Blir norske valg utsatt for utenlandsk påvirkning, og i tilfelle hvordan? FFI skal kartlegge både høstens kommune- og fylkestingsvalg, og stortingsvalget i 2025.
Kartleggingen skjer i samarbeid med Analyse & Tall og Common Consultancy. Målet er å gi økt kunnskap om uønsket, utenlandsk påvirkning knyttet til norske valg. Forskerne vil studere eventuelle forsøk på målrettet, utenlandsk informasjonspåvirkning.
Kommunestyre- og fylkestingsvalget nå i 2023 og stortings- og sametingsvalget i 2025 settes under lupen. Kommunal- og distriktsdepartementet (KDD) er oppdragsgiver.
Nyttige begreper
Desinformasjon er bevisst falsk eller villedende informasjon som deles med hensikt.
Feilinformasjon er falsk eller villedende informasjon som avsenderen tror er ekte.
Malinformasjon er sann informasjon som spres i den hensikt å påføre skade (f.eks. kompromitterende informasjon om en enkeltperson).
Falske nyheter er nyheter som bevisst er helt eller delvis feil.
Koordinert inautentisk atferd er f.eks. nettverk av automatiserte SoMe-kontoer.
Utvidet analyse
FFI kartla og analyserte mulig påvirkning også av stortingsvalget i 2021. Da var mandatet mer avgrenset. Det handlet om å se etter forsøk på å påvirke tre faktorer: valgresultat, deltakelse og tillit til gjennomføringen.
Nå inkluderes forsøk på å manipulere den politiske debatten. Gjennom hele oppdraget vil forskerne se etter utenlandske aktører som kan forsøke å undergrave nordmenns tillit til politikere, myndigheter og demokratiet.
– Det er svært positivt at KDD har lyttet til det vi har anbefalt, og vil bruke denne anledningen til å kartlegge uønsket påvirkning i større bredde. Vi utvider det en forstår med valgpåvirkning. Det kan like godt kalles «velgerpåvirkning». Slik aktivitet foregår gjerne subtilt og over lang tid.
Det sier spesialrådgiver og prosjektleder Eskil Grendahl Sivertsen ved FFI. Han ledet også prosjektet i 2021 og var medforfatter av scenariorapporten om valgpåvirkning
Uønsket utenlandsk påvirkning? – kartlegging og analyse av stortingsvalget 2021
Teamet fra FFI, Analyse & Tall og Common Consultancy bruker stordata- og nettverksanalyser. Målet er å fange opp skjult påvirkning på sosiale medier.
Det er etablerte og strenge rutiner for å samle inn og behandle slike data. Både norsk personvernlovgivning og GDPR gjelder.
Nyanserende begrep
Kartleggingen og analysen baseres på et sett begreper. Begrepene gir nyanser. De inkluderer «spredning av desinformasjon», «ondsinnet informasjon», «falske nyheter» og «samordnet, inautentisk atferd».
– Forskerne vil så langt som mulig beskrive hvilke plattformer, medier og tema som brukes. De vil også se etter utbredelse, opphav og vurdere hvilke målgrupper eventuell påvirkning ble rettet mot, forteller Sivertsen.
