Når du går i butikken før middag og sulten gnager er det ikke alltid lett å velge klimavennlig eller dyrevernvennlig mat. Dyrevernalliansen, som har vært medlem i Etisk handel Norge siden 2017, har utviklet en app som kan hjelpe deg til å velge mer dyrevennlige matvarer.
50.000 nordmenn har lastet ned appen som hjelper deg å finne mer dyrevennlige produkter. Appen Dyrevennlig omfatter også klær, hygiene og kosmetikk. Produktene rangeres i et trafikklyssystem fra grønt til rødt, som forteller deg hvor gode forhold dyrene har hatt.
– Vi merker en økende interesse for mer dyrevennlig mat. Og vi får veldig mye positive tilbakemeldinger på appen, sier Live Kleveland som er utdannet jurist og var med å starte Dyrevernalliansen i 2001.
– Vi vurderer kun dyrevelferd i forhold til standard vitenskapelig kunnskap. Vi måler ikke miljø og klimaavtrykk, sosial bærekraft og ernæringsinnhold. Det faller utenfor dyrevelferd, forteller hun. Vi får spørsmål fra forbrukere som lurer på disse faktorene også, og muligens burde vi gå sammen med flere andre organisasjoner for å lage en totalguide til forbrukerne.
Forbrukermakt påvirker merkevarene
Det er faste givere til Dyrevernalliansen som betaler for satsingen på appen. Det forbrukerne gjør vekker stor interesse hos merkevarene som er avhengig av et godt omdømme for å selge sine produkter.
– Vi erfarer at mange av merkevarene er opptatt av en god «rating» for dyrevelferd. De ønsker å ta en posisjon i forhold til etikk og dyrevelferd. Det er alltid noen verstinger som ikke bryr seg. Men vi er veldig glade for de merkevarene som tar kontakt, slik at vi sammen kan hjelpe flest mulig dyr.
– Mange merkevarer tar kontakt med oss for å høre hva som skal til for å komme på gult eller grønt lys. Det vi liker aller best er å jobbe med merkevarer som har et klart forbedringspotensial, som i dag er på rødt nivå eller på bunnen av gult, men som ønsker å komme seg opp på grønt nivå. Vi bruker aktsomhetsvurderinger som metode for å hjelpe dem videre, og anbefaler dem alltid medlemskap i Etisk handel Norge for at de skal få en enda mer helhetlig tilnærming og hjelp med aktsomhetsvurderinger, sier Live Kleveland.
Små endringer utgjør en forskjell
Stort sett all vegetarmat havner på grønt lys, men man må ikke være vegetarianer for å spise mer dyrevennlig. Rødt er den klart største kategorien. De fleste produkter er røde, derfor er gul kategori viktig. Finner man ikke det man leter etter på grønne varer, så kjøp gult, sier Live Kleveland.
– Gult er veldig mye bedre valg enn rødt og er et viktig signal til merkevaren. Ingen klarer å gjøre alt rett. Man kan begynne med å gjøre noe riktig. Finnes det mer dyrevennlige alternativer til de varene jeg kjøper mest? Slik kan man langsomt og sikkert forbedre sine vaner, sier Kleveland.
Hvordan spise mer dyrevennlig? I Dyrevernaliansens app kan du få tips om både dyrevennlig mat og produkter.
Trafikklys basert på omfattende kriterier
– Hvordan har Dyrevernalliansen kommet fram til hva som hører hjemme i rødt-, gult-, og grønt- trafikklys?
– Dyrevernalliansen har laget en matematisk vektingstabell for hvert dyreslag. Kylling måles for eksempel ut fra 10 ulike faktorer: Rase, plass, tilgang til dagslys, hvileområder, sittepinner osv. Veldig viktige punkter vektes tungt, som for eksempel rase. Mindre viktige punkter vektes med lavere poeng.
– Hva er for eksempel forskjell på økologiske egg som får grønt lys, og ikke-økologiske egg som får rødt?
– Økologisk egg har strenge krav til dyrevelferd. Hønene er frittgående og har tilgang til uteareal. Gjennomgående kan vi si at økologiske varer bidrar til en forbedring for dyrevelferden og ender derfor på gult eller som oftest på grønt lys.
Bedre dyrevelferd koster mer
Å legge om til bedre dyrevelferd betyr i mange tilfeller økte kostnader for bøndene. Det koster å gi dyrene større plass, eller la dem vokse saktere med annen type fôr.
En kyllingtype kan få rødt lys fra Dyrevernalliansen. I et slikt tilfelle vil Dyrevernalliansen anbefale produsenten å gå over til en annen kyllingrase som vokser saktere. En slik omleggingsprosessen må fases inn over flere år. En rase som vokser saktere, kan leve lenger, bli større og må ha mer plass. Å bygge nye kyllinghus er dyrt.
– Kyllinger trenger aktivitet på samme måte som en hund. En kylling må kunne hoppe opp på noe, støvbade og skjule seg, sier Kleveland.
– Ny kunnskap gir nye utfordringer. Det finnes mye mer kunnskap om dyrevelferd nå enn for 20 år siden. Blant annet ser vi at driftsmetoder som ble satset på den gangen, er helt feil for dyrene. Forandring er bra, og innebærer ikke nødvendigvis kritikk av valg som ble tatt for lenge siden. Man visste ikke bedre, men ny kunnskap gjør at det blir feil å forsvare gamle driftsmåter, sier Kleveland
– Norsk kylling tok alle kostnadene for bøndene sine da de bytte av rase. Lønnsomheten er like god i dag, blant annet fordi de forbruker 3 millioner færre kyllinger i året, samtidig som de produserer samme mengde kjøtt. Bedre helse hos avlsdyrene gjør at det dør færre dyr underveis i produksjonen, kyllingene lever lengre, og blir større og mer kjøttfulle.
Svingod jul, før mager sesong
I svineproduksjonen er etterspørslene etter økologisk ribbe så stor før jul at bøndene som satser på økologisk gris ofte ikke klarer å levere nok til butikkene.
– Mange betaler ekstra for en ribbe med grønt lys, men resten av året kjøper forbrukerne stort sett konvensjonelt svin. Dermed blir det svært mye økologisk svinekjøtt fra andre deler av grisen som blir til overs resten av året. Dette gjør at det er svært vanskelig for økologiske svinebønder å vite hvor stor produksjon de skal satse på, sier Kleveland
Dyrevern, nykommer på den politiske dagsorden
Da Dyrevernalliansen ble startet i 2001, var dyrevern et helt ukjent tema i norsk politikk. Ingen politiske partier hadde noen gjennomtenkt dyrevernpolitikk, og dyrevern ble ikke diskutert verken på Stortinget eller i regjeringen. I dag har dyrevelferd en helt annen status, både i opinionen og i politikken. Medieoppslag om lakselus og død fisk i merdene har også satt søkelys på dyrevelferd i sjømatnæringen.
Dyrevernalliansens langvarige og utstrakte samarbeid med næringslivet har bidratt til at over 800 merkevarer og selskaper har tatt dyreetiske hensyn. Det er særlig de store innkjøperne som kan utgjøre en forskjell for å få mer dyrevennlig mat på bordet.
– Store kantiner kan bety utrolig mye gjennom produksjon av dyrevennlig mat. Det kan helt konkret bety at en større andel dyr kan få en bedre hverdag. Det har stor signaleffekt at Oslo- og Bergen kommune kjøper inn mer dyrevennlig mat, forteller Kleveland.
Dyrevelferd som del av vår prinsipperklæring
Som en del av Etisk handel Norges sin prinsipperklæring har dyrevelferd kommet inn og våre 215 medlemmer må stille seg bak prinsipp nr. 13:
13.1. Dyrevelferd skal respekteres. Tiltak bør iverksettes for å minimere negativ påvirkning på produksjonsdyrs og arbeidsdyrs velferd.
13.2. Nasjonal og internasjonal dyrevelferdslovgivning og -reguleringer skal overholdes.
Også Etisk handel Norge sitt motto har fått «dyr» med i teksten: «Sammen om handel som lønner seg for mennesker, dyr, samfunn og miljø».
God dyrevelferd er også bærekraft
– Vi ønsker at medlemmene våre skal ha en risikobasert tilnærming til dårlig dyrevelferd, akkurat som de har til brudd på grunnleggende menneskerettigheter, anstendig arbeid og miljøkrav. Dyrevernalliansen har gode verktøy til virksomheter på dette området, sier Simen Høy Dypvik, seniorrådgiver og leder for dagligvareteamet i Etisk handel Norge. Blant annet har Dyrevernalliansen laget veiledere med anbefalte krav til dyrevelferd for kylling, svinekjøtt, storfekjøtt, meieriprodukter og egg som er nyttige ressurser inn i en risikobasert tilnærming til dyrevelferd.
Næringslivets ansvar for å sikre god dyrevelferd ble også inkludert i de oppdaterte OECD-retningslinjene for flernasjonale selskaper som ble lansert i juni 2023. Retningslinjene angir forventninger til ansvarlig næringsliv for selskaper i OECD-land og ber nå næringslivet om å respektere dyrevelferdsstandarder som er minst på linje med Verdensorganisasjonen for dyrehelses (WOAH) Code of Conduct.
– Dyrevelferd blir i større og større grad ansett som en dimensjon av bærekraftig forretningspraksis og utfordringer i konvensjonelt dyrehold, både i matproduksjon, men også produksjon av ull, dun og lær til klesindustrien må møtes med risikoreduserende tiltak, som sertifiseringer, sier Dypvik.
Simen Høy Dypvik er seniorrådgiver og leder for dagligvareteamet i Etisk handel Norge.
Tips fra Dyrevernalliansen til mer dyrevennlig matinntak:
- Det kan ta tid å endre matvaner, men husk at selv om du bare spiser litt mindre kjøtt, så gjør det en forskjell for kroppen din, dyrene og klimaet. Utslipp fra verdens matproduksjon, spesielt kjøttproduksjonen, er en av årsakene til klimaendringene vi ser nå.
- Om alle hadde spist ett kjøttmåltid mindre i uka, ville det hatt svært mye å si på sikt! Det er en god tanke å ha med seg om du føler at du ikke gjør nok og like gjerne bare kunne spist kjøtt som vanlig. Alle må starte et sted og alle monner drar!
- På Dyrevernalliansens nettsider finner du tips til hvordan du kan gå fram om du ønsker å spise mindre kjøtt. Og hva kan du egentlig erstatte kumelk med? Klikk deg inn for å se!
