FOTO: DOUG OLSON/MOSTPHOTOS

Ny rapport viser at barns rett til å bli hørt må styrkes i utvisningssaker.

Fafo har i dag lansert en rapport om barns rett til å bli hørt i utvisningssaker, skrevet på oppdrag fra Utlendingsdirektoratet (UDI).

Et vedtak om utvisning innebærer et forbud mot senere innreise i landet. Innreiseforbudet kan være varig eller for ett eller flere år. Grunnlaget for utvisning er lovovertredelser, for eksempel brudd på utlendingsloven eller straffeloven. I tilfeller der den som utvises har barn i Norge, kan utvisningen føre til familiesplittelse. Et relasjonsbrudd ved adskillelse fra en omsorgsperson kan være traumatiserende for barn. Barn har ifølge FNs barnekonvensjon rett til å bli hørt i alle saker som angår dem, inkludert i saker der en av foreldrene vurderes utvist.

Den ferske Fafo-rapporten viser at UDI ikke hører barn direkte i utvisningssaker, og at klageinstansen Utlendingsnemnda (UNE) kun unntaksvis hører barn direkte og muntlig. Rapporten viser også at det varierer hvorvidt barn får uttrykke sine synspunkter skriftlig eller via andre representanter, og at det i mange av sakene forskerne har gjennomgått ikke framkommer opplysninger om hva barna selv synes om saken eller om de har fått mulighet til å uttale seg.

Forskerne anbefaler blant annet at myndighetene bør etterstrebe å selv høre alle berørte barn som ønsker å uttale seg direkte og muntlig til UDI og UNE, alternativt at det opprettes en talspersonordning eller en ordning der barn kan høres muntlig av en ekstern aktør. Det anbefales at det vurderes en egen bestemmelse i lov eller forskrift om barns rett til å bli hørt i utvisningssaker, og at barns adgang til å uttale seg direkte til beslutningstaker regel- eller forskriftsfestes. Rapporten foreslår også at det innføres et kompetansekrav for høring av barn.

Barnets beste skal ifølge Barnekonvensjonen være et grunnleggende hensyn. Høring av barn er viktig for å opplyse saken, for deretter å kunne gjøre en vurdering av barnets beste i tråd med konvensjonen. Kirsten Sandberg, professor ved Universitetet i Oslo og tidligere leder av FNs barnekomite, fremhevet under lanseringsarrangementet at det virker som det er en svak og varierende forståelse i forvaltningen av hva høring av barn vil si. – Det er en grunnleggende forståelse i forvaltningen som man må få opp, om at det barnet sier har en betydning for hvordan man vurderer barnets beste, uttalte hun.

Funnene og anbefalingene i Fafo-rapporten er i tråd med NOAS’ og Redd Barnas rapport om barnets beste i utvisningssaker fra 2020. NOAS’ eget arbeid med direkte høring av barn er omtalt i punkt 7.3 i Fafo-rapporten.