Innvilgelsesprosent per land det har kommet flest asylsøkere til Norge hittil i år (utenom Ukraina og Russland).

FrP påstår at «velferdsmigranter» kommer hit for å dra nytte av våre velferdsytelser på skattebetalernes penger. Det er direkte feil og ren skremselspolitikk.

De siste årene har de aller fleste asylsøkerne som har kommet til Norge fått beskyttelse. De har fått innvilget asyl fordi de er flyktninger og norske myndigheter anser at de har et reelt beskyttelsesbehov.

De fleste av dem er fra Afghanistan, Syria og Eritrea. Disse landene er blant de mest krigsherjede landene i verden med brutale regimer som er ansvarlige for grove menneskerettighetsbrudd.

Afghanistan ble i Global Peace Index 2021 kåret til det minst fredelige landet for fjerde år på rad. Krigen i Syria har medført store lidelser. Og Eritrea er et land uten ytringsfrihet, forsamlingsfrihet, religionsfrihet eller bevegelsesfrihet.

Nær 100 prosent får innvilget asyl fra disse landene.

Tallene avkrefter at vi har et problem med velferdsmigranter

At vi har et problem med at velferdsmigranter kommer til Norge for å dra nytte av våre velferdsytelser, kan tall fra UDI avkrefte.

Så langt i år har de aller fleste asylsøkere fått opphold. Av alle afghanere som har fått behandlet asylsøknaden av UDI i år, har alle fått innvilget asyl. Det skyldes blant annet den ekstremt vanskelige menneskerettighetssituasjonen som har oppstått etter at Taliban tok makten..

FrP tyr til usannheter for politisk vinning
I en kronikk i Dagbladet skriver FrP at det skal ikke være lukrativt å bo på mottak, og at de lave stønadene er nødvendige for å stoppe velferdsmigranter fra å komme hit og nyte godt av våre velferdsytelser under søknadsprosessen.

La oss avkrefte disse politiske mytene en gang for alle.

Myte 1:
De lave satsene er nødvendig for å ikke gjøre det lukrativt å bo på mottak i Norge

Livet på mottak er så langt ifra lukrativt som det går an å bli. Asylsøkere på norske mottak lever på et eksistensminimum uten grunnleggende basisbehov som tilstrekkelig med mat. NOAS erfarer at dette er med på å gjøre flyktningene sårbare for svart arbeid, prostitusjon og annen utnyttelse.

Å senke satsene på mottak var et innstrammingstiltak fra Solberg-regjeringen, med formål om å sende signaler til mennesker på flukt om å velge andre land enn Norge. Konsekvensen er at mennesker på norske mottak legger seg sultne. I en undersøkelse foretatt av OsloMet fremkommer det at nesten halvparten av asylsøkere i norske mottak opplever sult. Hele ni av ti har ikke tilgang til nok, trygg og næringsrik mat.

På et ordinært asylmottak uten matservering, får en asylsøker 2688 kroner i måneden som skal dekke mat, klær, transport, telefon, hygieneartikler og andre nødvendigheter. Til sammenligning er dette langt under halvparten av hva nordmenn får på sosialhjelp, som er ment å skulle dekke de samme utgiftene i en nødsituasjon.

FrP må slutte å ty til usannheter for politisk vinning. Å øke satsene på mottak handler ikke om å gjøre det mer lukrativt for asylsøkere. Det handler om at de skal slippe å ty til svart arbeid eller prostitusjon for å klare seg. Det handler om at de ikke skal måtte ta opp kreditlån for å få i seg nok mat. Det handler rett og slett om den helt grunnleggende retten til å være fri fra sult.

Myte 2:
Tallene på «velferdsmigranter» har sunket etter at satsene ble redusert

At færre flyktninger fra land utenfor Europa kommer til Norge, har ikke noe med de lave stønadene på mottak å gjøre. Det handler om at flere og flere Europeiske land har stengt grensene sine og vanskeliggjort muligheten for flyktninger å ta seg inn i Europa.

Det skjedde blant annet i Norge i 2015 etter at mange flyktninger tok seg over grensen fra Russland på Storskog. Da vedtok norske myndigheter å endre utlendingsloven slik at flyktninger som hadde reist gjennom Russland kunne returneres tilbake dit, uten å få realitetsbehandlet asylsøknaden i Norge. Det førte til at russiske myndigheter begynte å nekte personer uten gyldig Schengen-visum å reise til den norske grensen. Dermed mistet flyktninger en av de få relativt trygge veiene til å søke asyl i Norge og det begynte å komme langt færre asylsøkere hit.

Få måneder senere inngikk EU en avtale med Tyrkia som stanset mange av flyktningene som reiste fra Tyrkia til Hellas, og videre inn i Europa.

Øk stønadene på mottak!

NOAS er enige med Frp at asylsøkere med grunnløse asylsøknader raskt skal returneres til hjemlandet. Det har vi noen av de beste og mest effektive returordningene i verden til å sørge for. Vi er også enige at satsene på mottak bør være nøkterne.

Men vi kan ikke la mennesker på flukt sulte som et politisk middel for at de skal velge andre land enn Norge å få sin rettmessige beskyttelse. Det handler om Norges anstendighet.

Nå må Støre-regjeringen handle og endre en praksis som er uverdig for vårt land. Få stønadene på mottak opp, slik at mennesker som søker beskyttelse hos oss ikke blir ytterligere traumatiserte og sårbare.