Norske Kvinners Sanitetsforening, Norsk Folkehjelp og Norges Røde Kors kan hver stille med flere tusen frivillige ved nasjonale kriser. Mange av dem har spesialistkompetanse. En ny FFI-rapport understreker hvor viktig det er at de er nært knyttet til norsk beredskap.
FFI har på oppdrag fra de tre nevnte, pluss DSB og Heimevernet, kartlagt de frivillige beredskapsorganisasjonenes ressurser og rolle. Instituttet har sett på hvordan disse kan sikre sivilbefolkningens behov i hele spekteret av mulige kriser. Rapporten viser at organisasjonene da kan støtte og opprettholde mange viktige samfunnsoppgaver.
Frivillige beredskapsorganisasjoner i fremtidens totalforsvar
Tonje Grunnan, Tord Apalvik, Frida Skjei, Stig Rune Sellevåg
Ulikt fordelt
Rapporten viser at de frivillige ressursene er ulikt fordelt mellom forskjellige regioner i Norge. Derfor er det viktig med oversikt og kontakt.
– Å kjenne til hverandres ressurser og at aktørene har trent sammen er en forutsetning for effektivt samvirke, skriver forskerne bak FFI-rapporten.
Ressurser til rett tid
De legger vekt på at styresmaktene bør se nærmere på hvordan slike frivillige organisasjoner kan inkluderes enda bedre i ulike arenaer. Målet vil være å sikre effektiv ressursbruk til rett tid uansett hva slags krise det dreier seg om.
Tar initiativ
Rapporten sier også at det er grunn til å vente økt frivillig initiativ og innsats dersom en sikkerhetspolitisk krise eller væpnet konflikt skulle ramme Norge.
– Vi bør i Norge planlegge for økt tilslutning av frivillige initiativ, og undersøke hvordan dette skal håndteres innenfor rammene av krigens folkerett, sier rapporten.
Hensyn til særtrekk
Uavhengig av hvordan frivillige de inkluderes i totalberedskapen, sier forskerne at det er nødvendig at Forsvaret tar hensyn til rettslige forpliktelser og de frivillige organisasjonenes uavhengighet, særtrekk og rolle.
Rapporten fra FFI er et viktig bidrag til å styrke totalforsvaret og sikre at Norge er bedre rustet til å håndtere kriser og konflikter.
Av Lars Aarønæs
