En ny forskningsrapport viser at metoden og kvalitetsstandarden for UDIs asylintervju holder internasjonalt nivå, men at det er stor variasjon i gjennomføringen av intervjuene.
Informasjon fra intervjuet asylsøkere gjennomgår etter søknad om beskyttelse i Norge, er det viktigste grunnlaget for vurderingen av asylsøknader. Det er derfor avgjørende for flyktningers rettssikkerhet at intervjuet blir gjennomført på en god nok måte. Myndighetene skal innhente tilstrekkelig pålitelig informasjon til å kunne vurdere om søkeren har krav på beskyttelse eller skal gis opphold på humanitært grunnlag i Norge.
Intervjumetoden holder internasjonalt nivå
Fafo har på oppdrag fra Utlendingsdirektoratet (UDI) forsket på asylintervjuet. Prosjektet er basert på 50 lydopptak av asylintervju, i tillegg til skriftlige intervjurapporter og samtaler med ansatte i UDI.
I rapporten fra prosjektet Fafo nylig lanserte, fastslås at UDIs intervjumodell og kvalitetsstandard i all hovedsak lever opp til kvalitetsstandarden i forskningslitteraturen. Forskerne mener også metodegrunnlaget er i tråd med «best practise guidelines» utviklet av European Union Asylum Agency (2015).
Gjennomføringen av intervjuene bør forbedres
Selv om metoden og kvalitetsstandarden holder internasjonalt nivå, fant forskerne at det er store forskjeller mellom de beste og de dårligste intervjuene. Forskerne fant variasjon i tidsbruk, hvordan og hvor mange spørsmål som stilles, og i hvor stor grad intervjuleder framstår som empatisk. Det var også variasjon i kontaktetableringen og hvorvidt og hvordan den påkrevde informasjonen gis.
På grunn av forskjellene i den intervjufaglige profesjonaliteten og hvordan intervjuene gjennomføres, antar forskerne at ikke alle asylsøkere får like gode muligheter til å legge frem anførslene sine. Alle asylsaker vil heller ikke være like godt opplyste.
NOAS ser utfordringer i rettshjelpsarbeidet
I rettshjelpsarbeidet vårt ser vi hvordan asylintervjuet spiller en helt sentral rolle, også mange år etter det ble gjennomført. Vi leser flere hundre asylintervju hvert år, og ser dessverre relativt ofte mangler i intervjuene. Vi ser særlig manglende fri forklaring, mangel på oppfølgingsspørsmål, og mangel på kontradiksjon ved at asylsøkere ikke har fått anledning til å redegjøre for eventuell motstrid som senere omtales i UDIs vedtak.
Det er positivt at UDI har ønsket et forskningsprosjekt om asylintervjuet, og UDI har nå fått et godt grunnlag og konkrete anbefalinger til tiltak for forbedring av intervjuene.
NOAS mener det er spesielt viktig at det gjennomføres kompetanseheving i UDI, slik at kvalitetsforskjellene ikke blir så store som Fafo-rapporten viser. Intervjuledere må styrke kontaktetableringen og vise empati for at asylsøkerens forklaring skal bli så fullstendig som mulig.
Les Fafo-rapporten her.
