Hva slags utstyr kan hjelpe piloter med å overleve alene i ekstrem kulde? I vinter dro militært personell fra fire land til Arktis for å prøve og feile.
En pilot i flydress og hjelm labber gjennom isødet. Han har en oppblåst flåte på slep. Det er 35 kuldegrader og det blåser kraftig. Opplevd temperatur er 47 minusgrader. Hjelpen kan være flere døgn unna. Piloten er ikke kledd for forholdene. Det han gjør de neste minuttene og timene bestemmer om han vil overleve eller fryse i hjel.
Overlevelsespakke under setet
Et flykrasj i Arktis er et worst case-scenario for piloter. Da gjelder det å være best mulig forberedt.
Under pilotsetet i F-35 og andre kampfly er det en pakke. Den skal hjelpe piloten med å overleve når han skyter seg ut. Hva som ligger i setepakken, varierer med type kampfly og fra land til land. I januar var militært personell og forskere fra Norge, Sverige, Finland, New Zealand og Canada på 74 grader nord, nærmere bestemt i Resolute Bay i Canada, for å teste utstyret sitt.
– Målet var å avdekke eventuelle feil og svakheter ved utstyret, og lære av hverandre, forteller FFI-forsker Hilde Teien. Hun forsker på soldaters yteevne, og deltok i eksperimentet sammen med kollega Julie Renberg.
– Både Canada og Finland skal få F-35. De var nysgjerrig på våre løsninger og erfaringer, forteller Teien.
Spiste «termometerpille»
Testene var ingen spøk for dem som deltok. Klokka 12.00 gikk de ut i den iskalde polarnatta. Så skulle de klare seg på best mulig måte alene i inntil 24 timer. Testpersonellet hadde temperaturmålere på fingre og tær. I tillegg hadde de svelget en kjernetemperaturpille, som sendte signaler til måleenhet som forskerne kunne lese av. Pilotene ble hentet inn i varmen hvis kroppstemperaturen ble for lav.
Stor sannsynlighet for å havne i vannet
Problemet med pakken under pilotsetet er plassen. Den er begrenset, for å si det mildt. Vekt er også et tema.
Den norske pakken inneholder blant annet noen klesplagg, ernæring, beskyttelsesduk, et lite liggeunderlag og en oppblåsbar flåte.
– Norske fly befinner seg ofte over hav. Derfor har Luftforsvaret prioritert en slik flåte, forklarer Teien.
Spesialdesignet graveredskap
Rapporten fra forsøkene er ennå ikke ferdig, men Teien forteller at de fikk bekreftet at mye av det norske utstyret fungerer fint. De har notert seg noen forbedringsforslag. Blant annet at setepakken bør ha graveutstyr.
– Hvis piloten skyter seg ut av flyet og lander på is og snø gjelder det å ha muligheten til å grave seg en snøhule, eller skjære ut snøblokker, for å få ly for vinden, forklarer Teien.
Her hadde testpilotene høyst varierende utstyr å jobbe med. Noen brukte kniv. Andre hadde sag. Noen hadde ingenting å grave med, og måtte improvisere. Men snøen på den kanadiske polarøya var kompakt. Det skapte utfordringer.
Den norske testpersonen hadde med seg en prototype på et gravebrett i metall. FFIs eget prototypeverksted jobber nå med å lage en modifisert versjon. Brettet skal få et bedre håndtak og et annet materiale som kan passe i setepakken.
Testene skjedde i regi av International Cooperative Engagement Program for Polar Research (ICE-PPR).
Erfaringene fra de som frivillig labbet rundt i det canadiske isødet kommer snart til nytte i form av både bedre utstyr og mer kunnskap om hva en ufrivillig landing i Arktis betyr.
Foto: Steven Berry / Defence Research and Development Canada
Nedkjøling og gjenoppvarming av hender hos soldater i førstegangstjeneste – analyser av data fra en standardisert kuldeprovokasjonstest
Nina Rones, Hilde Teien, Kristine Gulliksrud, James Mercer, Arne Johan Norheim
Pilotstudie ernæring – test av alternative matprodukter i arktiske feltrasjoner
Rita Tansø, Hilde Kristin Teien, Susanne Glenna, Pål Harald Stenberg
