De siste 10 årene opplever sykehusene våre en kraftig økning i akuttinnleggelser av eldre. I henhold til innhentet informasjon av Senter for klinisk dokumentasjon og evaluering har antall innleggelser av eldre i sykehus økt med 25% de siste 10 årene. Størst har økningen vært i årene etter 2020.
Friskere eldre løser ikke problemet
En uttalelse vi registrerer svært ofte fra våre politikere, er at eldre i fremtiden vil ha flere friske leveår enn før. Oftest kommer uttalelsene i forbindelse ved kommunenes spareplaner. De benyttes som en «trygg» forvissning om at nedlegging av kommunale sykehjemsplasser er forsvarlig. Dette er som kjent en kraftig kortslutning. For den enkelte vil behovet for helsehjelp kun forskyves i tid. En friskere eldrebefolkning vil i beste fall kun forsinke veksten i bruk av akuttinnleggelser.
Hva vi kan forvente
Tid som eventuelt skulle kunne vinnes ved flere friske leveår bør benyttes til forberedelser av våre sykehus for mottak av stadig flere geriatriske pasienter, hevder spesialistene innen fagfeltet.
Nå synes imidlertid tiden å ha løpt ut. Dagens overbelastede sykehus må møte veksten i akuttinnleggelser av eldre med bruk av ganger og kontorer. I beste fall får døgnpasienter ligge på egne rom på natten, men må ut i gangene når dagpasientene skal få sin behandling på dagtid.
Undersøkelsene viser:
- Økningen i antall akuttinnleggelser eldre vil fortsette å øke i årene fremover.
- Forutsatt at dagens innleggelsespraksis videreføres kan antall akuttinnleggelser av pasienter på 75 år og eldre passere 200 000 allerede i 2027 eller 2028.
Dersom det ikke skjer endringer i praksis og organisering av tjenestene, kan årlig antall akuttinnleggelser av eldre i 2040 ha passert 300 000. .. Det viser tall og estimater som Senter for klinisk dokumentasjon og evaluering (SKDE) har utarbeidet og publisert i et notat.
I 2024 gjaldt nesten hver tredje akuttinnleggelse i somatisk spesialisthelsetjeneste pasienter i alderen 75 år og eldre (31,5 %). Det innebærer anvendelse av en vesentlig del av ressursbruken i sykehusene.
De fire vanligste tilstandene som eldre ble innlagt for i 2024 var lungebetennelse, hjertesvikt, hoftebrudd og kols.
Staten må ta mer ansvar!
Tankene om å tenke nytt er og blir for enkle. Sykehusene utskriver pasienter som fortsatt har behov for oppfølging av spesialisthelsetjenester. Kommunene har ansvaret, men ikke økonomi for å møte pasientgrupper med behov for døgnkontinuerlig oppfølging.
Da gjenstår to alternativer; De eldre må fortsatt oppbevares av sykehusene til høy pris for kommunene, eller så må de eldre sendes hjem.
Dette gir en gordisk knute som kun staten faktisk kan skjære igjennom. Senior Norge har ved flere anledninger fremmet krav om styrket kommuneøkonomi ved innspill til Statsbudsjettet. Regjeringen har fulgt opp med noen ekstraoverføringer, men langt fra tilstrekkelig. Senior Norge har også lansert ideene med øremerking av midler til kommunal helse- og omsorg. (Les gjerne vår rapport fra 4. budsjettmøte med regjeringen her)
Politiske retningslinjer og prinsipper om lokal selvbestemmelse er imidlertid så sterk her i Norge at dette lar seg neppe gjennomføre. Da er siste utvei å få på plass en overordnet kontroll av kommunale lovpålagte oppgaver med ROBEK liste, tilsvarende den vi i dag har for økonomisk forvaltning.
Til høsten er Senior Norge på ny i forhandlinger om innspill til Statsbudsjettet for 2027. Urimelighetene som er belyst her blir sentrale i Senior Norges krav og innspill der.
Kravene om en forsvarlig behandling og oppfølging av våre eldre må være ufravikelig – det finnes ikke noe annet alternativ for et velfungerende og bærekraftig velferdssamfunn.
Kilde: Akuttinnleggelser av pasienter 75 år og eldre i sykehus, 2015-2040
Av styreleder Jon Rogstad
