Les våre innspill til utenriks- og forsvarskomitéen på Stortinget for statsbudsjett 2023.

SIOPS høringsinnspill til Utenriks- og Forsvarskomitéen om Statsbudsjettet 2023
Veteranforbundet SIOPS er fornøyd med at regjeringen har iverksatt utarbeidelse av ny opptrappingsplan for psykisk helse, og ny tiltaksplan om veteraner. Prosessene går parallelt, og SIOPS forventer at nye tiltak som skal sikre bedre oppfølging av skadde veteraner får en tydelig plass i begge dokumenter.

Vi har registrert at budsjettforslaget til helse og omsorg foreslår 150mkr til opptrappingsplanen for psykisk helse i 2023, til tross for at planen ikke foreligger enda. Men vi ser samtidig at det ikke er foreslått noen konkrete økonomiske midler for ny tiltaksplan om veteraner i forsvarsbudsjettet. Det er vi spørrende til, og vi er tydelige på at myndighetene ikke kan spare seg bort fra oppfølging av sine skadde veteraner. Vi anmoder derfor komitèen om å anmerke at regjeringen må komme tilbake til saken i revidert 2023 budsjett.

«Afghanistan-undersøkelsen 2020» kom for ett år siden, men har ikke fått den politiske oppmerksomhet som den fortjente. Selv om vi nå har avsluttet engasjementet etter 20 år, og vi for tiden har få soldater ute, så må ikke det bli noen sovepute for myndighetene. Det er bare et tidsspørsmål før Norge igjen må sende ut større styrkebidrag til nye misjonsområder. Vi tar derfor nå opp forhold som vi mener er viktig å følge opp fremover.

Ettårs-programmet for Forsvarets ansvar må revurderes
Forsvarets oppfølgingsansvar av veteraner er ett år etter hjemkomst fra internasjonal tjeneste, deretter overtar det sivile helsevesen. Ordningen har vi hatt over 10 år, og det er på høy tid med en kritisk gjennomgang. Spesielt med referanse til «Afghanistan 2020-undersøkelsen» med markant økning i antall veteraner med psykiske helseplager, kan man stille mange spørsmål om dagens ettårs-program er den beste måten å bruke ressursene på. Vi har fakta nå som viser at mange får sen symptomdebut – og at PTSD og andre psykiske helseplager kan utvikle seg over mange år – og langt senere enn ett år etter avsluttet tjeneste ute. Internasjonal forskning har også vist dette i lengre tid.

Finnes det bedre måter for samfunnet å følge opp veteraner på, og som i større grad kan fange opp veteraner med sen symptomdebut for psykiske helseplager? Hvordan skal vi sikre en bedre overlapp mellom Forsvaret og det sivile helsevesen? Den samme undersøkelsen slår også fast at det er klar sammenheng mellom eksponering for alvorlige hendelser ute, og risiko for psykiske helseplager. Derfor må slik eksponering i internasjonale operasjoner dokumenteres bedre enn i dag på soldatnivå, og veteraner i risikogruppen må følges tettere opp over tid i etterkant. Vi mener at en kritisk gjennomgang av modellen for ettårs-programmet er presserende, og vi ber derfor komitèen om en anmerkning om at det igangsettes en felles prosess mellom Forsvarets sanitet og det sivile helsevesen. Hensikten er å fremme alternative og bedre modeller for oppfølging av soldatene over tid.

Overgangen fra Forsvaret til det sivile
Afghanistanundersøkelsen 2020 viser også at det er 82% større sannsynlighet for psykiske plager hos de som slutter i Forsvaret. Dette må det åpenbart gjøres noe med. Både Forsvaret og det sivile helsevesen har eierskap her, og det er et samfunnsansvar å følge opp. Veteraner som slutter i Forsvaret, må få spesiell oppfølging i koordinert samarbeid mellom Forsvaret og det sivile helsevesen. Også her ber vi komitèen gi en anmerkning om at Forsvaret og helsemyndighetene i fellesskap må utarbeide koordinerte tiltak i 2023.

Sivil forskning på veteranhelse – Oppfølging av anmodnings- og utredningsvedtak
Stortinget fattet følgende anmodningsvedtak nr 31 av 15. oktober 2020 ifm behandlingen av Innst. 20 S (2020–2021) til Meld. St. 15 (2019–2020); «Stortinget ber regjeringen legge frem en kartlegging av prioriterte forskningsområder relatert til forsvarspersonell i utenlandstjeneste. Denne skal legge grunnlaget for en strategi for norsk veteranforskning.» Regjeringen kvitterer nå ut anmodnings-vedtaket i forslag til forsvarsbudsjettet og sier at de både har opprettet Forum for veteranforskning, at det er vedtatt en strategi for veteranforskning, at det er stor involvering av sivile helseaktører, og at veteranorganisasjonene er involvert i en referansegruppe.

SIOPS vil overfor komitèen understreke at vi har vært – og er fortsatt – veldig uenig i måten FD har operasjonalisert forum for veteranforskning på – og selve strategien. Vi har også fremsendt kopi av våre klare kommentarer til komitèen ved tidligere anledning i prosessen. Vi mener at FD og Forsvaret i altfor stor grad har fått gjennomføre prosessen med tungt militært eierskap, og uten at helseforetak med universitetssykehusene som driver mest med forskning-, utdanning- og behandling, er blitt involvert fra starten av. Det inkluderte både utarbeidelse av selve mandatet for Forum for veteranforskning- og selve strategien. Videre har FD fått altfor stort eierskap til finansiering av prosjekter. Det er ikke utgitt et offisielt mandat for referansegruppen som veteranorganisasjonene sitter i, og det innkalles ikke til møter. Hva som skjer i Forum for veteranforskning er også ukjent for referansegruppen fordi vi ikke får tilgang til referater fra deres møter.

Men hvis vi løfter oss over dette og ser fremover, så er vår aller største bekymring at sivile behandlings-, utdannings- og forskningsinstitusjoner i helsevesenet ikke finner det interessant å delta i relevante forskningsprosjekter knyttet til veteranhelse fremover. Dette må adresseres konkret av myndighetene, og det må avsettes midler til veteranforskning som gjør det interessant for de sivile helseaktørene å søke på prosjekter. Det holder ikke at Forsvarets høyskole og andre avdelinger i Forsvaret skal forske på samfunnsvitenskaplige aspekter innenfor veteranområdet. Fokus må være veteranhelse.

Kapittel 1720 Forsvaret – Forsvarets sanitet
Posten omhandler blant annet tildelinger og drift av Forsvarets sanitet (FSAN). FSANs hovedoppgaver er helse for stridsevne, og de skal jobbe for å ivareta den operative stridsevnen hos personalet. I tillegg har de et ansvar for oppfølging av veteraner inntil 1 år etter hjemkomst fra internasjonale operasjoner. SIOPS er glad for at FSAN vil legge til rette for kartlegginger av fysisk og psykisk helse for personell som har deltatt i internasjonale operasjoner inntil åtte år etter avsluttet tjeneste. Det er viktig for å skaffe mer fakta om utviklingen av veteraners helse over tid – spesielt i lys av sen symptomdebut for mange med psykiske helseplager.

Men vi er ikke fornøyd med at FSAN har redusert sitt tilbud for skadde veteraer, ved at de nå fokuserer sin innsats «før og under deployering», og peker på det sivile helsevesen sitt ansvar «etter». Mange veteraner har hatt stor nytte av det tilbudet som FSAN tidligere ga til skadde veteraner også utover ett år etter internasjonale operasjoner. Nå er dette fjernet. Samtidig er det ikke koordinert med det sivile helsevesen, som ikke er forberedt eller har kapasitet umiddelbart til å følge opp flere veteraner. Taperen blir derfor de skadde veteraner. Vi mener det ikke er uheldig, for dette er kun et ressursspørsmål for FSAN med sine stressmestringsteam. Vi ber derfor komitèen om en anmerkning om at FSAN må opprettholde sin tidligere støtte til skadde veteraner utover ettårs-programmet, inntil det sivile helsevesen har fått bedre kapasitet til å følge opp skadde veteraner.