Dagen før Russlands invasjonskrig i Ukraina, lanserte EU kommisjonen sitt forslag til ny aktsomhetsvurderings-lov som har flere likhetstrekk med den norske åpenhetsloven.

– EU-kommisjonens forslag til «corporate sustainability due diligence directive» er et velkomment og viktig skritt i å få bedre arbeids og miljøforhold i europeiske bedrifters leverandørkjeder. Lovutkastet omhandler både miljø og menneskerettigheter, mens den norske åpenhetsloven bare gjelder grunnleggende menneskerettigheter og anstendig arbeid, sier daglig leder i Etisk handel Norge, Heidi Furustøl.

 – EUs lov er et svært viktig skritt i riktig retning for å bidra til ansvarlighet og bærekraft i alle ledd i bedriftenes leverandørkjeder. Forslaget bygger på erkjennelsen, slik også norske politikere konkluderte, at frivillige retningslinjer for bedrifter ikke lenger er tilstrekkelig. Samtidig er ikke lovutkastet fullt ut i tråd med FNS og OECDs retningslinjer, slik åpenhetsloven er bygget på. Dette håper jeg blir endret før loven vedtas av EU parlamentet og Rådet før sommeren, sier Heidi Furustøl.

Fredag 24. mars sendte Barne- og familiedepartementet lovforslaget (EU-direktivet (EU) 2019/1937) på høring med frist 27.april. Direktivet vil også omfatte ikke-EU stater som er på EUs marked, gitt at de oppfyller terskelverdiene. Etisk handel Norge oppfordrer alle sine medlemmer til å sende inn høringssvar. Sekretariatet i Etisk handel Norge vil også sende inn en kort høringsuttalelse til departementet. Link til høringen er her.

 – EUs lov er et svært viktig skritt i riktig retning for å bidra til ansvarlighet og bærekraft i alle ledd i bedriftenes leverandørkjeder, sier Heidi Furustøl.

Omfatter bare de største selskapene men indirekte også SMB-ene

EUs forslag omfatter ikke SMB-ene, kun de aller største virksomhetene med over 500 ansatte, og med en omsetning over 150 millioner EURO. Etter to år vil loven også omfatte mindre virksomheter med over 250 ansatte og omsetning på over 40 millioner EURO, der det har blitt identifisert høy risiko for negativ påvirkning på mennesker og miljø. Åpenhetsloven omfatter også de mellomstore bedriftene hvor 2 av 3 vilkår må være oppfylt: 70 millioner kroner i omsetning, 50 ansatte og 35 millioner kroner i balansesum. De små og mellomstore bedriftene vil likevel indirekte omfattes av direktivet, blant annet gjennom å være leverandør til selskaper som omfattes av loven. EU vil derfor komme med veiledning i loven, også av SMB-ene.

– Av samme grunn vil også åpenhetsloven få betydning for mange flere enn de ca 9 000 virksomhetene som formelt omfattes av loven. Aktsomhetsvurderinger bør derfor mestres av alle bedrifter, uavhengig av størrelse, sier Furustøl.

Mangler fullt samsvar med UNGP og OECD

– Men der den norske åpenhetsloven fullt ut følger de internasjonale standardene UNGP (FNs veiledende prinsipper for næringsliv og menneskerettigheter) og OECD retningslinjer, mangler EU forslaget samsvar på flere viktige punkter, påpeker Furustøl.

– Et sentralt punkt i en risikobasert aktsomhetevurdering, slik våre medlemmer gjør og slik det fremgår av åpenhetsloven, er at aktsomhetsvurderinger flytter ikke ansvar. I utgangspunktet har da bedriften ansvar for å unngå risiko og faktisk negativ påvirkning på mennesker og miljø gjennom hele leverandørkjeden, ned til råvareledd. I EU forslaget ser det ut til å være begrenset til «established business partnerships». Dette nye begrepet, som ikke finnes i UNGP og hos OECD, risikerer at fokuset for aktsomhetsvurderingene ikke prioriteres der hvor de mest alvorlige risikoene og påvirkning er i hele leverandørkjeden, men begrenses av om det er et etablert leverandørkjedeforhold, eller ikke. Ved å bare la «established business partnerships» omfattes av loven, kan dette føre til at virksomheter organiserer seg slik at de unngår etablerte og langvarige leverandørforhold, sier Furustøl og viser også til SHIFTs analyse av lovforslaget.

EUs åpenhetslov

SHIFT – skeptisk til overdreven tro på revisjoner

Shift Project  – den amerikansk baserte organisasjonen som fremmer den praktiske forståelsen og implementeringen av UNGP – har laget en god oversiktsartikkel over lovforslaget hvor mangelen på samsvar med UNGP og OECDs utdypes nærmere. Videre skriver SHIFT at forslaget fokuserer også for mye på bruken av revisjoner, som har dokumentert begrenset effekt på forbedring av arbeidsvilkår. Forslaget burde også ha en mere helhetlig tilnærming til interessent-dialog, spesielt på klagemekanismer og gjenoppretting. Det er også kritikkverdig at finans-sektoren får mange unntak og bare omfattes av pre-kontraktfasen, siden finans-sektoren spiller en viktig rolle i å unngå negativ påvirkning av grunnleggende menneskerettigheter gjennom sine investeringer og kunderelasjoner.

– I utgangspunktet er EUs forslag et stort fremskritt for å fremme ansvarlig næringsliv og det er fortsatt tid til å justere lovforslaget i tråd med de rådende internasjonale retningslinjene til FN og OECDs retningslinjer, og her kan også vi i Norge bidra med våre stemmer, avslutter Furustøl.

Les mer om lov-forslaget på EU-kommisjonens nettsider her: Questions and Answers: Just and sustainable economy (europa.eu)

Her kan du lese om mer og laste ned  SHIFT Project .

Vil du lære mer om den norske aktsomhetsvurderings-loven / åpenhetsloven? Meld deg på vårt neste seminar her.