Praksis i Utlendingsnemnda (UNE) endres i favør til barnets beste etter NOAS fikk gjennomslag i stornemndsak.
– Thank you, thank you, thank you! Thank you God, Thank you NOAS.
Alenemoren Kate gråt av glede da vår seniorrådgiver Camilla Risan overrakte beskjeden om at hun endelig har fått opphold.
Kate kom til Norge for 13 år siden. Mens hun fikk avslag på asylsøknaden i 2012, fikk datteren på fem år beskyttelse i Norge i 2020 som følge av fare for kjønnslemleste ved retur til hjemlandet.
– NOAS ba om at mor skulle få oppholdstillatelse av hensyn til barnets beste, sier seniorrådgiver Camilla Risan som har vært ansvarlig for saken i NOAS.
Hun forteller videre at NOAS blant annet argumenterte for at splittelse av mor og datter vil være i strid med Norges internasjonale forpliktelser og skadelig for datterens utvikling.
– En slik familiesplittelse kan være svært ødeleggende for datterens liv, sier Risan.
UNE og UDI enes om praksis
Spørsmålet stornemnda skulle ta stilling til var om Kate skulle gis en egen, selvstendig oppholdstillatelse på grunnlag av sterke menneskelige hensyn eller henvises til å søke om familiegjenforening med datteren sin.
Flertallet i nemnda konkluderte med at hun skulle få oppholdstillatelse på grunnlag av sterke menneskelige hensyn.
Inntil nå har det vært ulik praksis mellom UNE og UDI i saker der barn har fått beskyttelse på selvstendig grunnlag, mens forelder har fått avslag. Mens UDI som oftest gir tillatelse på grunn av sterke menneskelige hensyn og særlig tilknytning til Norge i slike saker, har praksisen i UNE de senere år vært å henvise dem til å søke om familiegjenforening.
Å søke om familieinnvandring er en kostbar, lang prosess med flere usikkerhetsmomenter i en sak som denne.
– NOAS viste til at dersom hun blir henvist til å søke om familiegjenforening vil det sette familien i en usikker situasjon hvor de må vente i minst 20 måneder på å få svar på søknaden, sier seniorrådgiveren fra NOAS.
Livet på mottak
Mor og barn vil i tillegg bli boende i asylmottak i svært lang tid.
– Å ha personer boende i mottak i årevis er kostbart. En barndom på mottak er ikke til det beste for barnet og svekker integreringen av barnet som allerede har rett på å bo og leve i Norge.
Kate forteller om et tøft liv på mottak.
-Datteren min vokser fort og trenger stadig nye sko, kjeledress og varme klær til vinteren. Vi får 4800 i kroner i måneden som skal dekke alt. Det er ikke nok, sier Kate.
Setter presedens for fremtidige saker
Heldigvis var flertallet i stornemndsmøtet enige med NOAS om at barnets beste tilsier at mor har rett til tillatelse på bakgrunn av sterke menneskelige hensyn, og slipper således å måtte gå igjennom den lange og krevende prosessen med å søke om familiegjenforening.
I stornemnd er det tre nemndledere og fire nemndmedlemmer som avgjør saken. Vedtakene har presedensvirkning for etterfølgende saker i UNE og UDI.
Dette er dermed ikke bare en seier for Kate og datteren, men også for hensynet til barnets beste i fremtidige liknende saker.
Drømmer i oppfyllelse
– Nå kan vi få et stabilt liv i et trygt land. Det er som en drøm for meg, sier Kate mammaen i denne saken.
Hun har planer om å ta introduksjonskurs, få seg jobb og skape et trygt hjem for familien i Norge.
– Jeg vil endelig kunne bidra i samfunnet, jobbe og tjene penger så jeg kan ta godt vare på barna mine. Datteren min drømmer om å bo i et fint hus. Den drømmen ønsker jeg at skal gå i oppfyllelse.
