Hva forventer fem sentrale samfunnsaktører av neste langtidsplan? Vi spurte til fem personer som alle er opptatt av Forsvarets framtid.
Våren 2024 kommer den nye langtidsplanen for Forsvaret. En egen utgave av FFIs populærvitenskapelige magasin Viten tar for seg langtidsplanlegging i bred forstand. Hvor viktig er slik planarbeid for det norske forsvaret, og hvorfor?
Ukraina avdekker enormt behov
Krigen i Ukraina har avdekket et enormt behov for raskt å øke kapasiteten i forsvarsindustrien. Gjenanskaffelser av donert materiell, oppbygging av beredskapslagre og et større forsvar vil ytterligere øke etterspørselen.
Kapasiteten må økes kraftig. Det må bygges opp industriell beredskap. Planen må også sikre en kraftig opptrapping av satsingen på forskning, utvikling og innovasjon.
Det er en forutsetning for å møte den teknologiske utviklingen. Krigen i Ukraina viser hvor viktig evnen til raskt å omsette ideer til konkrete løsninger er.
Langtidsplanen må også være tydelig på hva Forsvaret skal gjøre selv, og hva som kan overlates til industrien. Det gjelder særlig vedlikehold, reparasjoner og oppgradering av materiell og systemer. Kompetanse er i økende grad et knapphetsgode som både Forsvaret og industrien etterspør. Vi må unngå å konkurrere om de samme hodene.
Den største utfordringen blir neppe å utarbeide en god plan, men å gjennomføre den.
Ingen grunn til å vente
Det er ingen hemmelighet at jeg har store forventninger til kommende langtidsplan for Forsvaret. Men de strekker seg utover det: Forsvarskommisjonen har tatt til orde for en bredere helhetlig tenkning.
Vi må ikke la framtidige planer bli unnskyldning for ikke å handle nå. Det er ingen grunn til å vente med innkjøp av ammunisjon og andre våpenkapasiteter, ei heller å vente med mer satsing på eiendom, bygg og anlegg.
Kompetansebygging og rekruttering av personell vil kreve økt volum på skolene. Det vil ta tid og bør settes i gang.
Det store innslaget av sammensatte trusler krever en helt annen sikkerhetspolitisk langtidsplanlegging. Kommisjonen peker på behovet for både en militær og sivil langtidsplan, med en samlet nasjonal sikkerhetsstrategi som overbygning. Dermed kan vi bruke mer av både sivile og militære kapasiteter i hele krisespekteret.
Grunnlaget for en nasjonal sikkerhetsstrategi krever et bredt forlik i Stortinget. Det fordrer politisk mot og lederskap. Det er ingen grunn til å vente.
Vi må ha tydelige signaler
Langtidsplanen er et viktig verktøy for å sikre at utviklingen av forsvaret av Norge er helhetlig og langsiktig. Jeg håper den nye planen gir tydelige signaler om en styrking av Forsvaret og totalforsvaret.
Det er viktig at den bygger på kunnskap. Jeg håper langtidsplanen vil ha et tydelig avtrykk av råd og anbefalinger fra FFIs forsvarsanalyser, i tillegg til anbefalingene i Forsvars- og totalberedskapskommisjonene og de fagmilitære og sikkerhetsfaglige rådene.
Det er viktig at vi får et forsvar som har god balanse mellom investeringer og drift, og at det tas grep som gjør det attraktivt å begynne og å bli i Forsvaret. Vi foreslår tiltak som vil styrke forskning og utvikling (FoU) på tvers av sektorer, slik at vi er bedre rustet mot sammensatte trusler og tiltak for å øke teknologikompetansen i Forsvaret og øke rekrutteringen av teknologer med forståelse for nasjonal sikkerhet.
FFI har pekt på områdene hvor forskning og utvikling kan gjøre størst forskjell for Forsvaret. Vi ser at de sammenfaller med prioriteringene i fagmilitært råd. Det styrker etter vårt syn behovet for satsing på FoU.
Forsvarsevnen må reelt øke
Langtidsplanlegging er avgjørende for Norges forsvarsevne, fordi det sikrer langsiktighet og forutsigbarhet for forsvarssektoren på tvers av skiftende stortingsflertall og regjeringer.
Forsvarssektoren gjennomfører noen av landets største investeringsprosjekter. Uten langsiktig planlegging og politisk forpliktelse risikerer vi å anskaffe materiell til flere milliarder uten å bevilge nok midler til drift, personell, reservedeler, ammunisjon og vedlikehold.
At fregattene rundt 2010 i stor grad lå til kai, skyldtes i stor grad at det bare ble bevilget midler til cirka 1,5 besetning. Vi må fullfinansiere den strukturen som vedtas, så investeringene reelt øker forsvarsevnen.
Det er et stort alvor over den kommende langtidsplanprosessen. Den sikkerhetspolitiske situasjonen har ikke vært mer alvorlig siden 1945.
Opptrappingen av forsvarsbudsjettene vi nå står overfor, må kunne stå seg over lang tid. Høyre har derfor bedt regjeringen involvere Stortinget i langtidsplanarbeidet tidlig.
Avskrekking er sentralt
All forsvarsplanlegging har som utgangspunkt en eller annen forestilling om hvordan en krig vil arte seg i framtiden, hvem man vil slåss mot, og hvem man vil slåss sammen med, hvor man vil kjempe, og ikke minst hvordan krigens grunnleggende natur vil framstå. Det Forsvaret vi sitter med i dag ble utformet som en konsekvens av helt andre framtidige krigsbilder enn dem som nå er blitt dominerende.
De nye og mer skremmende bildene har åpnet et stort gap mellom det Forsvaret vi faktisk har, og det vi nå tror at vi trenger.
I arbeidet med planen må regjeringen erkjenne at Norge ikke kan basere seg på å kunne ha et normalt forhold til Russland. I norsk sikkerhetspolitikk må avskrekking være det mest sentrale.
En åpenbar konklusjon fra Ukraina er at Norge har for lite av alt. Det må kjøpes inn og lagres veldig mye mer ammunisjon av alle typer, reservedeler og andre viktige forsyninger.
Regjeringen trenger raskt å bygge et bredt politisk flertall for langt høyere bevilgninger til Forsvaret. I tillegg må det legges inn en langsiktighet som minst strekker seg over tre langtidsplaner, altså 12 år.
