Presset mot sivilsamfunn og menneskerettighetsforkjempere fortsetter å øke i India.
Etter 10 år med forfølgelse og fengsling er professor og menneskerettighetsaktivist G.N Saibaba nå frikjent. Hans kamp for rettighetene til Daliter og Adivasier i India fortsetter.
Gokarakonda Naga Saibaba ble i 2014 arrestert, og i 2017 dømt til livstid i fengsel under Indias antiterrorlov. Tirsdag 5. mars konkluderte Bombay High Court med at anklagene mot Saibaba var ugyldige, og anerkjente at det har skjedd feil i rettsvesenet. Aaker Patel, leder i Amnesty India, sier frikjennelsen av Saibaba viser at “rettferdigheten har seiret over lengre undertrykkelse”.
Professor, aktivist og poet i rullestol
Saibaba er både professor, aktivist og poet. Han lider også av funksjonsnedsettelse forårsaket av en ryggmargsykdom og polio, og sitter derfor i rullestol. Årene i fengsel har i stor grad forverret hans helsetilstand, uten at han har fått den medisinske behandlingen han har rett på. Den situasjonen Saibaba har vært gjennom vitner om de større utfordringene knyttet til politisk aktivisme, akademisk frihet og behandlingen av personer med funksjonsnedsettelser i det indiske rettssystemet.
Saibaba lider av funksjonsnedsettelse forårsaket av en ryggmargsykdom og polio, og sitter derfor i rullestol. Saibaba blei løslatt, 7. mars da dette bildet ble tatt. Foto: Vasantha Kumari
Saibabas kamp for Daliter og Adivasiers rettigheter
Saibabas arbeid har særlig fokusert på å fremme sosial rettferdighet og menneskerettigheter, spesielt i mineralrike områder i sentrale India der Daliter og Adivasier opplever diskriminering og vold fra regjeringen.
I 2014 ble han arrestert med anklager om tilknytning til maoistiske nettverk. Mer spesifikt inneholdt siktelsen ulovlige aktiviteter, sammensvergelse, og å være medlem av en terrorgruppe eller organisasjon.
Bevisene i retten var basert på fotografi, dokumenter og videoer som politiet hevder de fant i Saibabas hjem. Amnesty International mener anklagene mot Saibaba ble fabrikkert, og at rettssaken ikke oppfylte internasjonale standarder for rettferdig rettergang.
Av Miriam Hasan, Studentmedarbeider
