Brystkreftforeningen mener at Mammografiprogrammet bør utvides, fordi screeningoppdaget brystkreft gir bedre overlevelse og mer skånsom behandling.
Brystkreftforeningen mener det er en bekymringsverdig at Helsedirektoratet ikke anbefaler en utvidelse av Mammografiprogrammet. Her er høringsinnspillene vi har sendt inn:
Vi mener at prioriteringsriteriene ikke er vektet likeverdig i de samlede vurderingene. Ressursbruk framstår som det mest tungtveiende kriteriet, på bekostning av både dokumentert nytte og sykdommens alvorlighet.
Nytteverdi ved utvidelse
Tall fra Nasjonalt kvalitetsregister for brystkreft viser at av screeningoppdaget kreft, er det 71 % av brystkreftpasientene som er i stadium 1. Til sammenligning er det kun 39 % som er i stadium 1 når kreften oppdages klinisk (selvsjekk, legesjekk og så videre). Dette har selvfølgelig noe å si for videre behandling, og dermed kostnader til helsepersonell og medikamenter. Det er billigere å behandle et stadium 1 brystkreft enn stadium 3 brystkreft.
Vi mener også at alvorlighetsprinspipet er for dårlig belyst. Vi mister fortsatt over 600 liv til brystkreft hvert eneste år. Tidlig oppdagelse ved screening gir dokumentert bedre overlevelse, og dette kommer ikke tydelig nok fram i rapporten.
Tidlig oppdagelse ved screening gir dokumentert bedre overlevelse, og dette kommer ikke tydelig nok fram i rapporten.
Behovet for personell er overestimert
Et av argumentene mot å utvide screeningalderen er personellmangel. Brystkreftforeningen mener at personellbehovet skissert i rapporten trolig er overestimert. Dette på bakgrunn av innspill fra FHI som drifter programmet. Hvis vi i tillegg sammenligner ressursbruken i klinisk setting og screening, så er det stor forskjell på hvor effektivt og lite ressurskrevende det er å screene sammenlignet med å undersøke samme kvinnen på et Brystdiagnostisk senter.
På den tiden det tar å ta bilder av og se på ca. 10 kvinner i en screeningsammenheng, får man undersøkt 1 kvinne i klinisk setting (hvor kvinnen selv kommer fordi hun ønsker en mammografi eller har kjent en kul). I tillegg er vi kjent med at veldig mange av kvinnene i gruppene som ønskes utvides, allerede blir undersøkt med mammografi enten offentlig eller privat. Men dette tilbudet avhenger av mange faktorer, som fastlege, tilgang til et Brystdiagnostisk senter, tilgang til privat senter og økonomi. Dette gjenspeiler ikke likhetsprinsippet hvor alle skal ha tilgang til lik helsetjeneste.
Forebyggende tiltak
Mangelen på helsepersonell gjør at forebygging av sykdom, fremfor behandling av sykdom, blir viktig framover. Screening er et forebyggende tiltak.
Vi antar at det også er billigere å sette inn helsepersonell til å utvide screeningprogrammet, enn å sette inn helsepersonell for å behandle flere kvinner med brystkreft i stadium 3 og 4.
Flere kvinner vil oppdage sin brystkreft tidligere gjennom programmet enn ved selvsjekk. Det er både mer kostnadseffektivt å behandle et stadium 1 brystkreft enn stadium 3 brystkreft, og behandlingen blir ofte raskere og mer skånsom. Vi mener videre at det faglige grunnlaget for å ikke anbefale en utvidelse er for dårlig begrunnet, det er kun fokusert på ressursbruk, ikke på kvinnene som skal screenes.
Bedre livskvalitet
Forskning viser at kvinner som får påvist brystkreft gjennom Mammografiprogrammet rapporterer høyere livskvalitet og bedre psykisk helse 3–14 år etter diagnosen, sammenlignet med de som oppdager kreften via symptomer. Screeningoppdaget kreft muliggjør mer skånsom behandling, inkludert flere brystbevarende operasjoner og mindre behov for cellegift, noe som resulterer i færre senskader. Man vil komme raskere tilbake til familien og arbeidslivet, som vil gi økonomisk positive konsekvenser for samfunnet. Det er ikke til å legge skjul på at det er kvinnene som styrer det meste rundt hjem og familie, det går utover så mye mer, når kvinner blir syke.
Brystkreftforeningen stusser også over hvordan Helsedirektoratet har tolket ECIBC (European Commission Initiative on Breast Cancer) sin anbefaling av aldersutvidelse. Selv om de skriver at anbefalingen til utvidelse utover alderen 60-69 er betinget, betyr ikke det at de ikke anbefaler det. De sier tvert i mot at hvis et land har et godt organisert screeningprogram på plass, vil det være fornuftig å utvide aldersgruppene.
I tillegg, når det tydelig fremkommer av kreftstrategien av Norge skal være et foregangsland når det kommer til screening, er det svært underlig at Norge ikke skal gjøre det veldig mange andre europeiske land gjør, nemlig å screene aldersgruppen 45-74 år.
Helsedirektoratet kommer med en mulig anbefaling om å utvide Mammografiprogrammet til å inkludere aldersgruppen 48 og 49 år. Brystkreftforeningen lurer på relevansen til dette spørsmålet, da vi vet at mange kvinner i denne aldersgruppen allerede er i screeningprogrammet. Man kan ikke skille nytten av å screene en 49 åring og en 45 åring. Utvidelse av hele den yngre aldersgruppen er derfor svært viktig.
Mer agressiv brystkreft
Studier viser at brystkreft som oppstår hos kvinner før overgangsalderen ofte har en mer aggressiv kreftsvulst. Det er en høyere forekomst av trippel-negativ brystkreft og HER2-positive svulster, som vokser raskere og har høyere risiko for spredning enn de mer hormonfølsomme typene, som er vanligere hos eldre pasienter. Dette betyr at tiden fra en svulst kan oppdages til den blir klinisk merkbar eller sprer seg, er kortere hos yngre enn hos eldre kvinner.
Fordi sykdomsforløpet er raskere, er gevinsten ved å oppdage svulsten mens den ennå er liten, spesielt stor. Ved å starte screening ved 45 år kan man i større grad fange opp disse svulstene på et stadium der de fortsatt er lokaliserte og mottakelige for kurativ behandling. Tidlig oppdagelse i denne aldersgruppen kan bidra til at færre trenger omfattende cellegiftbehandling eller radikal kirurgi (mastektomi), noe som er spesielt viktig for livskvalitet i en livsfase preget av yrkesliv og omsorg for barn.
Videre mener Brystkreftforeningen at det ikke trenger å være «enten eller», at man enten må fokusere på en forbedring av dagens program eller utvidelse av programmet. Det vil komme endringer i dagens program som følge av utviklingen av bedre KI-systemer, som vil støtte oppunder utviklingen av persontilpasset screening. Dette vil kunne skje parallelt med en utvidelse av programmet.
Hva vil det koste samfunnet å ikke utvide?
Brystkreftforeningen savner en bedre utredning av hva det vil koste samfunnet å ikke utvide aldersgruppene. Brystkrefttilfellene vil fortsatt komme, og gjerne oppdages senere, så det vil også bli en stor kostnad ved å ikke utvide programmet. Dette aspektet er det viktig for beslutningstakerne å kjenne til og tenke over.
I tillegg er vi svært kritiske til det som står skrevet i kapittelet «Rammer og forutsetninger», hvor Helsedirektoratet fremstiller effekten av dagens mammografiprogram som uklar. Dette mener vi er fullstendig feil, misvisende og skadelig for tilliten til dagens program. Det er en tydelig og klar oppfatning blant både nasjonale og internasjonale fagmiljøer at Mammografiprogrammet fungerer og gjør nytten sin ved å legge til rette for tidlig oppdagelse, og redusert dødelighet.
Mer skånsom behandling
Til slutt: Vi mener det er stor diskrepans mellom tallene som bla. presenteres i Oslo Economics’ rapport, og tallene som presenteres av Kreftregisteret. Det er såpass mye usikkerhet rundt estimatene, at vi ønsker at flere kriterier bør trekkes inn før man tar en beslutning. Et slikt kriterium er for eksempel at tidlig oppdagelse redder liv og fører til mindre og mer skånsom behandling, som igjen fører til at kvinnene kommer raskere tilbake til hverdagen og arbeidslivet.
Brystkreftforeningen mener det bør legges mer vekt på det menneskelige aspektet og kvinnene som skal screenes. Brystkreftforeningen har gjennomført en underskriftskampanje som på kort tid samlet inn over 13 000 underskrifter, hvor alle ønsket en aldersutvidelse. FHI har også gjennomført en spørreundersøkelse som viste at blant 3500 kvinner i alderen 45-74 år, var 88 % støttende til utvidelse 70-74 år og 91 % støttende til utvidelse 45-49 år. Dette signaliserer hvor viktig samfunnet mener en utvidelse av programmet er.
Det er dokumentert at mammografiscreening redder liv. Screening oppdager brystkreft på et tidligere tidspunkt, som igjen fører til bedre overlevelse og mer skånsom behandling. Det mener vi er informasjon som bør tydeliggjøres og vektlegges for beslutningstakerne. Vi mener at i en slik rapport kan man ikke bare se på dødelighet, men også livet disse kvinnene skal leve etter sin diagnose.
Screening oppdager brystkreft på et tidligere tidspunkt, som igjen fører til bedre overlevelse og mer skånsom behandling.
Kontaktperson:
Solveig Brekke Weltzien, Kommunikasjonsansvarlig
M: +47 990 23 037
E: solveig@brystkreftforeningen.no
