To år etter at hun fikk brystkreft, hovnet Britts høyre arm opp til det dobbelte. Lymfødemet blir hun aldri kvitt, men det kan holdes i sjakk med ulike former for behandling.
– Om du har overlevd brystkreft og er redd for å få dette etterpå, skal du vite at det går an å leve et veldig fint liv med lymfødem. Men det er noe styr, noe du alltid må ta hensyn til og som i alle fall jeg kjenner på en del usikkerhet rundt. Jeg er jo redd for å gjøre hevelsene verre.
BRITT GUNHILD IVERSEN
- Helse Hatt brystkreft
- Familie Mann og to voksne barn
- Jobb Leder HMSK i Avfall Sør
- Hobby Håndarbeid
Det sier Britt Gunhild Iversen. Hun er 56 år og fra Kristiansand, hvor hun jobber som avdelingsleder i en stor bedrift. På fritiden strikker, syr og broderer hun, trener litt og lever akkurat slik hun ønsker.
– Jeg har nok vært heldig, som har fått dette ganske moderat. Men det er et tankekors, at da jeg begynte på kreftbehandlingen, følte jeg meg frisk og hadde egentlig ingen plager. Og at det samme som skal gjøre oss friske, ødelegger noe som vi må leve med resten av livet, sier hun.
I en halvtime hver kveld sitter Britt med armen inne i en pulsator, som stimulerer lymfedrenasje i det skadde området.
Klump i brystet
Sent på høsten i 2017, da tobarnsmoren var 48 år, kjente hun en kul i det høyre brystet.
– Det er jo sånt du vet at du bør sjekke, så jeg ba legen om å ta en titt. Han trodde ikke det var noe farlig, men henviste meg for sikkerhets skyld til mammografi.
Screeningen viste, slik legen hadde regnet med, en liten og helt ufarlig fettkul. Men den avdekket også noe annet, som gjemte seg bak brystvorten.
– Jeg hadde lagt merke til at brystvorten hadde forandret seg litt. Ikke noe dramatisk, men jeg syntes den var litt rar. Og det er flaut å si det, men det hadde aldri slått meg at det kunne være noe sykdomstegn, forteller Britt.
På sykehuset i Kristiansand ringte imidlertid varselbjellene. Allerede samme dag ble det foretatt ultralyd og biopsi, som påviste en ondartet svulst på 6,5 cm.
– Det var et sjokk. Jeg var jo frisk og skulle bare sjekke en liten kul. Plutselig var jeg kreftsyk med en usikker prognose, sier Britt.
På vei hjem fra sykehuset kjøpte hun symaskinen med overlock-funksjon som hadde stått på ønskelista lenge.
Høyrearmen til Britt er mye tykkere enn den venstre. Hun holder lymfødemet i sjakk med kompresjonsstrømpe, lymfedrenasje og trening.
Tilbake til normalen
Fire uker senere fikk hun første cellegiftbehandling ved Radiumhospitalet. I mai, to dager før siste kur, ble minstemann konfirmert. Britt, uten et hårstrå, måtte få hjelp av ei venninne for å få på seg bunaden, men reiste seg opp og holdt tale til sønnen. Ti dager senere ble hun innlagt med infeksjon i lungene.
– Hele 2018 ble noe vi bare måtte komme oss gjennom. Heldigvis klarte barna å stole på meg da jeg sa at jeg skulle bli kvitt kreften, forteller hun.
Lymfødem etter brystkreft
- Lymfødem er en vedvarende hevelse som oppstår når lymfesystemet er skadet. Etter brystkreftoperasjon rammes oftest armen på operert side.
- Lymfødem er ikke farlig, men kan gi smerter, tyngde og stramhet, og medfører nedsatt immunforsvar og økt risiko for infeksjoner i området.
- Tilstanden har ingen kur, men kan behandles med lymfedrenasje, pulsator og kompresjon, som dagstrømpe og nattstrømpe.
Og det ble hun. Tidlig på sommeren fikk Britt operert bort alle lymfekjertlene under høyre arm, og i august startet hun på strålebehandling i Kristiansand. Ti måneder etter diagnosen var hun kreftfri og tilbake på jobb.
– For meg var det utrolig viktig å komme tilbake i arbeid og til livet jeg hadde før jeg ble syk. Jeg begynte forsiktig i 20 prosent, og økte gradvis til full stilling det neste året. Jeg var livredd for fatigue, forklarer Britt.
Det har hun sluppet. Men før jul 2019, to år etter at kreften ble oppdaget, var hun på julebord. Hun storkoste seg og tilbrakte mesteparten av kvelden på dansegulvet.
Neste morgen våknet hun opp med en høyrearm som var dobbelt så tykk som den venstre.
– Jeg hadde lest om risikoen for lymfødem etter operasjonen. Da jeg så den hovne armen, skjønte jeg umiddelbart hva det var, og at det ikke kom til å gå bort igjen, sier hun.
Les også: Fikk nevropati etter cellegift
Synkende tendens
Forekomsten av lymfødem hos brystkreftpasienter har gått drastisk ned etter at man rundt år 2000 innførte vaktpostlymfeknuteoperasjon som standardprosedyre.
Ved bare å fjerne den første lymfeknuten som drenerer lymfe fra svulsten, og sjekke denne for spredning, erstattet man i mange tilfeller det som tidligere hadde vært praksis, rutinemessig fjerning av alle lymfeknuter i armhulen.
Da jeg så den hovne armen, skjønte jeg umiddelbart hva det var, og at det ikke kom til å gå bort igjen.
Mens risikoen for lymfødem ved en slik vaktpostlymfeknuteoperasjon er omtrent fem prosent, ligger den på mellom 15–20 prosent etter full fjerning.
– Lymfesystemet er kroppens rensesystem og en viktig del av immunforsvaret vårt, forteller Marit Smeland (bildet). Hun er fysioterapeut og lymfødemterapeut med praksis i Lillesand.
– Lymfeknutene fungerer som rensestasjoner for væske og avfallsstoffer som siver ut i vevet. Derfra sendes avfallsstoffene videre til nyrene og gjøres om til urin. Når man opererer bort lymfeknuter, mister systemet mye av kapasiteten. Det klarer ikke lenger å drenere unna væsken, som hoper seg opp i vevet og danner den hevelsen vi kaller lymfødem.
– Dessverre er det umulig å vite hvem som kommer til å rammes etter en operasjon. Og man kan heller aldri føle seg trygg, selv ikke etter mange år. Lymfesystemet har nemlig en fantastisk evne til å kompensere. Det fortsetter tilsynelatende som før, helt til belastningen blir for stor. Mange opplever at ødemet begynner som en hevelse som forsvinner over natta, forklarer terapeuten.
Ikke sjelden viser tilstanden seg i forbindelse med aktivitet. Når kroppen er i bevegelse, øker væskeproduksjonen i vevet, og det blir vanskeligere for lymfesystemet å holde tritt.
– Når jeg først skulle få dette, var det litt hyggelig at det kom av dans. Jeg vet om ei som fikk det av å snekre terrasse. Da var jeg heldigere, sier Britt og ler.
– Jeg må bruke energien på det jeg kan gjøre noe med, sier Britt Gunhild Iversen, som lever et aktivt liv med lymfødem.
Livslang egenbehandling
Det finnes ikke noe nasjonalt register, men klinisk forskning anslår at rundt én av fem norske kvinner som behandles for brystkreft, utvikler lymfødem. I de aller fleste tilfellene er tilstanden kronisk.
– Jeg må leve med dette resten av livet. Men det kan holdes i sjakk med ulike former for behandling, sier Britt.
Slik forebygger du infeksjoner
- Bruk hansker ved hagearbeid for å unngå sår og stikk
- Rens sår med én gang
- Hold huden ren og tørr
- Smør med fuktighetskrem daglig
- Beskytt deg mot sol og varme
For hennes del betyr det regelmessig fysioterapi og betydelig egeninnsats.
– I flere år gikk jeg til lymfedrenasje hos fysioterapeut hver uke. Nå går jeg hver tredje uke, men sitter med en pulsator på armen en halvtime hver kveld.
Apparatet presser væsken ut av vevet og inn i lymfebanene. I motsetning til blodomløpet, som drives av hjertet, har nemlig ikke lymfesystemet noen egen pumpe. Det er helt avhengig av musklene våre, eller massasje og trykk.
Les også: – Du kan se det på meg når hetetoktene treffer
Nødvendig kompresjon
I tillegg bruker Britt støttebandasje, en såkalt kompresjonshylse, som hun må ha på seg hver eneste dag. Ettersom hennes ødem går helt ut i knokene, må denne dekke hele armen fra overgangen ved skulderen og ned til knokene.
– Det er varmt og stramt, så jeg pleier å ta den av når jeg kommer hjem fra jobb og spiser middag. Og noen ganger hvis jeg skal pynte meg litt. Men jeg tør aldri ha den av for lenge, i frykt for at hevelsen skal forverres, sier Britt.
Et lite stikk fra en rosebusk er nok for at det kan sette seg en betennelse.
– Helt etter boka, mener lymfødemterapeut Marit Smeland.
– Det finnes dessverre ingen quick fix mot lymfødem. Dette er noe du må stelle pent med, hele livet. Heldigvis klarer vi å hjelpe kroppen ved å jobbe sammen med den, men det går ikke uten kompresjon. Siden huden er så tøyelig, vil den bare gi etter, om ikke det er noe som stopper hevelsen utenfra. Derfor er støttebandasjer nødvendig. Det har skjedd en enorm utvikling de siste årene, og nå finnes det et stort utvalg både dag- og nattstrømper med gradert kompresjon, som både er behagelige og veldig gode, forteller hun.
– I tillegg er det mye å vinne på å være i aktivitet. Når du trener, blir musklene en pumpe som er med på å hjelpe sirkulasjonen, forklarer fysioterapeuten.
Tips!
- Lymfedrenasje for hele kroppen på ti minutter: Se treningsvideo fra fysioterapeut
Britt deltar i gruppetrening sammen med en fysioterapeut en gang i uka, går turer og benytter seg i tillegg av den lokale brystkreftforeningens tilbud om bevegelse i basseng.
– Vi får beskjed om å bruke armen som normalt, men også at vi må være litt ekstra forsiktige. For eksempel har vi økt risiko for infeksjoner i armen, og selv et lite stikk fra en rosebusk er nok for at det kan sette seg en betennelse. Det er litt skummelt, litt plunder og heft, og en evig påminnelse om at ting ikke er som det var, sier Britt.
Tekst: Heidi Løland-Andersen
Kontaktperson:
Solveig Brekke Weltzien, Kommunikasjonsansvarlig
M: +47 990 23 037
E: solveig@brystkreftforeningen.no
