmål knyttet til Russland. Hun er samfunnsøkonom, og har også mastergrad i strategisk ledelse.
De siste ukene har hun vært krumtappen i arbeidet med Forsvarsanalysen. Det er FFIs egen rapport med råd til forsvarssjefen.
Cecilie er den som syr bitene fra de mange kollegaene sammen til en helhet. Det gjør hun med en redaktørs myndighet og skarpe overblikk. Forsvarsanalysen skal ikke bare være relevant og korrekt, den skal også være godt forståelig for dem som ikke har forskertittel.
Savner flere forskerkvinner
Kalenderen viser 11. februar. Det er FNs internasjonale dag for jenter og kvinner i vitenskapen. Målet med dagen er å anerkjenne kvinner og jenter innenfor vitenskap, forskning og teknologi.
Cecilie er en av dem som brenner for nettopp det.
Ved FFI kjenner hun mange kvinnelige forskere. De bør bli enda flere, mener hun.
– Vi her på instituttet vil at flere unge jenter skal velge vitenskap og realfag. Vi ser etter flere kvinner som er knakende gode på radar, strømningsfysikk og sikkerhetspolitikk. Pluss en haug andre spennende forskningsfelt.
På glatta på Hamar
Hvordan havnet hun selv i forskningen?
– Jeg har alltid vært glad i å lære, sier Cecilie.
– Da jeg var ung var jeg nok mye mer opptatt av det realfaglige enn det jeg faktisk endte med å utdanne meg i. Jeg husker spesielt fysikktimene som vi hadde på Katta, altså Hamar katedralskole. Der vi fikk teste både bremselengder på glatta med lærerens bil, og å regne på hva som gjorde vondest av å bli tråkket på foten av: en stiletthæl eller en elefant. Det var jo kjempegøy!
En super kombinasjon
– Jeg tenkte hele tida at jeg skulle ta høyere utdanning. At akkurat samfunnsøkonomi ble retningen var en blanding av tilfeldigheter og en god match med interessene mine. Kombinasjonen av matematikk og samfunnsfag er jo litt av et kinderegg. På et tidspunkt i masterutdanningen min i samfunnsøkonomi tenkte jeg at det ville være gøy å fortsette med en doktorgrad. Men slik gikk det ikke: I løpet av arbeidet fikk jeg tips av en venninne – som også jobber ved FFI – om at det var ledig jobb som økonom her. Etter en samtale med daværende prosjektleder Espen Berg-Knutsen ble interessen min for FFI trigget. Jeg søkte, og fikk jobben. Nå har jeg vært her i snart 18 år.
– Hva er det som er gøy med jobben din?
– Jeg synes det har vært spennende er at jeg har fått arbeide med så mange forskjellige oppgaver, og med så mange forskjellige mennesker. Både internt ved FFI, men også med aktører i forsvarssektoren. Og eksternt, med forskere fra andre akademiske institusjoner. I tillegg har jeg fått prøve meg i forskjellige roller og har konstant fått utvikle meg. I fem år var jeg forskningsleder, og jeg har fått muligheten til å gjennomføre et masterstudium ved siden av jobben. Nå er jeg prosjektansvarlig for Strategiske forsvarsanalyser, der målet er å gi råd til forsvarssektorens strategiske ledelse om hvordan Forsvaret bør utvikles. Det er alltid mye å bryne seg på, så jeg har ikke på noe tidspunkt følt meg utlært.
Ingen respekt i Moskva
– Har du møtt noen fordommer mot å være kvinne og forsker?
– Ja, men det er mange år siden! Første gang jeg var i Moskva sammen med russlandsforskerne ved FFI var i 2007. Da ble jeg advart om at jeg – som ung kvinne – nok ikke kom til å bli respektert av de russiske ekspertene vi skulle intervjue. Sannsynligvis kom de til å legge til grunn at jeg var med som sekretær og underholdning. Og de fordommene fikk jeg møte … jeg fikk ikke svar på et eneste spørsmål jeg stilte. Sånn var det heldigvis ikke da vi dro tilbake noen år senere.
– Hva hindrer, og hva fremmer at flere kvinner skal velge forskning?
– Jeg ser ikke en eneste grunn til at det skal være noen kjønnsforskjell i hvem som velger forskning som karrierevei. Jeg måtte inn og sjekke statistikken. Da fant jeg ut at i universitets-, høyskole og instituttsektoren er faktisk halvparten av forskerne kvinner. Men det er forskjeller mellom ulike disipliner. Kvinner er mye lavere representert innenfor realfag og teknologi. For å lykkes med å få opp kvinneandelen her må det rett og slett gjøres en innsats for å få unge kvinner til å velge disse fagene. Gode og inspirerende forbilder må frontes. Det må gis egne insentiver for kvinner, og få frem hvilke muligheter som finnes i disse disiplinene.
Få kvinner på bildene
– På forskersiden har FFI fortsatt for dårlig statistikk på kvinneandelen. Hva kan gjøres for å øke den?
– Siden FFI er et forskningsinstitutt med vekt på teknologi og realfag er det kanskje ikke så rart at kvinneandelen her er noe lav? Det stemmer godt overens med hva som er typisk for disse fagdisiplinene. Samtidig er det ingen grunn til at FFI ikke skal klare å bli en mer attraktiv arbeidsgiver enn gjennomsnittet, og dermed få høyere kvinneandel enn teknologiinstitutter flest! Jeg tror FFI må være flinke til å få frem mangfoldet som finnes her. Det er fint at kommunikasjonsenheten fortsetter det gode arbeidet med å vise frem alle de kule tingene vi holder på med. Gjerne med å få fram de kvinnene på områdene som typisk pleier å bli vurdert som «mannsdomener». Forsvaret i seg selv har en typisk maskulin profil. Et bildesøk jeg gjorde på ordet «Forsvaret» ga 31 av 47 bilder uten kvinner på. Kun 10 bilder var uten menn!
vorfor forsvinner 30+?
– Har du forslag til hvordan dette kan snus?
– Vi bør jobbe bevisst rundt rekruttering. For eksempel skreddersy reklame for jobbannonser innenfor fagdisiplinene der vi har utfordringer med å få nok kvinnelige kandidater. Vi kan lage promoteringsvideoer som gjør FFI mer attraktivt for kvinner. Men vi må unngå saker der tittelen er noe i retning av «Kvinner forsker på alle felt ved FFI». Dersom jeg skulle søkt meg ny jobb, hadde jeg blitt skeptisk til en arbeidsplass der det var en nyhet at det finnes kvinner overalt i virksomheten!
En annen ting er at vi bør følge med på hvor flinke FFI er til å beholde dem vi allerede har. I årsrapporten vår ser jeg at kvinneandelen i aldersgruppen 30-39 har sunket betraktelig de siste fire årene. Jeg vet ikke om det skyldes at kvinnene har sluttet, eller om de har hoppet over i en annen alderskategori. Det kan det være verdt å følge med på.
Kjønnsubalansen
– Hva er rådet ditt til beslutningstakere som vil ha flere kvinner inn i ulike forskningsfelt?
– Akkurat nå ser det ut til at det er en kjønnsubalanse innenfor realfag og teknologi. Dette er synd, det er jo akkurat denne kompetansen Norge trenger fremover! Tenk at en fagdisiplin går glipp av en stor andel av kandidatene, bare fordi det ikke appellerer til et spesifikt kjønn. En skulle jo tro at kreativitet, nysgjerrighet og intelligens er relativt likt fordelt i befolkningen? Her tenker jeg det er flere måter å komme til mål. Vi må starte en systematisk innsats fra barneskolen av, men også å satse på dem som allerede er i arbeidslivet. Hvem sier at en må holde seg til én fagdisiplin gjennom hele yrkeskarrieren?
– Har du en konkret oppskrift?
– Oppskriften min ville vært å satse på jenter i IT og realfag fra grunnskolen av, helt til at disse fagene blir et like naturlig valg for jentene som det er for guttene. Front kvinner i forskningen og skap gode forbilder, tilrettelegg for kompetansebygging gjennom hele arbeidslivet, gi egne stipender for å rette opp i ubalanser og fortsett å måle på kvinneandeler. Det viser seg at en ofte blir veldig flink på områder som måles og belønnes!
Tenk heller ulikt
– Du er opptatt av mangfold i forskningen?
– Ja, fordi mangfoldet bidrar til alt som styrker forskningen: Vi får bedre diskusjoner, mer utforsking og ny kunnskap. Det finnes empiri på at virksomheter med kvinner i styrene generelt får bedre økonomiske resultat enn der hvor styrene utelukkende består av menn. Det er ikke det samme som å si at kvinner skaper bedre økonomiske resultater. Men bedrifter som er opptatt av mangfold er kanskje også flinkere til å se nye muligheter og løsninger enn der alle tenker likt?
Det vondeste
– Tilbake til fysikktimen på Katta på Hamar: Hva er det minst vondt å bli tråkket på av stiletthæler eller elefanter?
– Begge deler er nok veldig vondt. Bortsett fra at elefanten kan gjøre mer skade enn bare å tråkke på meg, velger jeg likevel den. En forskerkollega her ved FFI har beregnet det helt nøyaktig for meg. Han peker på at en stilett kan bore seg gjennom foten min som en kniv. Elefanten vil kanskje knuse foten i stedet. La oss anta at elefantens fotsåle er 100 kvadratcentimeter. Hva er trykket av en sju tonns elefant som legger hele sin tyngde på denne ene og tross alt brede foten sin? Og hva med stiletten, gitt at skoen tilhører en kvinne på 60 kilo? Hun tråkker på meg med en veldig tynn stilett, la oss si at tverrmålet er 0,25 kvadratcentimeter. Trykk kan måles i kilopascal, kPa. Beregningen sier at trykket fra elefanten oppå foten min blir på 7 000 kPa. Stiletten gir et trykk som er mer enn tre ganger så høyt: 24 000 kPa. Så jeg foretrekker elefanten.
