Svein Erik Moen spilte en sentral rolle i etableringen av Norsk Vann. Han var organisasjonens første styreleder og senere dens første direktør. Før dette var han direktør i Hias IKS. Moen var en av stifterne av NORVAR, som ble etablert 29. april 1986.
I denne artikkelen forteller Moen om bakgrunnen for opprettelsen av et formalisert samarbeid rundt kunnskapsbygging og -formidling, som også kunne stimulere til samarbeid i sektoren.
-Våre naboland hadde hatt VA-verksforeninger i mange år. Med den norske kommunestrukturen, var det minst like stort behov for en slik organisasjon i Norge. Mange hadde snakket om en VA-organisasjon i Norge i mange år uten at noe skjedde.
Rundt 1970 ble det etablert en del interkommunale selskap for VA i Norge. 6 av disse kom regelmessig sammen for å utveksle erfaringer – den såkalt ”seksmannsklubben”.
Selskapene var FOA (Fredrikstad-regionen), HIAS (Hamarregionen), IVAR (Stavanger-regionen), RA2/NRV (Romerike), TAU (Tønsberg-regionen) og VEAS (Oslo-regionen).
-Jeg var da direktør i HIAS. I perioden 1976 -82 ble jeg også engasjert som formann i Norges Teknisk-Naturvitenskapelige forskningsråds (NTNF) utvalg for drift av renseanlegg. Utvalget gjennomførte flere prosjekter og andre tiltak for å heve kompetansen i avløpssektoren.
I sluttrapporten fra utvalgets arbeid heter det:
«En av de største utfordringene for sektoren er ikke mangel på kunnskap, men mangel på systemer for å få kunnskapen ut til dem som trenger den».
Kontakten i «seksmannsklubben» lå nede noen år først på 1980-tallet. Men ut fra erfaringene fra NTNF-utvalget, tok jeg initiativ til samling av seksmannsklubben på HIAS den 6. november 1985. Jeg presenterte der konkret forslag til framgangsmåte for å opprette et formalisert samarbeid.
Resultatet av prosessen var at NORVAR ble stiftet av de 6 selskapene i et konstituerende møte på VEAS 29. april 1986. Jeg ble utpekt til arbeidende styreleder og ble senere den første direktøren.
Strategien var at de interkommunale selskapene skulle samarbeide og vise i praksis at samarbeid lønner seg, og på et senere tidspunkt skulle vi invitere kommuner til å bli medlemmer.
Forurensningslov
Stortinget vedtok i 1970 Lov om vern mot vannforurensning. Denne loven fikk avgjørende betydning for utvikling av avløpsområdet i Norge. Det var derfor i denne perioden mest søkelys på avløp. Utfordringene på vannforsyningssiden kom litt i skyggen av dette. De første moderne avløpsrenseanleggene i Norge ble bygget tidlig på 1970-tallet.
Utfordringene på den tiden var at tilstanden på norske VA-anlegg var dårlig, det var store forestående investeringer på VA-sektoren, og det var mange små kommuner med liten teknisk etat og mange oppgaver.
Den VA-tekniske tradisjonen i Norge var ung. Første kull med særutdannelse i VA ved NTH gikk ut ca. 1970. Det var derfor et lite VA-teknisk fagmiljø å støtte seg til.
Staten tok tak i utfordringene og utviklet programmer for å styrke fagmiljøene, blant annet gjennom diverse utvalg i regi av NTNF. Statens forurensningstilsyn (SFT) så en periode behov for å utarbeid hjelpemidler for kommunene i form av veiledninger, etablere opplæringssystemer (10-ukerskurset, ADK-opplæringen) mm.
Dette var oppgaver som naturlig burde høre hjemme i en VA-verksforening. Da NORVAR ble etablert, ønsket SFT å overføre den virksomheten som naturlig hørte hjemme i en brukerorganisasjon til NORVAR og ga økonomisk støtte til dette i en overgangsperiode. På den måten fikk vi midler til å gjennomføre en rekke viktige prosjekter, som også var prioritert av SFT. Dette gjorde det mulig å bygge opp organisasjonen raskt.
Oppgaver de første årene
Handlingsplanene de første årene inneholdt omtrent de samme virksomhetsområdene som Norsk Vann har i dag. Men vi hadde mindre ressurser blant annet til interesse- arbeid. Likevel er jeg overbevist om at den SFT-finansierte prosjektvirksomheten ga oss god mulighet til faglig påvirkning.
En omfattende faggruppevirksomhet med mange fagtreff den første tiden ga mulighet til erfaringsutveksling, nettverksbygging og kompetanseutvikling.
På det meste hadde vi 6 faggrupper med ca. 400 medlemmer. Mange kommuner var med i flere faggrupper. Prosjekter ble gjennomført som spleiselag helt til vi fikk utviklet dagens system for prosjekt- finansiering, fra 2004.
Anerkjennelse og respekt
-Da jeg fylte 60 år i 2003, valgte jeg å gå av som direktør for å overlate roret til yngre krefter. Jeg fortsatte imidlertid som spesialrådgiver i organisasjonen. Når jeg ser tilbake på de første årene, er det flere resultater som peker seg ut som særlig viktige.
NORVAR etablerte seg raskt som en anerkjent og respektert aktør i VA-sektoren. Den økonomiske støtten fra SFT ga oss mulighet til å bygge opp en høy aktivitet fra starten av, og vi lyktes tidlig med å rekruttere dyktige medarbeidere til sekretariatet.
Et annet viktig gjennombrudd var at kommunene fra 1992 kunne bli medlemmer. Dette bidro til sterk vekst i organisasjonen. Ved oppstarten i 1986 hadde NORVAR seks medlemmer, mens medlemsmassen hadde vokst til 153 da jeg gikk av som direktør i 2003. I tillegg hadde vi da 157 driftsassistansekommuner og 106 assosierte medlemmer.
Vi la også stor vekt på kompetanseutvikling. Etter at de statlige kompetanseforskriftene ble opphevet i 1999, utviklet NORVAR egne opplæringssystemer som overtok rollen til de tidligere opplæringstilbudene fra SFT. Samtidig etablerte vi et system for prosjektfinansiering som har vist seg robust og som fortsatt er i bruk i dag.
Gode råd
Jeg har med glede fulgt med i den positive utviklingen i Norsk Vann og arbeidet til de mange dyktige medarbeiderne. Jeg håper Norsk Vann kan jobbe videre som nå.
Men det er viktig å sikre at man har folk med VA-kompetanse i sekretariatet også i fortsettelsen. Videre er det viktig å ha tett kontakt med flinke fagfolk hos medlemmene.
Norsk Vann har utviklet gode hjelpemidler for medlemmene. Utfordringen er etter min mening mottaksapparatet i de mindre kommunene. Der er VA en deltidsbeskjeftigelse for folk som også har mange andre viktige oppgaver. De har derfor ikke kapasitet til å utnytte de gode hjelpemidlene eller lese aktuelle rapporter.
Norsk Vann bør derfor arbeide for å få systemer eller samarbeidsformer der flere ute hos medlemmene kan jobbe med VA på heltid og gjerne i samarbeid med flere. Det vil kunne gi sektoren et løft.
Lykke til med det videre arbeidet!
Svein Erik Moen
Kontaktperson:
Frode Skår, Kommunikasjonsleder
M: +47 991 27 175
