7. februar i 2007 gikk Ole Henning Sommerfelt inn døra hos Initiativ for Etisk Handel på sin første arbeidsdag. Den gang var det lite søkelys på bærekraft og etisk handel. Hvordan står det til i dag, 15 år seinere?
– Den største forskjellen er at det er en helt annen modenhet blant næringslivet og bedrifter i dag. Da jeg startet var det få som var gode og jobbet ordentlig med å ta ned risikoen i leverandørkjedene sine, sier seniorrådgiver Ole Henning Sommerfelt. Den gang var hadde organisasjonen 40 medlemmer, mens Etisk handel Norge som det i dag heter, har nærmere 190 medlemmer.
– Da jeg begynte var problemstillinger knyttet til etisk handel helt nye for våre medlemmer. Risikovurderingen medlemmene den gang gjorde, dreide seg for det meste om det nærmeste produksjonsleddet. Da aktsomhetsvurderingene kom som arbeids-metode med FNs veiledende prinsipper i 2011, ble det mer søkelys på påvirkningen av egne innkjøp i hele leverandørkjeden, forteller Sommerfelt.
Med åpenhetsloven blir det nå lovpålagt å utføre aktsomhetsvurderinger og ha oversikt over risiko helt ned på råvareleddet. Derfor er etisk handel på dagsordenen som aldri før, til nærmere 9000 bedrifter som omfattes av loven, og for en rekke av deres underleverandører som også blir påvirket.
– Åpenhetslovens inntreden har blitt en viktig driver for arbeidet med etisk handel, sier Sommerfelt.
Ole Henning Sommerfelt har gitt mange gode råd til sine medlemmer om hvordan en kan unngå å utnytte migrant-arbeidere i dagligvare-bransjens leverandørkjeder. Her er en migrant-arbeider fra Myanmar på jobb i Thailand.
Etisk handel virker
– Har etisk handel gått riktig vei de siste 15 årene?
– Ser man på nærmeste leverandørleddet så ser man at det våre medlemmer gjør har effekt. Men de største utfordringene befinner seg ofte langt ned i leverandørkjedene. Større endringer tar tid, samtidig som vi har liten tid, med en klode som brenner og mange utfordringer på den sosiale siden. Jeg skulle ønske at endringene kunne skje mye raskere, men en må en være tålmodig. Samtidig er det oppløftende å se at utviklingen går i riktig retning.
– Hadde du andre forventninger til våre medlemmer for 15 år siden enn du har i dag?
– Ja, for 15 år siden hadde flere av våre store medlemmer en Code of Conduct, uten at det skjedde så mye mer. I dag jobber disse på en mye mer aktiv måte, hvor leverandørkjeden kartlegges og det ofte settes inn tiltak der det trengs for å forbedre forholdene for arbeiderene nedover i leverandørkjedene. Med aktsomhetsvurderingenes inntreden, fulgte det også med helt nye forventninger. I dag forventer jeg at våre medlemmer jobber etter aktsomhets-metodikken og at våre medlemmer skal være med å ta et ansvar for hele leverandørkjeden. For 15 år siden var det noen få selskaper som var pionerer.
Det er fremdeles en stor utfordring at inntektene blir tatt ut av de som sitter på toppen, mens det er mye press mot de fattige i primærproduksjonen, som bønder og innleide arbeidere, forteller Ole Henning Sommerfelt.
Tre utfordringer som fortsatt består etter 15 år
– Er det noen spesielle utfordringer i møte med etisk handel som går igjen, uavhengig av tid?
Det er tre hovedutfordringer, sier seniorrådgiver Sommerfelt:
- I hele feltet er det en konstant friksjon mellom presset på billig innkjøp og det å klare å ivareta gode forhold i leverandørkjeden. Presset er der fremdeles, og enda mer i de største selskapene hvor det er tykkere vegger mellom de som driver med bærekraft og de som driver med etisk handel og innkjøp. Dette fungerer nok ofte bedre i mindre norske bedrifter enn i store utenlandske kjeder.
- Den andre utfordringen er at inntektene blir tatt ut av de som sitter på toppen, mens det er mye press mot de fattige i primærproduksjonen, som bønder og innleide arbeidere. Mange er klar over dette og enkelte sertifiseringsordninger tar dette opp i seg, med garantert minstelønn. Spørsmålet er hvordan mer av verdiene kan tilfalle primærprodusentene? Flere diskuterer dette, bevisstheten er nok større, men gjennomføringsevnen har vist seg å være vanskelig på dette punktet.
- Veldig mye av arbeidet gjøres ved hjelp av revisjoner. Revisjonsrapportene kan tyde på at mye er bra, mens viktige utfordringer går under radaren. For eksempel er det veldig liten grad av fagforeningsfrihet i mange land, og jo lenger ned i leverandørkjedene jo mindre er friheten til å organisere seg. Revisjoner er styrt av det som er lettest å kartlegge, som HMS, lønn og arbeidstid, mens kjønnsdiskriminering og seksuell trakassering sjelden fanges opp. I Etisk handel Norge har vi i flere år jobbet mye med sosial dialog og arbeider-representasjon gjennom kurs og prosjekter. Det har bidratt til større bevissthet hos våre medlemmer for hvor viktig disse temaene er.
Seniorrådgiver med stor S
Ole Henning Sommerfelt er den i Etisk handel Norge som har jobbet lengst i organisasjonen og er senior-rådgiver med stor S. Om det er kollegaer som søker svar på vanskelige spørsmål, eller om det er medlemmer som ringer, kan Ole-Henning svare på mye med sin 15-års lange fartstid på fagfeltet. Likevel er det alltid mer å lære.
– Jeg føler alltid at jeg har masse å lære. I en liten organisasjon som vår kan vi drive med mye forskjellig og varierte arbeidsoppgaver. Noe av det mest spennende er å gå mer i dybden og å delta i nye prosjekter i andre land, hvor vi kommer tett innpå utfordringene de står i.
– Du er utdannet sivilingeniør, men valgte en jobb i Etisk handel Norge. Fortell litt om hvorfor du har valgt som du har gjort og hva som appellerer til deg i denne jobben?
– Jeg hadde lyst til å kunne bidra på en positiv måte. Jobbe mer med etiske problemstillinger. Være med på en drive en utvikling i riktig retning. Første skritt var å ta et masterstudium i fredsstudier hvor jeg fikk mer kompetanse i menneskerettigheter, fred og konflikt. På det tidspunktet hadde jeg jobbet flere år i næringslivet, og så at jeg å kunne kombinere disse erfaringene med jobben i Initiativ for Etisk handel, som det het den gangen.
Som rådgiver i Etisk handel Norge har Ole Henning Sommerfelt fått bryne seg på mange problemstillinger som oppstår i medlemmers leverandørkjeder, og det er ikke få råd han har gitt medlemmene i Etisk handel Norge gjennom sine 15 år i jobben.
Utvikling hos medlemmene inspirer meg
– Etter 15 år i Etisk handel Norge så jobber du her fremdeles. Hva motiverer deg?
– Det er en veldig spennende jobb hvor vi rådgivere får en bred kontaktflate med andre som er opptatt av det samme som oss, både i næringslivet og kontakt med andre organisasjoner og myndigheter. Også er det et sted med hyggelige å flinke kollegaer. Det er viktig når du skal være en stund i jobben, forteller Sommerfelt.
– Dette er en jobb jeg
kan være med å gjøre en forskjell. Jeg blir inspirert når jeg sitter med medlemmer som har gjort mye bra. Det er gøy er å jobbe med er medlemmer når en ser utviklingen hos dem. Vi kommer mer under huden hos medlemmene enn tidligere og er tettere på. Jeg opplever at medlemmer oftere kommer med spørsmål og deler mer med oss enn tidligere, sier Sommerfelt.
– Hva lurer medlemmene på?
– Alt fra tekst i en policy til vurdering av en konkret leverandør basert på revisjonsrapporter, til systemer for å kartlegge leverandører og informasjon om risiko knyttet til et produkt eller land, eller hjelp med en gjenopprettingsak.
Utnytting av migrantarbeidere i tomatproduksjonen i Italia har vært et stort problem. Sammen med flere medlemmer innen dagligvare-bransjen ledet Ole Henning Sommerfelt er prosjekt som endte med at lovendringen i Italia ble endret til det bedre for migrant-arbeidere.
Prosjektene gir resultater
Ole Henning er rådgiver for mange av våre medlemmer innen dagligvarehandelen, som for eksempel Orkla, Rema 1000 og NorgesGruppen. Sammen med flere medlemmer i bransjen har Etisk handel Norge startet ulike Norad-finansierte prosjekter. Ole Henning har vært og er, involvert i våre prosjekter i Vietnam, Elfenbenkysten og Italia. Cashewnøtt-produksjon i Elfenbenkysten er et nystartet prosjekt. Italia-prosjektet er det eldste og har gitt klare resultater og førte til en lovendring som straffeansvar for bønder som hyrer arbeidere gjennom mellommenn og ikke opererer lovlig.
– Det langsiktige fokuset har bidratt til styrket bevissthet i Italia omkring utfordringene i tomatindustrien. Det er lettere å få gehør i tomatindustrien i dag sammenlignet med da vi startet arbeidet. Hos en av kjedenes hovedleverandør var det store utfordringer knyttet til respekt for arbeidernes rettigheter. I dette tilfellet byttet kjeden til en seriøs leverandør med gode systemer for å følge opp tomatbøndene, forteller Sommerfelt, som nylig flyttet med kona til skjærgården på Kråkerøy, for blant annet å kunne bruke mer tid på sin favorittaktivitet: padle i den vakre norske skjærgården.
Fakta:
- Ole Henning Sommerfelt, seniorrådgiver Etisk handel Norge
- Jobbet i Etisk handel Norge i 15 år
- Er sivilingeniør med master i freds- og konfliktstudier
- Ivrig friluftsmann, gått på ski over Grønland, klartere og padler
