NOAS mener Stortinget må sette en grense for hvor mange år mennesker skal leve med risiko for å miste statsborgerskapet.
Høyesterett sa i 2015 at et statsborgerskap utgjør «et grunnleggende rettslig, sosialt og psykologisk bånd, som kan være av avgjørende betydning for et menneskes identitet og utvikling gjennom hele livet». Når myndighetene ser seg nødt til å trekke tilbake et statsborgerskap, er det viktig at borgeren vernes av sterke rettssikkerhetsgarantier. Dagens regelverk inneholder noen slike garantier, særlig etter lovendringer vedtatt i 2019. Samtidig åpner det for at staten kan tilbakekalle statsborgerskapet til folk som har blitt norske statsborgere for flere tiår siden. Behovet for innføringen av en foreldelsesfrist ble kanskje mindre etter de nevnte lovendringene, men gode grunner taler for at en foreldelsesfrist fortsatt er nødvendig.
Ny diskusjon om et gammelt tema
Stortinget har på nytt nedstemt forslag om innføring av en foreldelsesfrist i saker om tilbakekall av statsborgerskap. En slik frist vil sette en grense for hvor lang tid det kan gå fra du får norsk statsborgerskap til staten ikke lengre kan ta dette fra deg, selv om du oppga uriktige opplysninger da du søkte oppholdstillatelse i Norge.
I 2018 stemte Stortingsflertallet også ned et slikt forslag om å innføre en foreldelsesfrist. Begrunnelsen var at andre lovendringer for å styrke rettssikkerheten var på vei, som bedre kunne ivareta både borgeren og statens behov. Da disse lovendringene ble behandlet av Stortinget i 2019, ble kun et fåtall av de opprinnelige endringsforslagene vedtatt. Premissene for diskusjonen om foreldelsesfrist i 2018 var dermed ikke korrekte, noe som gjør debatten om innføringen av en foreldelsesfrist desto viktigere i dag.
Lovgivers intensjon følges ikke opp
Den viktigste endringen Stortingsflertallet vedtok i 2019, var lovfestingen av forholdsmessighetsvurderingen. Det innebærer at myndighetene nå må avveie statens behov for å ilegge en reaksjon opp mot hensynet til borgeren og dennes familie, før de avgjør om et statsborgerskap skal tilbakekalles eller ikke. Et viktig moment i denne vurderingen er hvor stor betydning lang botid i Norge skal ha.
I 2021 tilbakekalte Utlendingsnemnda (UNE) statsborgerskap i ni saker med botid i Norge på over 20 år. Begrunnelsen var lav grad av integrering i Norge, sterk tilknytning til opphavslandet og alvoret til forholdene som førte til tilbakekallet.
Stortingsflertallet sa imidlertid at så lang botid ikke skulle settes til side, med mindre borgeren aktivt har brukt flere identiteter til å begå alvorlig kriminalitet. Dermed samsvarer ikke praksis med lovgivers intensjon.
Uforutsette konsekvenser
Det har også oppstått noen uforutsette konsekvenser av vedtakene om tilbakekall. Enkelte som har bodd i Norge i mange år og mottatt ulike trygdeytelser, får nå forhåndsvarsel om tilbakebetaling av denne trygden fordi deres statsborgerskap og opprinnelige oppholdstillatelser er blitt tilbakekalt. Summen på kravene fra NAV har i enkelte saker vært på flere millioner kroner, og inkluderer en strafferente på 10 prosent. Ved innføringen av nytt regelverk, ble ikke dette tatt opp som en mulig konsekvens av de foreslåtte lovendringene. Det er også uklart i hvor stor grad forvaltningen tar hensyn til slike konsekvenser i forholdsmessighetsvurderingen.
Dårlig ressursbruk
Samfunnets behov for å ilegge en reaksjon på et lovbrudd blir mindre dersom lovbruddet ligger langt tilbake i tid og man viser at man har respektert loven i ettertid. Det er også en større fare for å treffe uriktige avgjørelser der saker ligger langt tilbake i tid, fordi bevis svekkes og de blir vanskelige å finne frem til. Særlig aktuelt er dette problemet for de berørte i tilbakekallsaker, som ofte må lete etter gamle bevis i utlandet. Nye teknologiske verktøy og et styrket samarbeid med andre europeiske land gjør det også enklere å oppdage når noen oppgir uriktige opplysninger. Faren for at mange vil unngå reaksjoner fordi de har klart å holde de uriktige opplysningene skjult er dermed ikke like stor som før. Det er bedre for alle parter at statens ressurser brukes på å gjøre grundige vurderinger når noen søker om oppholdstillatelser og statsborgerskap, fremfor å grave i gamle saker.
Stortinget må sette en grense for hvor lenge feil begått for mange år siden skal henge over hodene på våre medborgere ved å innføre en foreldelsesfrist for tilbakekall av statsborgerskap.
Skrevet av Anela Ferati, juridisk rådgiver i NOAS
