Asylsøkeres og flyktningers rettssikkerhet ved klagebehandling i UNE er ikke god nok. I 2021 fikk kun 9 prosent av asylsøkerne mulighet til å forklare seg muntlig.

Det er ingen tvil om at det er et stort udekket behov for mer prøvning av forvaltningsvedtak i domstolen. Dette gjelder spesielt på vårt felt, utlendingsretten, hvor asylsøkere kun helt unntaksvis fri sakførsel i forbindelse med domstolsprøving av asylsaken.

Det er ingen tvil om at det er et stort udekket behov for mer prøvning av forvaltningsvedtak i domstolen.  Dette gjelder spesielt på vårt felt, utlendingsretten, hvor asylsøkere kun helt unntaksvis fri sakførsel i forbindelse med domstolsprøving av asylsaken.

I rapporten Likhet for loven fra Norges offentlige utredninger (NOU) blir det blant annet uttalt:

«Utvalget mener det er stort behov for at prinsipielle utlendingssaker føres for domstolene.» og «Rettshjelp i prinsipielle saker er dermed nødvendig for å sikre at domstolene har mulighet til å føre kontroll med lovligheten av utlendingsforvaltningens praksis».

Som også rundskrivet til lov om fri rettshjelp stadfester føres en meget restriktiv praksis for å gi fri sakførsel i utlendingssaker. For de aller, aller fleste er det derfor, som Smith påpeker i sine innlegg, bare en illusorisk mulighet å få prøvd vedtaket i domstolen.

Domstolsprosjekt
Av den grunn etablerte NOAS i 2015 et domstolsprosjekt hvor vi i samarbeid med advokatfirmaer, som jobber pro bono for klienten, prøver utvalgte utlendingssaker for domstolen. Sakene velges ut av en prosjektgruppe som i tillegg til representanter fra advokatfirmaene og NOAS, består av FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR), Den norske avdelingen av International Commission of Jurists (ICJ), Jussbuss og kontoret for fri rettshjelp.

Av de hittil 68 sakene i Domstolsprosjektet som hittil har fått endelig avgjørelse, har 45 endt med endret resultat for utlendingen. Siden oppstarten av prosjektet har vi altså vunnet frem i 63 prosent av sakene. Prosjektet kan ses som en videreføring av Advokatforenings aksjons- og prosedyregruppe som også fremmet utlendingssaker for rettslig prøvning mellom 2007 og 2014, og hadde gjennomslag i over 60 % av sakene. Resultatene i Domstolsprosjektene viser klart behov for domstolsprøvning av forvaltningens vedtak.

Ser vi på UNEs egen statistikk for 2021 ble 25 av deres vedtak kjent ugyldig, mens de fikk medhold i 53 saker. Utlendingsforvaltningen er selvfølgelig ikke feilfri, og konsekvensene av et uriktig vedtak kan være dramatiske.

Rettssikkerhet i UNE?
Tor Langback uttaler følgende i Aftenposten nylig:

«En domstol arbeider regelstyrt med en prosess som tar sikte på å ivareta rettssikkerheten maksimalt, inkludert muntlige forhandlinger om sakene – noe som ikke akkurat preger hverdagen i Utlendingsnemnda»

Nemndleder Berg i UNE synes derimot å mene at behandlingen i UNE er vel så rettssikker som i domstolen. Han skriver følgende i Aftenposten:

Hvis det er tvil om resultatet, behandles saken muntlig – til og med med leke medlemmer – noe som i retten vanligvis kun skjer i straffesaker. Vi innhenter ytterligere opplysninger om vi mener at det mangler i saken.

Vel, det skjer dessverre svært sjelden. I 2021 ble kun 4, 6 % av sakene behandlet muntlig i nenmdmøte med lek-medlemme. Slik at i over 95 % av sakene var det ikke tvil?

Manglende muntlighet er bare ett av flere rettssikkerhetsutfordringer i UNE som ikke bare er påpekt av NOAS, men også Særdomstolsutvalget. De foreslår konkrete forbedringer og uttaler:

«Domstoler anses som den mest rettssikre tvisteløsningsmekanismen vi har, og rettssikkerhetsbetraktninger kan tale for å omgjøre UNE til en forvaltningsdomstol for utlendingssaker», men konkluderte likevel med å ikke anbefale forvaltningsdomstol på grunnlag av konsekvenser for tilliten til domstolen, behovet for politisk styring og at de rettssikkerhetsmessige fordeler som opprettelsen av en forvaltningsdomstol vil innebære, etter utvalgets mening langt på vei vil kunne oppnås med endringer innenfor dagens organisering av UNE. Disse endringene er dog fortsatt ikke på plass.

UNEs forhold til Sivilombudet
Det er videre verdt å merke seg at UNE ofte ikke vil rette seg etter Sivilombudets avgjørelser, blant annet i saker om skjæringstidspunktet for ettårsfristen for familiegjenforening og opphør av flyktningstatus. For at Sivilombudets syn skulle vinne frem måtte det anlegges søksmål som endte med at Lagmannsretten var enig med Sivilombudet, og UNEs vedtak ble kjent ugyldig.

Begrenset prøvning av forvaltningsvedtak
Vi er også bekymret for UNEs ønske om å begrense domstolskontrollen av egne vedtak.

Et godt eksempel på dette er anken til Høyesterett i en konvertittsak, hvor de anførte at prøvning av fremtidig trosutøvelse skulle begrenses til om den var forsvarlig på vedtakstidspunktet. UNE prøvde med andre ord å ytterligere innskrenke domstolens mulighet for å overprøve vurderingen forvaltningen har foretatt.  Høyesterett avviste heldigvis dette, og slo fast at UNEs vurdering av fremtidig trosutøvelse er underlagt full domstolsprøvning.

Det er på høy tid å styrke rettssikkerheten i UNE og sørge for flere av deres forvaltningsvedtak blir prøvd i domstolen.

Av Jon Ole Martinsen