Bo hjemme så lenge du vil – og kan – men hva betyr det egentlig?

Hovedretningslinjene for fremtidens helse og omsorgstjenester her i landet er at alle skal bo hjemme så lenge det går. Det stopper jo ikke der. Våre politikere har gjort seg opp en mening om at det er dette de eldre også vil, så med andre ord kan de forsvare at de tilrettelegger for en aldersvennlig politikk – med de konsekvensene det får.

Avviklinger uten fornuft eller logikk

På skrivebordet mitt ligger en utskrift fra kommunens mange fyldige utredninger og saksframlegg. Overskriften lyder; Gjennomføringsplan for avvikling av heldøgns omsorgsplasser – iverksetting av tiltak.

Foruten de eldres angivelige uttalte ønsker om å få bo hjemme, vakler kommunens begrunnelser for beskjæring av dagens institusjonsplasser mellom målsatte tiltak for bærekraftig utvikling, krevende sparemål og ønsket effektivisering. Resultatene av de mange utredningene blir gjerne at kommunens offentlige tilbud ikke vil bli svekket ved beskjæringene, men de blir gitt på en litt annen måte!

På denne måten pakker kommunens sine mange beskjæringer inn i en innbydende språkdrakt. Et godt eksempel på byråkratenes argumentasjon kan være uttalelsen om at – nærliggende kommuner har kortere liggetid ved sine institusjoner. Dette gir oss i denne kommunen “et godt rom” for beskjæring av vår kommunes kapasiteter på heldøgns omsorgsplasser. Med andre ord. Vi eldre må dø raskere når vi først tildeles institusjonsplass!  God og rimelig handlemåte. Avviklingen av heldøgns omsorgsplasser er etter byråkratenes syn dermed fullt ut forsvarlig! Våre politikere i posisjon bifaller som regel resonnementet!

Forebygging må prioriteres!

En viktig forutsetning for omleggingen av våre helse og omsorgstjenester er å få dreiet ressursbruken fra institusjonsopphold til forebygging. Ved forebygging og ved hjelp av “robuste” hjemmetjenester og en velutviklet velferdsteknologi kan vi eldre få bo enda lengre hjermme, hevdes det.  Trist å registrere at en rekke forbyggende tiltak også forsvinner med kommunens avviklingstiltak. Den berømmelige kommunale helse og omsorgstrappen beskrevet og pakket inn mellom hundrevis av sider kommunale utredninger, reduseres fra å være en trapp til å bli en fortauskant! Forberedelsene for de mange kommunale tiltak har tatt lang tid. Utflytting og omplassering av enkelte pasientgrupper skal imidlertid være gjennomført innen påske!

Er det da slik at jeg som gammel vil bli boende hjemme når jeg blir tungt pleietrengende? Det mest nærliggende spørsmålet blir om det eksisterer et godt alternativ? For ofte vil det ikke gjøre det sett på bakgrunn av pågående utvikling og planer. Da kommer redselen for stadig å bli flyttet på, møtet med mange nye fremmed mennesker, egne inngrodde ønsker blant oss eldre om ikke å ligge andre til last. Et historisk resonnement er at du vet hva du har, men ikke hva du får. Alt dette vil sikkert bidra til at jeg med min samtykkekompetanse i behold, kan uttale et sterkt ønske om å få bo hjemme til min død. Tilbake ved min seng hjemme, kan det stå hjelpeløse pårørende mens kommunens økonomiplan har gått i oppfyllelse. Ønsket om å bo hjemme er dermed neppe basert på sunn fornuft. Politikerens selvoppfyllende profeti om våre ønsker har imidlertid gitt resultater de ønsker seg.

Politikere – sett dere inn i hvordan det faktisk er

Jeg oppfordrer derfor dagens politikere til å legge av seg – en gang for alle – bruken av en argumentasjon som forteller at vi eldre gjennomgående ønsker å bli boende hjemme når vi blir gamle og pleietrengende. Den holdningen er nemlig ofte basert på en redsel for hva vi blir gitt når vi forlater et kjent hjem. Jeg kjenner meg jo igjen, jeg ønsker meg i hvert fall ikke til en tilfeldig institusjonsplass langt hjemmefra som forsterker følelsen av at jeg nå må dø…

Senior Norge – vi tenker med hodet og handler med hjertet


Synes du det er viktig at noen jobber for å sikre seniorers rettigheter? Meld deg inn her og støtt vår iherdige innsats! Det er selvsagt også medlemsfordeler å hente.

Kronikk av styreleder Jon Rogstad