Med den pågående krigen mellom Israel og Hamas i Gaza, etter Hamas terrorangrep på Israel 7. oktober, er det stadig flere som spør hvordan næringslivet må forholde seg til Israel-Palestina konflikten.
Etisk handel Norge ber virksomheter om og ikke handle varer eller tjenester fra ulovlig okkupert område eller investere i selskaper som er tilknyttet ulovlige bosetninger. FN har laget en selskaps-liste som norske virksomheter bør sjekke om de er forbundet med. De anerkjente retningslinjene fra FN og OECD pålegger næringslivet og offentlige virksomheter å respektere krigens folkerett og menneskerettighetene i konfliktområder og utføre «heightened due diligence». Men hva er det og hvordan gjøres det?
Næringsliv kan holdes ansvarlig
Selv om bedrifter ikke tar side i en konflikt vil likevel deres virksomhet kunne påvirke konfliktens dynamikk, enten gjennom egen produksjon, leverandørkjeden eller forretningsforbindelser. Å drive virksomhet eller handle fra områder preget av væpnet konflikt og utbredt vold vil være forbundet med forhøyet risiko for medvirkning til brudd på folkeretten og menneskerettighetene.
FNs utviklingsprogram (UNDP) utviklet i 2022 en veileder for «Heightened due diligence» – styrkede aktsomhetsvurderinger som kan være nyttig for virksomhetene. De må ha økt søkelys på de grunnleggende årsakene til konflikten og menneskerettighetsbruddene, slik at en virksomhet ikke risikerer å medvirke til brudd på menneskerettighetene. FNs arbeidsgruppe for næringsliv og menneskerettigheter (Working Group on Business and Human Rights) har uttalt at ikke bare stater, men også næringslivet kan holdes ansvarlig for deltakelse eller medvirkning til krigsforbrytelser.
Folkerettsstridige bosettinger hindrer varig fred
FN har gjentatte ganger, blant annet i FNs sikkerhetsråds resolusjon 2334 fra 23. desember 2016 , slått fast at de israelske bosettingene er folkerettsstridige og et hinder for varig fred. Alle de israelske bosetningene på Vestbredden og Øst-Jerusalem er i strid med folkeretten som forbyr okkupasjonsmakten å etablere sin egen sivilbefolkning på okkupert område.
Amnesty Internationals rapport Think Twice, sier at ingen selskaper kan være involvert i bosetningenes økonomi uten å bidra til eller være forbundet med menneskerettighetsbrudd. Ifølge FNs høykommissær for menneskerettigheter omfatter okkupasjonen 700 000 bosettere fordelt på 279 bosettinger, hvorav 147 bosetninger er ulovlig også i henhold til israelsk lov. I 2005 trakk Israel ut sine styrker og avviklet sine bosetninger i Gaza, og etter Hamas sin valgseier i 2006 har Israel innført blokade av Gazastripen.
Norske virksomheter må ikke handle med leverandører som medvirker til brudd på folkeretten og menneskerettigheter
FNs høykommissær for menneskerettigheter har laget en database over 97 selskaper som driver forretninger med israelske bosetninger på ulovlig okkupert områder. Norske bedrifter og offentlige virksomheter bør sjekke om de kan være forbundet med disse selskapene.
På grunn av den høye risikoen for å bidra til opprettholdelse av nevnte folkerettsbrudd bør ikke virksomheter handle varer og tjenester produsert på ulovlig okkupert jord eller med selskaper som medvirker til brudd på folkeretten og menneskerettigheter på ulovlig okkuperte områder. Virksomhetene bør derfor avslutte ethvert forretningsforhold med produksjon i ulovlige okkuperte områder eller som medvirker til brudd på folkeretten og menneskerettighetene i okkuperte områder.
Banker, forsikringer og pensjonsfond investerer i selskaper tilknyttet ulovlige bosetninger
Rett før jul kom også den tredje utgivelsen av rapporten «Don’t Buy into Occupation» som Etisk handel Norges medlemmer LO, Norsk Folkehjelp, og Handel og Kontor og 22 andre europeiske og palestinske sivilsamfunnsorganisasjoner står bak.
Rapporten viser at nesten 800 europeiske banker, forsikringsselskaper og pensjonsfond har investeringer i 51 selskaper som er tilknyttet de ulovlige israelske bosetningene. Det norske oljefondet har investerte verdier på 143 milliarder, DNB har gitt lån og garantier på 5,5 milliarder og Storebrand har investeringer på 10 milliarder i disse selskapene.
Storebrand solgte seg ut
Storebrand har hvert år en gjennomgang for å identifisere selskaper som er involvert i okkuperte palestinske og syriske områder, og okkuperte territorier i andre deler av verden.
Leder for aksjeinvesteringer i Storebrand, Bård Bringedal sier til Frifagbevegelse at:
– Vi mener at alle aktiviteter, tjenester og varer potensielt kan bidra til okkupasjonen og til å opprettholde de ulovlige bosettingene. Vi ønsker først og fremst å være en aktiv eier som får til endring gjennom dialog. I noen tilfeller opplever vi at dialog ikke er mulig eller at bruddene på våre retningslinjer er for alvorlige. Da blir vi nødt til å selge oss ut, sier Bringedal. Storebrand har tidligere solgt seg ut av 23 selskaper og har nå eierandeler i 20 av selskapene som er nevnt i rapporten Don’t Buy into Occupation.
Hvordan kan norske virksomheter være tilknyttet konflikt?
Våre medlemmer LO og Norsk Folkehjelp sammen med Fagforbundet har utgitt rapporten «Folkeretten og næringsvirksomhet i konfliktområder» skrevet av folkerettsekspert Mads Harlem og forsker Mark Taylor. Rapporten gir god oversikt over de viktigste reglene som finnes internasjonalt om næringslivets overholdelse av folkeretten i konfliktområder og norsk regelverk som sikrer at norske selskaper og offentlige innkjøpere skal ivareta menneskerettighetene i konfliktområder. Ifølge rapporten kan norske virksomheter være forbundet gjennom en eller flere forhold:
- Gjennom utenlandske direkte investeringer, for eksempel at de driver prosjekter eller anlegg i områder hvor det bryter ut krig eller væpnet konflikt.
- Som leverandør av varer eller tjenester til en eller flere parter i en konflikt, herunder som underleverandør. Eksempler kan være norske sikkerhetsselskaper som beskytter norske skip i konfliktområder, norsk selskap som leverer IT-deler eller tjenester til våpensystemer eller informasjonsteknologi.
- Gjennom forretningsforbindelser eller investeringer i selskaper som har interesser i konfliktområder: norske selskaper eller offentlige virksomheter kjøper varer eller tjenester som er helt eller delvis utviklet i konfliktområder. Leverandører til norske virksomheter kan også ha interesser i konfliktområder uten at varer eller tjenester fra disse er produsert i konfliktområdene.
Oppsummert anbefaler Etisk handel Norge at norske virksomheter bør:
- Foreta styrkede aktsomhetsvurderinger/Heightened due diligence av næringsvirksomhet i konfliktområder i tråd med FN og OECDs retningslinjer.
- Ikke handle varer og tjenester produsert på ulovlig okkupert jord eller fra virksomheter som medvirker til brudd på folkeretten og menneskerettigheter i israelske ulovlig okkuperte områder.
Sentrale begreper:
Konfliktområder: Med konfliktområder (konfliktsoner m.m) menes områder med væpnet konflikt eller andre situasjoner med utbredt vold selv om denne volden ikke har nådd terskelen for væpnet konflikt.
Væpnet konflikt er enten en internasjonal væpnet konflikt (væpnet konflikt mellom to eller flere stater) eller en ikke-internasjonal væpnet konflikt (væpnet konflikt mellom stat og en væpnet gruppe eller ulike væpnede grupper).
Okkupasjon: Med okkupasjon menes at et territorium er midlertidig underlagt et annet lands fiendtlige styrker selv om denne okkupasjonen ble eller blir møtt med militær motstand. Okkupasjon gjelder kun for det området som faktisk er under en slik kontroll.
Næringsvirksomhet og selskaper: Med næringsvirksomhet (eller foretaksvirksomhet) menes alt av aktiviteter som skjer hos en juridisk person (selskap, aksjeselskap, samvirke m.m.), som produserer eller selger varer eller tjenester med et kommersielt formål. Også aktiviteter som skjer i selskapets verdikjede (f.eks. hos underleverandører eller forretningsforbindelser) eller deres datterselskaper er omfattet av begrepet næringsvirksomhet i denne fremstillingen.
Forretningsforbindelser: Slike forbindelser er kommersielle interesser som et selskap eller offentlig myndighet har med et annet selskap. Dette kan både gjelde kjøp av varer og tjenester, joint venture, investeringer m.m.
Folkeretten: Folkeretten er et eget internasjonalt rettssystem som tradisjonelt har regulert forholdet mellom stater. Folkeretten regulerer i stadig større grad også enkeltpersoners rettigheter og plikter. Folkeretten nedfelt i både konvensjoner og internasjonal sedvanerett.
Useriøse aktører (næringsliv): Innebærer næringsvirksomhet som bryter internasjonale retningslinjer om ansvarlig næringsliv.
Kilde: Folkeretten og næringsvirksomhet i konfliktområder (rapport fra LO; Fagforbundet og Norsk Folkehjelp
