EUs nye batteriregulering stiller krav til å utføre aktsomhetsvurderinger

I desember 2022 ble EU-parlamentet og EUs ministerråd enige om en ny forordning som skal gjøre batterier innenfor EU mer bærekraftige og sirkulære. En sentral del av forskriften er aktsomhetskrav for å forebygge og begrense negative påvirkninger på menneskerettigheter og miljø, skriver vår svenske søsterorganisasjon ETI Sverige.

– Det er svært liten batteriproduksjon i Norge i dag, men det planlegges for en betydelig produksjon i fremtiden. Denne planlagte produksjon av batterier i Norge vil naturlig nok også måtte følge de nye kravene utarbeidet av EU. Fra et norsk produksjonsperspektiv kommer forordningen på et gunstig tidspunkt der man kan rette seg etter kravene allerede i etableringsfasen, sier seniorrådgiver i Etisk handel Norge, Rikke Mohn Halvorsen.   

Batterier, en nøkkel for grønn omstilling

Batterier er en nøkkel i den grønne omstillingen og EUs mål om å oppnå klimanøytralitet innen 2050. For å møte den økte etterspørselen og sikre at batterier produseres bærekraftig, er det utarbeidet en batteriforskrift med strengere krav til miljømessig og sosial bærekraft. 

Forskriften omfatter alle typer batterier, inkludert bærbare batterier, batterier til elektriske kjøretøy og industribatterier. Den fastsetter krav til blant annet produksjon, informasjon, innsamling og gjenvinning. 

 – De som importerer batterier til Norge vil få skjerpede krav til produsentansvar, samværserklæring og teknisk dokumentasjon. Samtidig er metodikken som forskriften bygger på kjent for de fleste norske aktører gjennom åpenhetsloven; nemlig aktsomhetsvurderinger (due diligence). Det betyr at norske aktører allerede er kjent med metodikken som ligger til grunn og dermed bør ha gode forutsetninger for å følge opp kravene i batteriforskriften, sier Mohn Halvorsen. 

Hva krever loven? 

I henhold til batteriforordningen må selskap vedta og iverksette en aktsomhetsvurderingsprosess for å håndtere sosiale og miljømessige risikoer i sine leverandørkjeder. Dette inkluderer både direkte og indirekte leverandører. Prosessen som beskrives er i hovedsak i tråd med OECDs retningslinjer for due diligence (aktsomhetsvurderinger). 

Hva skjer nå? 

EU-parlamentet og EUs medlemsland forventes å formelt godkjenne forslaget i begynnelsen av 2023 og kort tid etter trer forordningen i kraft. Deretter skal lovkravene iverksettes i etapper, fra 2024 og utover. Due diligence-krav trer i kraft to år etter at forskriften er vedtatt. I 2023 vil EU-kommisjonen også starte arbeidet med å produsere delegerte rettsakter og gjennomføringsrettsakter der tekniske detaljer om loven skal etableres. Les hele saken her ETI Sverige.

Denne nettsiden benytter cookies. Ved å fortsette, godtar du vår bruk av cookies.  Les mer