Bombekasteren MWS 120 Ragnarok er montert på en tilhenger som gjør forflytning enkelt. Oppe på tilhengeren står Lorns Harald Bakstad (t.v.) fra FFI, Mauri Kuru fra Nammo og Jarle Maaren frå Rheinmetall Norge. Foto: FFI

Bombekastere – er ikke det litt første verdenskrig? En demonstrasjon på Rena viser at den velkjente våpenteknologien kan bety mye også i et moderne forsvar. Det skal bare noen enkle grep til.

En Volkswagen Amarok fra Heimevernet ruller inn på grusplassen. Et femtitall tilskuere ser to soldater klargjøre noe, oppå en klumpete tilhenger. I løpet av et par minutter får publikum demonstrert hvordan en bombekaster stilles inn, og hvordan den munnlades. Flere granater kan skytes i rask rekkefølge, før bil og henger forsvinner igjen.

Det er en regntung dag. Vi er i et av øvelsesområdene i Regionfelt Østlandet. Sikten er dårlig. Det gjør at skytebaneinstruksen ikke tillater skarpskyting. Vertskapet får likevel belyst hvorfor bombekasteren er et våpen som i dag må tas med i betraktningen på en slagmark.

Vertene er FFI, Rheinmetall Norge og Nammo. De tre har samarbeidet om en løsning som svarer på noen grunnleggende krav til et godt våpen: Det skal være raskt og enkelt å bruke. Det skal samtidig være billig og pålitelig. 

Nærbilde av bombekasterens løp med kontrollpanel
Bombekasteren er lettstyrt og intuitiv. Siktesystemet angir selv når det har funnet riktig posisjon for målet. Foto: FFI

Måler krefter

Rheinmetall har utviklet den mobile plattformen – det vil si

kombinasjonen av bombekaster og tilhenger. Nammo leverer ammunisjonen, i dette tilfellet 120 millimeters granater. FFI har beregnet hvor granatene lander, og har organisert kampanjen.

Formålet med aktiviteten er blant annet å måle hvilke krefter som utløses ved skyting, med tanke på hvordan det nye og større kaliberet kan tilpasses Forsvarets behov.

Hærens våpenskole og Heimevernet har også deltatt i arbeidet med den lette, mobile løsningen. Til stede på Rena var også representanter for finske og svenske styrker som har bidratt med materiell som gjorde testen mulig.

Eldgammelt, men effektivt prinsipp

Prinsippet for en bombekaster – også kalt morter – er det samme som for middelalderens katapulter. Prosjektilet kan ikke skytes rett framover, som med et gevær eller en kanon.

Et bombekast består i at det skytes med overgrader. Det vil si at utskytingsrøret har høyere vinkel enn 45 grader. Granaten går i en høy bane, for deretter å finne målet.

Den bratte vinkelen gjør at det er lett å holde en bombekaster skjult. Samtidig har presisjonen vært lavere enn for mange andre våpen. Nå har teknologien gjort dette problemet langt mindre.

Større kaliber gir nye muligheter

Forskningsleder Lorns Harald Bakstad ved FFI forteller at

Menn som tester bombekasteren
Under demonstrasjonen på Rena fikk mange deltakere selv prøve siktesystemet for bombekasteren. En soldat vil kunne bruke våpenet etter bare kort opptrening. Foto: FFI

bombekastere finnes i mange varianter. Forsvaret har i dag 81 mm-bombekastere. 120 mm-kaliberet kan gi flere fordeler, spesielt for mekaniserte styrker, forteller han.

Den teknisk interesserte kan merke seg at en sprenggranat i 120 mm-kaliber kan inneholde to kilo TNT, mot 0,7 kilo i en 81-millimeter.

– Større kaliber betyr at selve ladningen også kan være større. Det gir mer effekt der den treffer, og flere typer ammunisjon å velge i, sier Bakstad.

Det er tenkbart at minkende forsvarslagre med 81 millimeters ammunisjon erstattes med det større kaliberet.

Med 120 mm-kaliber øker rekkevidden. Under demonstrasjonen ble det fortalt at bombekasteren bak på tilhengeren kan sende prosjektiler opptil åtte kilometer av gårde, med en treffsikkerhet innenfor en radius på 40 meter.

Navnet er Ragnarok

Navnet på selve våpenet fra Rheinmetall er talende: MWS 120 Ragnarok.

Det kreves lite opplæring for å bruke bombekasteren. Under demonstrasjonen fikk deltakerne fikk selv prøve å sikte seg inn på angitte mål. En dataskjerm er festet til utskytningsrøret. Her taster en inn kartkoordinater, for deretter la systemet finne fram. Det tar noen få sekunder. Idet målet er funnet, lyser en tydelig markør opp. Da er det bare å trykke på utløserknappen.

Bombekasteren står på en hydraulisk, senkbar plattform. Det gjør at rekylen tas opp av bakken. Selve ladingen tar soldatene seg av. På en så liten plattform går manuell lading mye fortere enn et automatisk system ville ha fått til.

Det er ingen umulighet å fyre av en rad prosjektiler i rask rekkefølge, for deretter kjøre av sted med bil og henger. Alt vil skje så fort at motparten knapt rekker å peile seg inn på hvor det skytes fra. Selve utskytingsrøret kan demonteres og plasseres rett på bakken, også det på få minutter.

En tilhenger-basert bombekaster som denne kan utstyres med samme ammunisjon som Hærens CV90-panservogn. Ammunisjonen kan altså utnyttes over en skala av plattformer. MWS 120 Ragnarok på tilhenger har den fordelen at den er mobil, og lett å integrere.

I tett tåke var det ikke forsvarlig å bruke bombekasteren med skarp ammunisjon, men her blir det likevel demonstrert hvordan den fungerer. Video: FFI.

Aldri avleggs

Bombekastere har aldri vært helt avleggs. Nå er våpenet i ferd med å bli sentralt igjen.

– Hva skjer videre nå, fra FFIs side?

– På kort sikt skal vi bearbeide dataene og dele dem med Forsvaret. Deretter vil vi planlegge en ny skarpskyting, slik at de som er interessert kan få se hvordan den mobile løsningen fungerer. På litt lengre sikt vil arbeidet være preget av hvordan prosjektidéen om anskaffelse av 120 mm bombekaster tas videre i Forsvaret. Avhengig av hva de prioriterer kan FFI støtte Forsvaret med den kunnskapen vi har, sier Lorns Harald Bakstad.

Nærbilde av forskningsleder Lorns Harald Bakstad ved FFI foran bombekasteren i tett tåke
Forskningsleder Lorns Harald Bakstad ved FFI måtte bare beklage at været ikke tillot skyting med skarpt under bombekaster-demonstrasjonen i Regionfelt Østlandet. Foto: FFI.