Anskaffelsene skal bli grønnere og nye regler skal føre til mer sosial bærekraft. Nå kan du påvirke hvordan reglene skal se ut. Høringsfristen er 10. februar.
Etisk handel Norge hadde nylig webinar med leder av Anskaffelsesutvalget professor Halvard Haukeland Fredriksen. Anskaffelsesutvalget mandat er å lage enklere regler som sikrer effektiv og bærekraftig bruk av de 750 milliardene som det offentlige kjøper inn for årlig.
Stor interesse
Over 60 av våre medlemmer fulgte vårt webinaret da Anskaffelsesutvalget gjorde rede for sitt forslag til ny lov om offentlige anskaffelser. Leder av Anskaffelsesutvalget, professor i rettsvitenskap Halvard Haukeland Fredriksen, presenterte hovedforslagene til endringer, med vekt på samfunnshensyn og menneskerettigheter.
5 av 500 sider om menneskerettigheter
Daglig leder i Etisk handel Norge Heidi Furustøl berømmet utvalget for å ha jobbet intenst og produsert over en 500 siders NOU i løpet av bare 10 måneder. Samtidig påpekte Furustøl at den knappe tiden gjorde at utvalget, slik de selv skriver i rapporten, måtte gjøre harde prioriteringer og at dette kunne være forklaringen på hvorfor kapitel 19 om menneskerettigheter bare er fem siders langt.
Innskjerping på menneskerettighetsfeltet
Utvalgsleder bekreftet at det var en riktig beskrivelse, men det betyr ikke at menneskerettigheter er mindre viktig. Utvalgets forslag er snarere en innskjerping fra dagens paragraf 5 om å ha egnede rutiner for ivaretakelse av menneskerettigheter i høyrisikoanskaffelser. Offentlige oppdragsgivere skal innrette sin anskaffelsespraksis slik at samfunnshensynene ivaretas og de skal ha oppdaterte rutiner for dette formålet offentlig tilgjengelig. Det har vært viktig for utvalget at oppdragsvierne skal ha rutinene offentlig.
Furustøl var enig i det, men påpekte at kravet til rutiner burde vært nærmere definert til OECDs 6-trinns modell for aktsomhetsvurderinger, som medlemmer av Etisk handel Norge er forpliktet til å bruke, for slik å ivareta samfunnshensyn som menneskerettigheter, miljø, klima og dyrevelferd.
Fra kan-krav til skal-krav
Utvalget foreslår at kan-kravet i paragraf 5 blir et skal-krav i paragraf 2-8 til å sette krav og kriterier i anskaffelser for høy risiko for brudd på menneskerettigheter ved lovens del III, EØS-terskelverdier over 1,3 millioner. Oppdragsgivere kan også sette krav under terskelverdiene, men er altså ikke et skal-krav.
Egen paragraf for sanksjoner
Utvalget foreslår også en egen paragraf for sanksjoner. Her skal oppdragsgiver i kontrakten innta egnede sanksjoner for leverandørens eller eventuelle underleverandørers brudd på kontraktsvilkår som ivaretar forpliktelsene i dette kapittelet. Furustøl etterlyste et eget tilsynsorgan til loven. Hvilke konsekvenser vil det få for oppdragsgivere som ikke har rutiner på plass og ikke setter krav og kriterier i høyrisikoanskaffelser for brudd på menneskerettighetene? Fredriksen sa at dette var problemstillinger utvalget nå var i gang med i delrapport nummer to og oppfordret alle til å sende innspill direkte til anskaffelsesutvalget.
Trenger god veiledning
Fredriksen påpekte også at mange oppdragsgivere vil trenge god veiledning og her vil DFØ spille en viktig rolle med veiledning og verktøy på anskaffelser.no. Etisk handel Norge har også et eget bransjeteam for offentlige oppdragsgivere og tilbyr både individuell rådgivning, verktøy, ressurser og kurs og opplæring.
Send inn høringsinnspill!
Etisk handel Norge vil sende høringsinnspill på delrapport 1 til Nærings- og fiskeridepartementet innen 10.februar. Medlemmer oppfordres til enten å sende egne høringsuttalelser, eller sende sine uttalelser til Etisk handel Norge på [email protected].
Nye forslag
Nedenfor er en oppsummering av utvalgets forslag med vekt på samfunnshensyn.
Forenklinger i regelverket skal gi besparelser for samfunnet
- Utvalgets forslag til forenklinger i regelverket antas samlet å gi vesentlig reduserte transaksjonskostnader for oppdragsgivere og leverandører
- Regelverket forventes å bli enklere å orientere seg i og redusere kostnadene for deltakere i konkurranser
- For innkjøpere kan et mer oversiktlig regelverk bidra til å effektivisere innkjøpene
- Forenklede regler særlig for mindre anskaffelser, som økt innslagspunkt for loven og økte terskelverdier for kunngjøring
- De samlede positive virkningene av regelendringene for samfunnet vurderes å være høyere enn de negative virkningene
Samfunnshensyn i offentlige anskaffelser
- Overordnede bestemmelser om samfunnshensyn samlet, samordnet og forenklet i kapittel 2
- Plikt til å ha rutiner for ivaretakelse av samfunnshensyn (§ 2-1)
- Nye bestemmelser om grønn omstilling (§§ 2-2 og 2-3) og innovasjon (§ 2-4)
- Videreførte bestemmelser om lønns- og arbeidsvilkår, lærlinger, begrensninger i antall ledd i leverandørkjeden, skatteattest mv (§§ 2-5 flg.)
- Videreført bestemmelse om krav eller kriterier for å motvirke brudd på grunnleggende menneskerettigheter (§ 2-9)
- Generell plikt til å kontraktsfeste egnede sanksjoner for brudd på kontraktsvilkår som ivaretar samfunnshensyn (§ 2-10)
Lovteksten om ivaretakelse av menneskerettigheter
Utk § 21 Plikt til å ta samfunnshensyn og ha rutiner
(1) Oppdragsgiver skal innrette sin anskaffelsespraksis slik at samfunnshensynene nevnt i § 1-1 ivaretas.
(2) Oppdragsgiver skal ha oppdaterte rutiner for dette formålet. Rutinene skal være offentlig tilgjengelige.
Utk § 28 Menneskerettigheter
I anskaffelser som følger lovens del III og der det er høy risiko for brudd på grunnleggende menneskerettigheter, skal oppdragsgiver stille krav eller kriterier for å motvirke at slike brudd oppstår.
Utk § 210 Sanksjoner
Oppdragsgiver skal i kontrakten innta egnede sanksjoner for leverandørens eller eventuelle underleverandørers brudd på kontraktsvilkår som ivaretar forpliktelsene i dette kapittelet.
Hva er nytt med hensyn til samfunnshensyn?
- Forpliktelsene gjelder alle oppdragsgivere
- Plikt til å ha (offentlige og oppdaterte) rutiner for bl.a. ivaretakelse av anstendige arbeidsforhold og at det offentlige opptrer på en tillitsvekkende måte.
- Ikke knyttet spesielt til risiko for brudd på grunnleggende menneskerettigheter.
- Plikt til å stille krav eller kriterier for å motvirke brudd på grunnleggende menneskerettigheter for anskaffelser som følger lovens del III (EØS-anskaffelser) og der det er høy risiko for slike brudd.
- Skjerping av dagens «kan»-regel, men avgrenset til EØS-anskaffelser med høy risiko.
- Avveining av kostnader og antatt nytte: ressursene bør settes inn mot høyrisikoanskaffelser (og de minste anskaffelsene bør holdes utenfor).
- Hvilke krav eller kriterier som skal stilles er i utgangspunktet. opp til oppdragsgiver å vurdere.
- Plikt til å kontraktfeste egnede sanksjoner for leverandørens eller eventuelle underleverandørers brudd på kontraktsvilkår som skal motvirke brudd på grunnleggende menneskerettigheter.
- Sanksjonene må være formålstjenlige og forholdsmessige.
Forholdet til åpenhetsloven
- Åpenhetsloven gjelder ikke for offentlige oppdragsgivere. Deres forpliktelser til å sikre grunnleggende menneskerettigheter følger av anskaffelsesloven.
- At en leverandør oppfyller åpenhetslovens krav er ingen garanti for at det ikke kan være høy risiko for brudd på grunnleggende menneskerettigheter i en konkret anskaffelse.
- For (mindre) leverandører som ikke er underlagt åpenhetsloven, er det viktig at oppdragsgiver ikke pålegger krav eller kriterier som i realiteten fører til at åpenhetsloven §§ 4 og 5 får anvendelse også overfor dem.
Kilde: Utvalgsleder Halvard Haukeland Fredriksen
Fakta om offentlige anskaffelser:
- Omfanget av offentlige anskaffelser er 743 milliarder kroner (i 2022)
- Bygg og anlegg er største innkjøpskategori
- Antall anskaffelser er over 20 000
- Det er et stort volum små anskaffelser og et lite volum av store anskaffelser
- Omfanget innebærer at innkjøpene kan ha stor betydning for grønn omstilling
