En oktoberdag i 2022 oppdaget Hilde Rygh Hjorthen fra Vinterbro at kulen hun hadde kjent i brystet det siste halve året, hadde blitt tydeligere. Det var som om hun «oppdaget den på ny». Var det en kul, eller var det kjertelvev?
– Kuler kan jo komme og gå litt i syklus. Og så gikk den vel i glemmeboka. Jeg fikk mannen min, som også er lege, til å kjenne, og vi ble enige om at kulen burde sjekkes ut, sier 51-åringen, som jobber som fastlege i Ski.
Som lege vet hun at det kan være greit å se an litt, for kuler kan jo forsvinne. Men når kulen består, bør det sjekkes ut.
– Kulen var ikke endret i størrelse eller form. Den ble værende og da måtte den sjekkes, sier Hilde, mens hun holder godt rundt kaffekoppen.
Hun sitter i sofaen i den lyse, hyggelige eneboligen. Det er fyr i peisen, blomster på bordet og strikketøyet ligger framme. Katten Morty lusker rundt, før han tar turen ut i hagen.
Det rosa sjalet var en del av en «bli frisk-kurv» fra Hildes venninne. Her var det både strikketøy, ukeblad og en twistpose.
Skjønte at det var kreft
Siden det var høstferie, ville ikke Hilde belemre kollegaene med å få henvisning til spesialist, så hun henviste seg selv til pakkeforløp for brystkreft, som innebærer mammografi, ultralyd og nålebiopsi. Hilde fikk time til mammografi, og da hun møtte opp, hadde hun en sterk mistanke om at det var brystkreft.
– Den hadde jo vært der så lenge, så jeg var innstilt på beskjeden jeg kom til å få, sier hun.
Heller ikke radiologen klarte å kjenne den med én gang, men ultralyden viste funn, og Hilde så på radiologens ansiktsuttrykk at det ikke var gode nyheter. Hun var temmelig sikker på at det var en ondartet kul. Hilde fikk vite at hun hadde HER2-positiv brystkreft, som var hundre prosent østrogen- og progesteronsensitiv.
Hilde Rygh Hjorthen (51) 
- Familie: Gift med Kjetil, sammen har de tre barn
- Studie: Medisin
- Arbeid: Har siden 2007 jobbet som fastlege og daglig leder på Storsenteret legekontor i Ski.
- Fikk påvist HER2-positiv brystkreft i oktober 2022. Er i dag kreftfri.
– Jeg er egentlig en rolig type, men den første uken var en liten berg- og dalbane i følelser og tanker. Jeg ble likevel aldri veldig redd. Vi fortalte det til våre tre barn med én Foto: Privat 4 gang. Jeg tenkte at de ikke skulle lure på noe om vi oppførte oss annerledes, forteller hun.
Operasjon og stråling
Hilde ble operert 4. november. Siden hun har hormonsensitiv kreft, fikk hun også tamoksifen.Hun tok en prosigna test, som er en gentest som brukes for å avgjøre om brystkreftpasienter behøver tilleggsbehandling av cellegift. Hun slapp cellegift, og etter forholdenee føler hun seg heldig som har hatt lite bivirkninger av behandlingen.
– Formen har stort sett vært grei. Jeg ble operert på en fredag og jeg var på jobb igjen onsdag uken etter. Jeg er ikke så glad i å være borte fra jobb, så jeg var heldig sånn sett.
Hilde jobber som fastlege og jobber gjerne hjemme på kveldene. Hun er glad i å jobbe og får energi av å være i aktivitet.
Tilbake i jobb
I januar startet Hilde med fem ukers strålebehandling. Hun prøvde å gjøre det beste ut av det. Hun sto opp tidlig om morgenen og trente styrke, før hun spiste frokost og dro til sykehuset.
– Jeg koste meg med kaffe, Twist og et Flax-lodd da første runde var overstått, sier hun og smiler.
Les også: Tilbake i full jobb etter gradvis opptrapping
Hilde var hundre prosent sykemeldt de tre første ukene med stråle behandling, og så jobbet hun femti prosent resten av perioden.
– Jeg er full av arbeidslyst, så det var helt supert for meg å komme raskt tilbake i jobb, forteller hun.
Den 15 år gamle katten Morty har vært kjærkommen trøst for Hilde i en periode med kreftbehandling. Han er en selvstendig katt, som egentlig ikke har tid til kos med matmor.
Åpenhet var viktig
51-åringen var åpen med kollegene sine etter at hun hadde fått diagnosen, mens pasientene var hun delvis åpen med.
– De skal få komme til meg med sitt og ikke bekymre seg eller belemres med mitt, men der det passet, så var og er jeg åpen. Jeg kjenner at jeg kan bruke min erfaring i møte med pasientene. Nå forstår jeg jo hvordan det oppleves å ha en alvorlig sykdom.
Om Hilde
- Hva gjør deg glad? Å være i naturen og i aktivitet. En god klem. Smil og latter smitter. Å være med familie og venner.
- Hva må du ha med i tur sekken? Kakao, matpakke og kvikklunsj, ulltrøye, votter, fleece og gnagsårplaster.
- Hvordan beholder du roen? Trening, gode samtaler, strikking, turer i skogen og på fjellet, rutiner.
- Hva er det beste rådet du har fått? Stol på at du er god nok.
For Hilde var det en gave å kunne gå på jobb, ha rutiner og ikke la dagen flyte, utføre konkrete oppgaver, møte kolleger og bety noe for andre.
– Å hjelpe andre gjør meg godt. Jeg er heldig som har fått erfare at det går an å være i jobb, også etter kreftsykdom. Det er godt å delta i samfunnet og føle at jeg har betydning for andre. Jeg tenker at rutiner, kolleger og meningsfulle oppgaver er viktig for alle også for å bli frisk, når man klarer og har mulighet til det.
Hilde er opptatt av at vi alle har et valg om hvordan vi kan takle det når sykdom rammer.
– Vi kan selvsagt ikke styre det som rammer oss, men vi kan velge hvordan vi tar det. Jeg prøver å fortelle pasientene mine at de alltid har et valg om hvor fokuset skal ligge, forteller hun.
Lov å synes synd på seg selv
Samtidig mener hun det er viktig å ta følelsene på alvor. Det er lov å synes synd på seg selv i en periode.
– Men prøv å ikke la perioden bli for lang. Ta et aktivt valg for å snu det, råder hun.
Hilde er gift med Kjetil, og sammen har de barna Oda (23), Christian (21) og Tobias (18). Aktivitet og trening gir Hilde både glede og ro i hverdagen.
Hilde var veldig glad for å slippe cellegift. Stort sett har hun hatt det greit etter behandlingen, men tamoksifen ga noen bivirkninger. Hun fikk betennelse i ledd og kramper i musklene. Den senskaden som imidlertid har plaget henne mest, er stråleskaden i ribbeinet. Det endte med at hun brakk ribbeinet da hun skulle løfte en koffert. I etterkant har det vært flere brudd samme sted, noe som er frustrerende for Hilde, som glad i fysisk aktivitet.
– Det er smertefullt, og jeg får ikke gjort de tingene jeg vil. Å være i aktivitet er det jeg setter aller mest pris på med livet mitt.
Er kreftfri
I dag er Hilde kreftfri, og hun følges nå årlig med mammografiundersøkelse. Hun har vært i full jobb i over to år. Hun er så aktiv som hun kan, og setter fremdeles pris på reiseopplevelser, god mat og drikke.
– Jeg er opptatt av å beholde roen. Jeg tar én ting av gangen, og holder fokuset på «her og nå». Jeg føler meg heldig, når ting har gått så bra som det har.
Tekst: Marit Aaby Vebenstad Foto: Gry Traaen
Av Solveig Brekke Weltzien
