Ingen tviler på at utenlandsk påvirkning er utbredt i sosiale medier. Flere stater driver utstrakt manipulasjon. FFI-forsker Paul Buvarp lanserer nå en ny metode for å lære mer om hvordan elementene i slike påvirkningsoperasjoner virker sammen.
Hvordan få oversikt over fremmedstatlig påvirkning i sosiale medier? Det krever gode forskningsverktøy, ellers ville feltet bli nær umulig å studere. Dermed er det ikke sagt at oversikten i dag er veldig god.
Et flokete problem
La oss introdusere akronymet FIMI. Det står for «Foreign Information Manipulation and Interference». Opphavet til begrepet stammer fra EUs utenrikstjeneste, EEAS.
Seniorforsker Paul Magnus Hjertvik Buvarp ved FFIs avdeling Totalforsvar innså for flere år siden at FIMI representerer et både ondsinnet og stort problem.
– På engelsk brukes begrepet «wicked problems». Det finnes ikke noen veldig god oversettelse til norsk. Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi) har brukt «gjenstridig problem». Selv ville jeg kanskje sagt «komplekst», eller «en vanskelig samfunnsfloke», sier han.
Truer demokratiet
I starten pekte mange forskningsartikler – og enda flere medieoppslag – på hvordan fenomenet truet både demokratisk stabilitet, sosialt samhør og tilliten i samfunnet. Samtidig manglet forskerne en måte å modellere truslene på. Vitenskapen som skulle møte utfordringene var rett og slett uklar.
I den nye utgaven av tidsskriftet Journal of Information Warfare har Buvarp nå bidratt med en artikkel om temaet.
The Space of Influence: Developing a New Method to Conceptualise Foreign Information Manipulation and Interference on Social Media
Tittelen er «The Space of Influence: Developing a New Method to Conceptualise Foreign Influence in Social Media”. Utgangspunktet for artikkelen er den økende forekomsten av utenlandsk manipulasjon og innblanding i sosiale medier.
– Opprinnelsen til artikkelen var at forskningslederen min ba meg lage en morfologisk analyse av påvirkningsoperasjoner, noe generelt som kunne brukes i videre arbeid av andre i gruppa mi, forteller Buvarp.
«Umålbare problemer»
Morfologisk analyse er en metode for å utforske problemer som på ingen måte er rett fram å forstå. Det er snakk om forhold som kan ha en rekke dimensjoner ved seg, og som ikke kan måles direkte. Forskerne snakker om «ikke kvantifiserbare problemstillinger». Metoden for slike analyser ble utviklet av Fritz Zwicky i 1930- og 40-årene. Den sveitsiske astronomen jobbet mesteparten av livet ved California Institute of Technology i USA, hvor han ga mange viktige bidrag innenfor teoretisk og observasjonsastronomi – og altså dette.
– Jeg hadde brukt morfologisk analyse før, men her hadde jeg lagt opp til noe som mildt sagt ville være meget krevende om jeg fortsatte med den klassiske framgangsmåten, sier FFI-forskeren.
Etter å ha satt opp tabeller og matriser, så Buvarp at den opprinnelige planen hans ikke ville føre fram. Arbeidet ville rett og slett vokse ham over hodet.
– Men allikevel var tabellene og matrisene såpass pene at jeg ville få noe ut av dem. Så jeg begynte å leke med enkel statistikk. Jeg ville bruke de første stegene av den klassiske morfologiske metoden. Etter hvert så jeg at jeg kunne fravike den, for å innføre noe helt annet og selvoppfunnet.
Snublet over metode
Resultatet ble ganske interessant, mener han.
– I stedet for å klassifisere ulike påvirkningsoperasjoner på et generelt nivå hadde jeg snublet over en ny metode for å finne ut hvordan elementer av påvirkningsoperasjoner virket sammen. Det jeg har presentert i tidsskriftet kan både leses som en presentasjon av en ny metode som kan brukes på mye forskjellig, og en strikt analyse av påvirkning som fenomen.
Ny systematikk
Spørsmålet til Paul Buvarp lød slik: «Kan vi tilnærme oss manipulasjon av informasjon på sosiale medier mer systematisk?».
Han begynte å se på hvilke elementer en FIMI-operasjon kan inneholde, og hvordan ulike aspekter virker inn på hverandre. Det kan handle om alt fra sosiale mediers innebygde egenskaper, propaganda, informasjonskrigføring og designet av selve operasjonene.
Fem parametere
Buvarp peker på at måten en FIMI-operasjon er utformet i stor grad er avhengig av fem parametere: «spredningsstrategi», «informasjonskanalisering», «markedsmålretting», «presentert kilde» og «operativ åpenhet».
– Disse parameterne kan sannsynligvis ha innvirkning på andre parametere, og dermed definere betydelige aspekter av en slik operasjon, sier han.
Han understreker at metoden han beskriver i artikkelen verken er ferdigutviklet eller validert.
– Det er mer en slags prototype. Det kan være interessant å utvikle den mer, eller å bruke den på en annen problemstilling og se hva som kommer ut derfra. Alt handler den i grunn om å se hvordan ulike elementer innsnevrer eller åpner opp for andre elementer, og hva de da sier om avhengigheter internt i fenomenet.
Doktorgrad om propaganda
Mellom 2012 til 2016 arbeidet Paul Buvarp med doktorgraden sin om propaganda og påvirkning.
– I 2012 var propaganda i stor grad noe som hørte Andre verdenskrig og Sovjetunionen til. Men så var det en viss amerikansk president som braste frem i offentligheten og begynte å snakke om «fake news» og «alternative facts». Plutselig var temaet blitt hipt, forteller han.
Rask og ødeleggende teknologi
Det er fortsatt ikke slik at en forsker kan trykke på en knapp og kartlegge en mulig FIMI-operasjon. Men jo bedre og mer presis tilnærmingen er, jo lettere kan det bli å finne svar.
– Fremmede staters praksis med manipulasjon og innblanding i det digitale rommet muterer i et forrykende tempo. Den underliggende teknologien beveger seg raskt og uten hemninger. Den lar seg ikke stoppe. Men samtidig begynner forskere å øke forståelsen av fenomenet. Jeg ser at flere institusjoner nå gjør utmerket arbeid. For eksempel den europeiske External Action Service. Her har et pilotprosjekt innenfor databasen EUvsDisinfo begynt å svare på det de ser som utfordringene. De arbeider ut fra at FIMI er et interaktivt system av påvirkning. Der kan morfologisk analyse bidra, avslutter Buvarp.
