Er det mulig å importere soya uten at det går utover regnskogen? – Flere aktører må kreve sporbar sertifisert soya, sier seniorrådgiver Rikke Mohn Halvorsen som nylig har kommet tilbake fra studietur i Brasil sammen med vårt medlem Denofa.
– Utfordringene knyttet til avskoging er mange og komplekse, og de henger tett sammen med andre aspekter i samfunnet. Vi tilbragte den første dagen på Amaggis hovedkontor hvor vi fikk høre fra deler av Amaggis ledergruppe og representanter fra blant annet Mato Grossos miljøverndepartement, bransjeorganisasjonen ABIOVE, World Wide Fund for Nature WWF, The Nature Conservatory, forskningssenteret IPAM, PCI Institutt og H&P. Avskoging og miljøspørsmål er i fokus hos alle, men også de sosiale problemstillingene engasjerer. Det er ulike aspekter og fokus, men til felles er et ønske om å best mulig forvalte de brasilianske naturområdene, sier seniorrådgiver i Etisk handel Norge Rikke Mohn Halvorsen.
Land på størrelsen med Tyskland x 2 som ingen eier
En av utfordringene er at Brasil har et landområde som er to ganger så stort som Tyskland i størrelse, som ingen eier.
– Flere aktører vi møtte påpekte at den aller største drivkraften til ulovlig avskoging er landspekulasjon. Slik landspekulasjon skjer både på egen mark og gjennom land-grabbing. Det er fremdeles et område dobbelt så stort som Tyskland som ikke er registrert på noen eier, såkalt «untitled land», i Brasil. Hovedsaklig er disse områdene i Amazonas. Altså finnes det muligheter for de som ønsker å ta områder i egen besittelse. Slike områder avskoges som regel ved brannpåsettelse før det etableres kvegdrift på marken for å holde området åpent, sier Mohn Halvorsen.
Etter dokumentert fem år med drift på området kan man søke om å registrere marken på seg selv. Et områder uten skog øker i verdi med hele 5 – 10 ganger. Det gis bøter ved ulovlig avskoging, men disse er langt lavere enn potensiell gevinst for salg av et avskoget område. Soya er ikke den viktigste pådriveren for avskoging direkte. Likevel er råvaren utvilsomt en driver for dem som ønsker å selge mark med best mulig margin til jordbruksdrift, da fremfor alt soyaproduksjon.
Registrering av landområder for å stanse ulovlig avskoging
Registrering av landområder er en pågående prosess og er et viktig verktøy for lokale myndigheter for å kunne følge opp ulovlig avskoging. Men det er tidkrevende og koster penger. Omtrent 70% av Mato Grosso er i dag registrert, og med ny president er håpet at økte bevilgninger vil muliggjøre økt innsats i arbeidet. De siste fire årene har over 90% av det tidligere budsjettet for dette arbeidet uteblitt.
Den lovlige avskogingen er litt vanskeligere å gripe fatt i. Slik avskoging refererer til områder som jordeier har rett til å avskoge – men som omverden krever at han avstår fra. Utfordringen er at man da beveger seg over i jordeiers historie, den enkeltes livsgrunnlag og liv – med områder han med rette kan velge å avskoge. Dette kan oppfattes som et direkte angrep på etablerte rettigheter for den det gjelder.
– Her virker det til å være bred enighet mellom aktørene om at loven må endres og legge til rette for politisk styring, bedre forvaltning og økonomiske insentiver som også gjør det økonomisk forsvarlig og ønskelig fra bondens perspektiv å avstå fra avskoging, forteller Mohn Halvorsen.
90 prosent av avskogingen er ulovlig
Over 90 prosent av avskogingen som skjer, er ulovlig. Dette til tross for at en stor del av dette kunne vært lovlig dersom man hadde bevart den andelen områder som loven krever. Ifølge Brasiliansk lov skal en viss andel av eid mark bevares. Det er et krav at 35 prosent av eid område i Cerrado bevares og at 80 prosent av eid mark i Amazonas bevares. Dersom dette ikke opprettholdes blir hele området ansett som ulovlig avskoging. Med sitt tropiske klima mellom Amazonas i nord og Carrado i sør egner Mato Grosso regionen i Brasil seg særlig godt for jordbruk – og det var her Denofa inviterte kunder, partnere og interesseorganisasjoner sammen med Amaggi og andre sivilsamfunnsaktører på felttur for å styrke kunnskapen knyttet til bærekraftig soyaproduksjon i starten av februar i år. Deltakerne betalte selv for turen, og Rikke Mohn Halvorsen som er rådgiver for Denofa gjennom deres medlemskap i Etisk handel Norge, var også med.
– Målet med turen var å gi deltakerne et innblikk i hvordan soyaproduksjon foregår, hvilke utfordringer industrien har, da særlig knyttet til avskoging, og hvordan industrien også bidrar til positive ringvirkninger i regionen der soya produseres, forteller hun.
Vi vet at konteksten er viktig for å forstå dagens situasjon, men det kan være vanskelig å sette seg inn i forholdene i Brasil når man befinner seg langt unna. Globale leverandørkjeder er komplekse, og særlig risikofylte råvarer krever ansvarlige aktører som evner å sette krav –og som forplikter seg til å følge opp disse.
Bildet er nyansert. Samtidig som soya-produksjon bidrar til redusert fattigdom i landet og mulighet for oss i Skandinavia til å få ressurseffektivt produserte proteinråvarer, bidrar det også til avskoging, bruk av kjemikalier med negative effekter på miljøet og brudd på menneskerettighetene. Dette er ikke ulikt situasjonen for lignende risikofylte råvarer, men understreker behovet for å sette krav, følge opp og iverksette målrettede tiltak. Amaggi etablerte blant annet et opplæringsprogram for alle transportørene etter at det ble avdekket utnyttelse av sårbare grupper på transportrutene til soyaen som fraktes til kysten før det går videre med sjøtransport til markeder i for eksempel Europa eller Kina.
Brasil langt framme i veksel-jordbruk
Gjennom en fem timers busstur nordover mot Campo Novo do Parecis og Amaggis nest største gård Itamarati Farm, blir den grønne og relativt lave vegetasjonen gradvis erstattet med enorme soya-åkre som er delvis eller helt klar for innhøsting.
– Vi kjørte i nærmere to timer med soya på alle kanter så langt øyet kunne se. Det er svære proporsjoner og enorme monokulturer. Itamarati Farm inkluderer 104 000 hektar jordbruksarealer der 46 000 av disse brukes til soyaproduksjon. Soyaen høstes inn i januar/ februar når den er helt tørket og plantene blitt brune. For maksimal utnyttelse sår man direkte etter innhøstingen som regel bomull eller mais som så høstes inn i august/ september før en ny avling med soya kan sås. De mindre gårdene bruker mais som mellom-avling fordi det er mindre kostnadskrevende, mens de store sår bomull som er mer kostnadskrevende å drifte – men som også gir betraktelig høyere avkastning, forteller Mohn Halvorsen.
– Brasil ligger langt fremme i regenerativt jordbruk. Itamarati Farm som vi besøkte brukes som pilotgård for forsøk med blant annet ikke-kjemiske sprøytemidler, alternative dyrkingssystemer og metoder for regenerativt landbruk. Når du gjødsler og sår samtidig, lar man røttene få gjødsle naturlig og man beholder mangfoldet i jordsmonnet. Samtidig unngår man store CO2 utslipp som oppstår når hele marken vendes. I tillegg unngår man behovet for å bruke drivstoff til både innhøsting og såing, forteller seniorrådgiveren.
Gården fremstår som en landsby med 3000 mennesker, en pub og sju kirker
Den nærmeste byen til Itamarati Farm ligger en times kjøretur unna, og gården har ca. 1200 ansatte og huser både ansatte og deres familier. Familiene betaler $1/måneden i leie for å bo i de små rekkehusene like ved gården. Dette tilsvarer omtrent 2 norske kroner, og er basert på lokale lovkrav om å ta inntekt for utleie av bolig. Bebyggelsen like ved gården gjør at områrdet fremstår mer som en liten landsby med omtrent 3000 mennesker, en felles kantine der alle kan spise gratis, en pub, syv ulike kirker, to skoler, en liten butikk og et legesenter. Skolen og legesenteret driftes av lokale myndigheter, men er bygget og fasilitert av Amaggi.
– Mato Grosso har kun 1% arbeidsledighet, og det er konkurranse om arbeidskraft i regionen. Det fører til at lønningene presses opp og gjør regionen generelt og soya industrien spesielt attraktiv for unge brasilianske arbeidstakere. I Amaggi får er de lavest kvalifiserte i selskapet fremdeles 50% over landets minstelønn og er på nivå med Global Living Wage Coalition sin kalkulering av levelønn i Brasil, forteller seniorrådgiver Mohn Halvorsen. Med det botilbudet og generell tilrettelegging på gården er det ikke vanskelig å forstå at dette er en attraktiv arbeidsgiver. Landet har vært et av de raskest voksende økonomiene i det 21. århundre, men er også et av de landene som sliter med store sosiale forskjeller. I et land der nesten en tredjedel av befolkningen fortsatt lever i fattigdom, spesielt i delstater som ikke har stor industri eller jordbruk, er soyaproduksjon ansett som en mulighet for lokal utvikling. Det skaper arbeidsplasser og en mulighet til å komme seg ut av fattigdom, både for arbeiderne og deres familier, men også for hele regionen med blant annet bedre helsetjenester og skoler som resultat.
Veien videre
– Vi blir stadig flere mennesker på jorden, og om vi skal klare å brødfø en stadig voksende befolkning, er det essensielt at vi bruker de ressursene vi har på en fornuftig, bærekraftig måte som sikrer både samfunn, miljø og mennesker, sier Rikke Mohn Halvorsen.
– Hvordan blir det sett på at Lula er ny president, som har lovet å stanse avskogningen i regnskogene?
– Det er forsiktig optimisme knyttet til gjeninnsatte Lula, men endringene er ikke gjort i en enkel vending, og Bolsonaros systematiske nedprioritering av lokale myndigheters evne til å følge opp og reagere på ulovlig avskoging, vil være gjeldene til oktober i år da nytt budsjett kan vedtas. Vi kan ikke forvente umiddelbare endringer. Etterspørselen etter avskogningsfri soya har vært liten fra verdenssamfunnet. Men nå kommer EU med en ny forordning for råvarer og produkter forbundet med avskoging og skogforringelse, som er en del av den europeiske «Green Deal». Forordningen har som formål å minimere EUs globale bidrag til avskoging og skogforringelse, redusere klimagassutslipp og tap av biologisk mangfold, sier Mohn Halvorsen.
Signalet fra de lokale aktørene er imidlertid klar. EU-forordningen vil ikke i seg selv være en pådriver for endringer i industrien. Europa er et lite marked, men selskapene vil tilpasse seg behovet. Amaggi har produsert sertifisert konvertering- og avskogingsfri soya med full sporbarhet over lengre tid, men det var først i fjor at etterspørselen tilsvarte tilbudet. Frem til da har de årlig hatt mer sertifisert soya enn markedet har etterspurt.
Mye av kritikken mot den industrielle soyaproduksjonen er at mange leverandører både har produksjon av avskogingsfri, sporbar soya – men også soya som ikke er sporbar og kan være knyttet til ulovelig avskoging. Amaggi har hatt 100% avskogingsfri produksjon på egne gårder siden 2008. For alle direkte leverandører i Brasil siden 2022 (med cut-off-date 2020), mens for indirekte leverandører fra alle områder er målet satt til 2025. Dette mener mange er for passivt. Begrunnelsen som gis når vi er der er at man ikke ønsker å utestenge leverandører, men at man heller, gjennom å vise forståelse og respekt for deres virke, ønsker å få produsentene til å forplikte seg av egeninteresse og fri vilje. Gjennom å invitere til samarbeid og bistå i tilretteleggelsen for endringene som må på plass. Det krever tett involvering over tid, og økonomiske insentiver spiller også en viktig rolle.
– Det er viktig at det stilles krav fra kundene slik Denofa har gjort, fordi det bidrar til et behov for utvikling i bransjen. Også produsentene uttrykker at sertifisering bidrar til bedre kontroll, samkjørte prosesser og mer effektiv drift. Det blir også presisert i løpet av oppholdet at det er viktig å ikke unngå høyrisiko-områder, og at europeiske selskaper bør investere i leverandørkjeden og bidra til å legge til rette for endringene som kreves av produsentene, fortsetter seniorrådgiveren.
Kompleksiteten i globale leverandørkjeden vil bestå og de økologiske problemstillingene som industriell matproduksjon skaper, vil i stadig økende grad måtte adresseres av både markeder og myndigheter. Det blir enda viktigere å inkludere lokale interessenter, andre produsenter, relevante samarbeidspartnere, lokale myndigheter, forskningsinstitusjoner, urbefolkning og sivilsamfunn – slik at man skaper bedre forutsetninger for å sammen identifisere og prioritere behov og løsninger.
Et bredt samarbeid kreves i alle ledd. EUs nye forordning legger mye av ansvaret på produsenten, men det er viktig at vi sammen søker å legge til rette for en produksjon som sikrer mennesker, samfunn og miljø – også i fremtiden. Selvom vi er langt unna har vi mulighet til å påvrike gjennom å involvere oss i leverandørene, fortsette å stille krav, forplikte oss til å følge opp samt invitere til mer samarbeid og interessentinvolvering på tvers i bransjen.
– Jeg håper at vi kan få formidlet det vi har lært til våre medlemmer på en god måte, og ser frem til å jobbe videre med avskogingsfrie leverandører sammen med våre medlemmer, avslutter Rikke Mohn Halvorsen.
Etisk handel Norge planlegger et medlemsforum i løpet av våren med fokus på soya for å få i gang et økt samarbeid i bransjen lokalt – som den første av flere råvarer. Arbeidet med avskogingsfrie leverandørkjeder i Etisk handel Norge er knyttet opp til den nye EU-forordningen som er forventet iverksatt i løpet av våren 2023, og vil fortsette i tiden fremover.
Historisk bakgrunn Brasil er verdens syvende største økonomi, og landbruket står for nærmere halvparten av eksportinntektene. Vi skal ikke lenger enn 50 år tilbake i tid før landet importerte de fleste jordbruksvarene sine. Landet har gjennomgått enorme endringer på kort tid. På 70-tallet kom ny-etablerende bønder til Mato Grosso regionen med fremtidsplaner og visjoner og startet med jordbruk, særlig soya. De statsfinansierte bankene krevde at bøndene som søkte om lån for å drifte et område med jordbruksarealer, forpliktet seg til å tilgjengeliggjøre og hugge ned det dobbelte av det arealet som skulle benyttes. Søkte bonden om lån for å drifte 100 hektar med mark, måtte det hugges ned 200 hektar som finansiell sikring i tilfellet han ikke skulle klare å håndtere de belånte verdiene. Den statsfinansierte avskogingen startet altså allerede da og fortsatte i ulik form de neste tiårene der bøndene ble pålagt avskoging – så restaurering av skog – uten finansiell kompensasjon.  |
Soya til Norge Årlig importeres det 450 000 tonn med soya til Norge via Denofa og deres havn i Fredrikstad. Soyabønnene kommer fra Mato Grosso-regionen i Brasil, og er produsert av Ammagi – Denofas eier og Brasils største soyaprodusent. Soyabønnene som fraktes med store lasteskip videreforedles i Fredrikstad til soyamel, soyaolje og lecithin. Soyamelproduktene selges hovedsakelig til kraftfôrmarkedet i Norge, Sverige og Finland. Soyaolje og lecithin selges i hele Europa som innsatsfaktor i næringsmidler og fôr. Det nordiske markedet utgjør kun 0,2% av global soyaproduksjon, men utgjør likevel 12-17% av markedet for bærekraftig soya. Dette skyldes nasjonale juridiske krav knyttet til ikke-genmodifiserte råvarer og styrkes av importørenes høye krav til sporbarhet, sertifiseringer og ansvarlig produksjon. | AmaggiAmaggi er eier av Denofa og Brasils største soya-produsent Selskapet ble etablert i 1977 og har i dag hovedkontor i Cuiabá, Mato Grosso Selskapet har ca 9000 ansatte og nærmere 3500 leverandører som står for 95% av produksjonen Selskapet har også soyaproduksjon i Argentina (5%) og Paraguay (3%) Amaggi er en ledende eksportør av non-GMO, avskogingsfri sertifisert soya  |
