Frykt for tilbakefall er en svært vanlig seneffekt. Kroppslige plager kan for mange fungere som en kreftpåminner, som trigger bekymring og uro.
Hva vil det si å ha frykt for tilbakefall?
– Det er frykt for at kreftsykdommen skal komme tilbake, eller at sykdommen skal forverres. Typiske tegn er bekymring og indre uro, og en del får kroppslige tegn som økt puls, hjertebank, kvalme og svimmelhet.
Eksperten
Linn Viktil er psykologspesialist ved Kreftklinikken på OUS.
Hvor vanlig er denne seneffekten?
– Det er en av de vanligste problemstillingene. Cirka 60 prosent forteller om frykt for tilbakefall. 19 prosent har såpass høy frykt at de har behov for hjelp til å håndtere det. Mange kan begynne å kjenne på frykt for tilbakefall etter at primærbehandling er avsluttet og man skal til de første kontrollene.
Forebygge frykt for tilbakefall
Hvilke grep kan pasienten ta for å forebygge at frykten blir problematisk?
– Du kan akseptere egne tanker og følelser og vite at bekymringer og uro er vanlig og naturlig etter gjennomgått behandling. Det er typisk at bekymringen trigges av ulike kreft-påminnere, som kontroller, symptomer eller avisoverskrifter. Vit at du kan ta tiden til hjelp, og at uroen gradvis vil reduseres hos de fleste. Det å søke støtte i nettverk og trygge relasjoner og å snakke om hvordan du har det, er anbefalt.
Hvilke grep kan helsetjenesten ta for å forebygge frykten?
– Det er viktig at helsepersonell vet om og kan informere om at disse reaksjonene er vanlige, og at frykten ikke behøver å ha noen sammenheng med prognose. Vi vet fra forskning at det ikke er noen sammenheng mellom grad av frykt og prognose. Helsepersonell bør forsøke å skape oversikt og trygghet, blant annet ved å gi tydelig og konkret informasjon om oppfølging etter avsluttet primærbehandling. Dette kan gjelde informasjon om egenundersøkelse, hvordan du kan forholde deg til eventuelle symptomer, kontroller og utredningsprosedyrer.
Hvem plages mye av frykt for tilbakefall?
– Forskningen viser at det er særlig unge pasienter, kvinner, og pasienter med mange fysiske symptomer og plager etter behandling, som er mest utsatt. Symptomer i kropp kan være en kreftpåminner. Hos de som har mange symptomer, kan dette trigge bekymring og uro hver gang du blir minnet om det.
Litteraturen peker også på at lav torelanse for usikkerhet, kan øke risiko for å bli plaget av frykt for tilbakefall. Hvis man liker å ha oversikt, kontroll og forutsigbarhet, kan det være mer krevende å tåle usikkerhet etter kreft.
I klinikk ser vi at de som har hatt krevende diagnostiserings- og utredningsforløp, også kan være mer utsatt for å streve med frykten. Da kan tilliten være svekket, både til helsepersonell, til egen kropp, og utredningsprosedyrer.
Har du noen råd som kan hjelpe mot tilbakefallsangst?
Hvis det har blitt omfattende og er plagsomt på daglig basis, så går det ikke nødvendigvis over av seg selv med tiden. Da kan det være lurt å jobbe aktivt med å håndtere det, og det kan også være aktuelt å oppsøke hjelp for dette.
Det kan hjelpe å bli bevisst på hva man tenker, føler og gjør og forsøke å gå ut av autopilot. Ved all angst er det vanlig å finne strategier som demper angsten på kort sikt, men forsterker den på lang sikt. Typiske strategier ved tilbakefallsangst kan være hyppig selvsjekk av kroppen og at man oppsøker mye ytre beroligelse. Kanskje spør man ofte partner: tror du dette symptomet er farlig?
Råd som kan hjelpe mot tilbakefallsangst
- Bli klar over hvilke strategier du bruker for å dempe angsten, og jobb med å begrense disse. Det innebærer å trene opp evnen til å tåle usikkerhet og vanskelige følelser. At du kan være litt i de vanskelige følelsene istedenfor å endre eller dempe dem, så de ikke blir så farlige og truende. Det kan også være fint å legge ekstra godt merke til øyeblikk og situasjoner som oppleves rolige, gode, nøytrale eller trygge.
- Lag rammer for bekymringen og avgrens den. Du kan øve på å styre oppmerksomheten gjennom for eksempel regelmessig mindfulness.
- Lag en konkret plan for symptomhåndtering sammen med legen din, og hold deg til planen: Planen kan inneholde hva du skal følge med på i kroppen, hvor ofte samt hvordan du skal forholde deg til uro og bekymring når det dukker opp. Du kan lage planen med fastlegen eller onkologen. Dette kan bidra til å skape forutsigbarhet og oversikt og et fokus på noe du kan ta kontroll på.
- Forsøk å møte deg selv med omsorg og forståelse og sett ord på egne utfordringer i trygge relasjoner, for å få støtte og omsorg fra andre.
- Jobb med verdier: Dette er et alternativt fokus til bekymring. Hva vil du ha mer av? Hva er viktig for deg i livet her og nå? Det er om å gjøre å ikke bruke masse energi på å aktivt få vekk angsten. La det være og fokuser heller på et alternativ.
Kontaktperson:
Solveig Brekke Weltzien, Kommunikasjonsansvarlig
M: +47 990 23 037
E: solveig@brystkreftforeningen.no
