Slik snakker NOAS med barn i saker der mor eller far vurderes utvist

Hannah Tembeka Tørres, Siril Berglund (tidligere ansatt) og Elin Berstad Mortensen er NOAS’ spesialister på høring av barn. De er del av vår barnefaglige gruppe, og hører barn i saker der en av foreldrene vurderes utvist.

Å la barn få muligheten til å uttale seg er viktig for å opplyse saken, og for å kunne gjøre en tilstrekkelig vurdering av hensynet til barnets beste i utvisningssaker.

Barns rett til å bli hørt

Ifølge FNs barnekonvensjon artikkel 12, har barn rett til å bli hørt i saker som angår dem. Å bli hørt er derfor en rettighet i seg selv. I tillegg er å høre barn viktig for å opplyse saken, for deretter å kunne gjøre en god nok vurdering av barnets situasjon når barnets interesser skal veies mot såkalte innvandringsregulerende hensyn.

NOAS erfarer at dersom barn får muligheten til å uttrykke seg, kan det gi nyttig informasjon som kan være avgjørende for saken. Vår erfaring er også at mange barn ønsker å bli hørt.

For å oppfylle barns rettigheter, snakker NOAS med barn som rammes i utvisningssaker. Hvordan samtalene foregår er avhengig av barnets modenhet og hva barnet forstår. Mens de yngre barna gjerne uttrykker seg gjennom «hvordan det føles i magen», kan de større barna ofte uttrykke seg mer konkret og ønsker detaljert informasjon om hva som vil skje og hvorfor det er sånn.

Selve høringen av barn gjennomføres over flere møter.

Utvisning
Et vedtak om utvisning innebærer et forbud mot senere innreise i landet. Innreiseforbudet kan være varig eller for ett eller flere år.

Grunnlaget for utvisning er lovovertredelser, for eksempel brudd på utlendingsloven på grunn av oversittet utreisefrist etter avslag på søknad om asyl.

I tilfeller der den som utvises har barn i Norge, kan utvisningen føre til familiesplittelse.

Formøtet
Først har NOAS et møte med barnet i forkant av selve høringen. I dette møtet introduserer saksbehandleren seg, avklarer hva barnet vet om saken og hva barnet tenker om å bli hørt av NOAS eller Utlendingsnemnda (UNE) – og hva som i så fall vil skje i høringen.

I mange tilfeller har vi veiledet foreldre i forkant av samtalen om hvordan snakke med barna om utvisning. Dette gjør vi når foreldrene ikke selv har evnet å fortelle barna sine om utvisningen.
Vi forklarer barnet at hun eller han kan takke nei til å bli hørt, og at dette ikke vil ha negative følger for saken.

NOAS forklarer også at selv om barnet ønsker at mor eller far skal få bli, kan det hende at UNE ikke er enig og likevel bestemmer at de må̊ reise. Vi forklarer at barnet ikke kan påvirke dette fordi det er reglene som bestemmer.

Selve høringen
På et senere tidspunkt gjennomfører vi samtalen med barnet. Dette er enten en samtale som forbereder barnet på høring i UNE, eller en samtale med oss som vi dokumenterer og sender UNE.

I denne samtalen får barnet uttrykke seg om utvisningssaken.

Også i dette møtet blir det lagt tydelige premisser om taushetsplikt, formålet med samtalen, og at det er frivillig hva barnet vil snakke om og svare på.

Våre barnefaglige spesialister sier blant annet:

  • Hvis jeg sier noe som er feil, så rett meg. Du kan si: «det er ikke sånn det er sånn».
  • Hvis jeg stiller deg spørsmål og du ikke vet svaret, ikke gjett, bare si «jeg vet ikke»/«husker ikke»/«usikker».

Spørsmål NOAS stiller
Så kommer spørsmålsfasen hvor våre barnefaglige spesialister stiller åpne spørsmål om hvordan barnet har det i livet sitt og tilknytningen til hver av foreldrene.

  • Hva gjør mamma for noe? Hva gjør hun i løpet av en vanlig dag?
  • Hva er bra med mamma?
  • Og hva er ikke så bra med mamma?
  • Hvor er du når du er lei deg fordi du tenker på mamma?
  • Hvordan er det å konsentrere seg på skolen når du tenker på mamma?

Barna forteller om utvisningen
Med dette som grunnlag, går samtalen deretter mer inn på at en av foreldrene har et vedtak om utvisning, og hva barnet tenker om det:

  • Hva synes du om at pappa ikke har lov til å bo i Norge og egentlig skal bo i et annet land?
  • Hvordan vil det være for deg hvis pappa ikke bor med dere her i Norge?»

Dette undersøkes ofte med spørsmål om hvilke følelser det vekker og hvordan det kjennes i kroppen når barnet tenker på̊ disse scenarioene. Barnet oppfordres også til å fortelle direkte hva det ønsker å si til dem som skal bestemme om mamma eller pappa får bli i Norge eller må reise.

Etter samtalen oppsummerer vi det vi har snakket om sammen med barnet og besvarer eventuelle spørsmål om prosessen videre.

Hvorfor vi stiller de spørsmålene vi gjør
Når vi får barnet til å snakke om hverdagen og hva det gjør sammen med pappa og mamma, handler det om å få bedre innsikt i hvordan utvisningen vil ramme barnet.

Formålet er blant annet å utrede tilknytningen til foreldrene og omsorgsevnen til den som vil bli værende igjen i Norge.

Dette er informasjon som er svært viktig for å opplyse saken og vurdere barnets beste i tråd med Barnekonvensjonen.

Denne nettsiden benytter cookies. Ved å fortsette, godtar du vår bruk av cookies.  Les mer