Leieboerforeningen ønsker å utvide tilbudet til medlemmer med seminarer, opplæring og andre aktiviteter knyttet til det interessepolitiske arbeidet som foreningen driver. Styret i foreningen har også satt ned arbeidsgrupper som skal jobbe med temaer som økt frivillighet, økt medlemsdemokrati og opprettelse av flere lokallag, sier daglig leder Lars Aasen.

Det er rekordmange som melder seg inn i Leieboerforeningen. I midten av oktober hadde foreningen fått mer enn 1600 nye medlemmer eller mer enn fem nye medlemmer hver eneste dag hittil i år. Men den kraftige medlemsveksten har også en bakside.

– I 2022 har vi hatt flere ulike tiltak for å øke antallet medlemmer. Vi har hatt flere kampanjer hvor vi har vervet nye medlemmer, blant annet i dagene rundt 1. mai og nå sist i oktober i tilknytningen til Leieboerdagen. I sommer har vi også for første gang gjennomført en målrettet annonsekampanje mot studenter på sosiale medier. Det har vært høy temperatur i den offentlige boligdebatten i sommer, og dette har trolig også gitt oss en medlemsboost. Akkurat nå ligger vi an til å få 2.000 nye medlemmer i år, forteller daglig leder i Leieboerforeningen, Lars Aasen.

Mange forsvinner

Det som Aasen ikke er like fornøyd med er at nesten like mange medlemmer enten melder seg ut eller blir slettet som følge av at de ikke betaler medlemskontingent. Vi vet at mange nye medlemmer betaler medlemsavgiften i ett år samtidig som de er storforbrukere av foreningens juridiske rådgivning. Det betyr at foreningen faktisk gir mer i ressurser til nye medlemmene enn det vi får tilbake i medlemskontingent. Hadde de fortsatt som medlemmer noen år til, ville dette jevnet seg ut, sier Aasen.

Pr oktober hadde Leieboerforeningen 4.300 medlemmer eller en netto medlemsvekst på 150 hittil i år.

Aasen forteller at Leieboerforeningen ønsker å utvide tilbudet til medlemmer med seminarer, opplæring og andre aktiviteter knyttet til det interessepolitiske arbeidet som foreningen driver. I 2021 opprettet Leieboerforeningen et eget lokallag for kommunale beboere i Oslo hvor man henter inn nyttig erfaring med ulike former og formater på medlemsaktiviteter.

Styret i foreningen har også satt ned arbeidsgrupper som skal jobbe med temaer som økt frivillighet, økt medlemsdemokrati og opprettelse av flere lokallag. Som et ledd i dette har foreningen også fått et nytt medlemstilbud kalt Basis. Dette er et rimelig medlemskap og ikke linket opp mot juridiske bistand. I underkant av 150 har så langt blitt Basis-medlemmer og styret vurdere vi skal gjennomføre en kampanje for å øke antall Basis-medlemmer neste år.

Baksiden av medaljen

– Gjennom kampanjene har vi fått inn om lag 15 prosent flere medlemmer enn i et normal-år. Dette har medført betydelig økt etterspørsel etter juridisk bistand. Dette faller sammen med at vi har hatt redusert kapasitet på rådgivningssida, og lang kø for å få hjelp. I perioder må medlemmene belage seg på å vente både en og to uker på saksbehandling, med mindre de har en akutt sak som oppsigelse eller utkastelse, sier Lars Aasen.

– Vi jobber hardt for å få inn flere juridiske ressurser på rådgivning. Det står ikke på økonomi, men det har vært uvanlig krevende å få inn nye saksbehandlere. Om alt går etter planen skal vi være ajour i løpet av desember og som betyr en saksbehandlingstid på en til tre dager.