2. juni var representanter fra Samarbeidsforum mot fattigdom i Norge (SF) i møte med arbeids- og inkluderingsminister Tonje Brenna. SF møter i Kontaktuvalget mellom Regjeringen og representanter for sosialt og økonomisk vanskeligstilte tre ganger i året, og dette er en viktig del av vårt politiske arbeid både i SF og i Velferdsalliansen – her har vi muligheten til å ta opp viktige saker direkte med politisk ledelse i arbeids- og inkluderingsdepartementet. Denne gangen var vi også så heldige å få med oss statssekretærene Martin Østtveit-Moe i Kommunal- og distriktsdepartementet og Ellen Rønning-Arnesen i Helse- og omsorgsdepartementet.
Temaene vi løftet denne gang var sosial boligpolitikk, psykisk helse, og økte levekostnader. Spesielt bekymringsverdig er det at selv folk i arbeid nå sliter med å få endene til å møtes. Selv om konsumprisindeksen har roet seg noe den siste tiden, ser det verre ut hvis man ser på enkelte kategorier isolert – matprisene har for eksempel steget med 8,6%. Mellom 2020 og 2023 steg matprisene med 33% for en familie på fire, ifølge SIFO, noe som utgjør 44 000,- i året. De som tidligere har klart seg greit og hatt litt sparepenger til overs, ser når ut til å ha brukt opp dette; vi ser en økning både i forbrukslån og søknader om sosialhjelp. For de som allerede slet før pandemien, er situasjonen nå kritisk. SF mener at situasjonen nå er så alvorlig at det trengs både strakstiltak og varige endringer for å forhindre videre eskalering av mennesker som lever i eller står i fare for å havne i økonomisk utenforskap.
Vi trenger en sosial boligpolitikk nå!
SF mener at tilgang til en god bolig til en overkommelig pris er essensielt for et verdig liv. Det er bra at Regjeringen legger til rette for at flere får muligheten til å kjøpe sin egen bolig, men SF understreker at det er minst like viktig å gjennomføre en politikk som sikrer at de som ikke kan, eller ikke ønsker å eie egen bolig får trygge og rimelige leieboliger. De siste tre årene har leieprisene steget med 20% på landsbasis – 30% i Oslo. Vi er bekrymret for at dette bidrar sterkt til den økende andelen personer som kjenner på økonomiske utfordringer i Norge.
På lang sikt mener SF det riktige er å innføre en ikke-kommersiell utleiesektor med rimelige husleier, beboerdemokrati og langsiktige kontrakter, som blant annet er anbefalt av SINTEF. Et av de viktigste tiltakene for å beskytte leieboere er imidlertid å innføre en ny husleielov som tar leietakeres rettigheter på alvor, og ikke bare utleieres.
Bostøtten er et annet viktig virkemiddel for vanskeligstilte husholdninger, men her er det behov for utvidelse og reform. Boutgiftstaket bør følge utviklingen i markedsleie – noe det ikke gjør i dag. Inntektstaket bør også heves, spesielt med tanke på den kraftige økningen i levekostnader den siste tiden. I dag er det mange som faller utenfor bostøtteordningen, og risikoen for at disse vil ha behov for å benytte seg av andre offentlige ytelser for å kunne klare seg selv er ganske stor.
Viktig påvirkning
Både SF og politisk ledelse opplevde møtet som nyttig. Begge sider var enige i at siden forskning og rapporter ofte kommer på etterskudd, er hyppig dialog med organisasjoner som oss, som er tett på folk som kjenner på sosialt og økonomisk utenforskap, en av få måter å få et reelt her-og-nå-bilde av situasjonen i samfunnet vårt.
Overordnet fikk vi fremmet en rekke viktige poenger, blant annet at:
- det må være mulig å overleve på én inntekt for de som bor alene eller alene med barn
- inntektsgrensene for offentlige støtteordninger må økes i takt med at levekostnadene øker
- vi trenger en sosial boligpolitikk – folk må ha råd til et trygt og godt sted å bo, enten de leier eller eier
- tilbudet til alvorlig psykisk syke må styrkes, ikke kuttes
