Diskriminering kan gjøres bevisst eller ubevisst. I denne artikkelen tar vi for oss begge former, og gir eksempler på ulike måter å diskriminere på som en skal være obs på.
I Etisk handel Norge er et av våre 13 prinsipp Diskriminering som våre medlemmer forplikter seg til å jobbe etter. Vi har basert vårt prinsipp på FN og ILO-konvensjoner om bevisst diskriminering, men det er også viktig å være bevisst den diskrimineringen som kan skje ubevisst.
Ubevisst diskriminering kan hindre samarbeid
Alle har fordommer, vi må bare være klar over det. I arbeid med leverandørkjeden kan vi ta med oss erfaringer og holdninger som kan påvirke relasjoner og samarbeid. Vi møter personer og virksomheter fra andre land, med andre kulturer, normer og etnisiteter. Da kan våre ubevisste holdninger eller fordommer påvirke reaksjoner og beslutninger. I verste fall kan vi diskriminere uten å være klar over det. En konsekvens av ubevisst diskriminering kan være skepsis eller motverge mot å oppgi informasjon, større utfordringer i samarbeidet, eller i verste fall motstand mot å samarbeide i det hele tatt.
Det er viktig at personer og virksomheter er bevisst på disse potensielle utfordringene og er bevisst dette i sin dialog med leverandører. Å skape tillit er en viktig faktor. Konkrete tiltak er å ha en nysgjerrig fremtoning i dialog med ansatte, tilegne seg nok kunnskap om virksomheten eller fabrikken og bruke nøytrale spørreskjema, som oftest er i sosiale revisjoner. Det viktigste er å utforske sine ubevisste fordommer og bli mer bevisst i samarbeid.
Kjenner du til de ulike formene for bevisst diskriminering?
Bevisst diskriminering er en intensjonell handling der noen med vilje forskjellsbehandler andre basert på faktorer som kjønn, etnisitet, religion eller funksjonsevne. Dette kan være en ubeleilig eller urettferdig behandling som er bevisst utført for å gi ufortjent fordeler til én gruppe på bekostning av en annen.
Bevisst diskriminering kommer i mange former. Her presenteres eksempler basert på innholdet i vårt prinsipp.
Kjønnsdiskriminering:
Kjønnsdiskriminering handler om å behandle mennesker ulikt på grunn av kjønn. Dette kan være både formell diskriminering, som er skrevet inn i lover og gir ulike rettigheter til ulike kjønn (for eksempel arveregler), og reell diskriminering, som skjer uavhengig av lover og ofte er basert på tradisjon og vaner. Eksempler:
• Begrenset tilgang til utdanning for jenter.
• Kjønnsbasert vold og ujevne juridiske rettigheter.
• Ulikheter i sysselsettingsmuligheter og lønn.
• Å ikke ansette kvinner basert på graviditet eller at de har barn.
Etnisk og rasebasert diskriminering:
Rasediskriminering er forestillingen om at menneskeheten kan kategoriseres i ulike raser som hver tillegges et sett egenskaper og som rangeres etter verdi. Etnisk diskriminering er basert på andre kjennetegn som nasjonalitet, utseende, kultur eller religion
• Ulik behandling av minoritetsgrupper eller personer med en annen etnisk tilhørighet i ulike livsaspekter, inkludert utdanning, sysselsetting og helsevesen.
• Diskriminering basert på kastesystem eller annen rangering av befolkning
• Systemiske skjevheter som favoriserer visse etniske eller rasemessige grupper.
• Etniske konflikter som fører til fordrivelse og vold.
Sosioøkonomisk diskriminering:
Sosioøkonomisk diskriminering refererer til urettferdig behandling basert på økonomisk status eller sosial bakgrunn. Dette kan omfatte forskjellsbehandling knyttet til inntekt, utdanning, yrke eller andre faktorer som påvirker en persons økonomiske og sosiale posisjon. Eksempler:
• Manglende tilgang til grunnleggende tjenester, som helsevesen og utdanning, for enkeltpersoner i lavere sosioøkonomiske klasser.
• Ujevn fordeling av ressurser, der rikere individer eller samfunn mottar preferansebehandling.
• Diskriminering mot uformelle eller marginaliserte arbeidssektorer
Religiøs diskriminering:
Religiøs diskriminering handler om å behandle mennesker ulikt på grunn av deres religion eller livssyn. Dette kan inkludere situasjoner der noen blir dårlig behandlet på jobb på grunn av sin religion, eller der arbeidsgivere ikke legger til rette for religiøse praksiser som faste eller bruk av religiøse hodeplagg. Eksempler:
• Forfølgelse eller marginalisering av religiøse minoriteter.
• Ulik juridisk behandling basert på religiøs tro.
• Restriksjoner på religiøse praksiser og friheter.
Aldersdiskriminering:
Aldersdiskriminering refererer til urettferdig behandling av en personer basert på alder. Noen eksempler:
• Begrensede muligheter for sysselsetting eller utdanning basert på alder.
• Diskriminering mot yngre eller eldre individer i ulike sosiale sammenheng
• Aldersrelaterte skjevheter som påvirker tilgang til helsetjenester og sosiale tjenester.
• Å nekter en eldre arbeidstaker opplæring i ny teknologi
Seksuell diskriminering
Refererer til urettferdig behandling av en person basert på deres seksuelle orientering, kjønnsidentitet eller kjønnsuttrykk. Eksempler:
• Å nekte noen jobbmuligheter på grunn av deres seksuelle orientering.
• Å mobbe eller trakassere noen basert på deres kjønnsidentitet.
• Å nekte noen like rettigheter eller tilgang til tjenester på grunn av deres kjønnsuttrykk.
• Juridisk og sosial diskriminering mot individer basert på deres seksuelle orientering eller kjønnsidentitet.
• Begrensede juridiske bestemmelser og rettigheter for LHBTQ+ individer.
• Stigmatisering og vold mot LHBTQ+-samfunnet.
Helsediskriminering:
Helsediskriminering refererer til urettferdig behandling av en person basert på faktorer knyttet til helse, for eksempel alder, funksjonsnedsettelse, kjønn, etnisitet eller andre helsemessige forhold. Eksempler:
• Ulik tilgang til helsetjenester basert på sosioøkonomisk status.
• Diskriminering mot personer med visse helseforhold.
• Diskriminering mot personer med nedsatt funksjonsevne:
• Begrenset tilgjengelighet til offentlige rom og tjenester for personer med nedsatt funksjonsevne.
• Stigmatisering og ekskludering fra ordinær utdanning og sysselsettingsmuligheter.
• Manglende tilrettelegging for personer med nedsatt funksjonsevne.
• Begrenset tilgang til essensielle medisiner og behandlinger for visse befolkningsgrupper.
For mer informasjon om arbeid med diskriminering:
Etisk handel Norge sak om Diskriminering
Hvordan jobber vårt medlem Backe med å forebygge diskriminering?
CARE Norge – CARE
Dalit Women – International Dalit Solidarity Network (idsn.org)
